Profile
Blog
Photos
Videos
Den transsibirske jernbanen
Setningen "Jeg synes vi klarer oss bra, jeg" skal kanskje ikke brukes for ofte! Skulle nok en gang ta metroen i Moskva men denne gangen klarte t-bane nettet å splitte oss... Dørene gikk igjen så fort, Janne inne og Nina ute og ingen mulighet til å åpne dørene, sånn som i Oslo... Ikke var vi sikre på hvor vi skulle heller så da var det bare å krysse fingrene og håpe at vi kom oss på riktig stasjon, hver for oss, og at neste stasjon var der vi skulle møtes... noe som heldigvis stemte!
Fant frem til riktig togstasjon også, noe som er en bragd siden det er 9 stasjoner i Moskva og 3 ligger på samme plass..
Siden ting var litt uvisst med billetten så var vi spente på hvordan vi skulle innlosjeres... Viste seg at det var sånn vi trodde; en stor vogn med massevis av senger og massevis av slitne russere samt to slitne norske jenter!
Paret ved siden av oss hadde disket opp med et festmåltid... Det stinket mat i hele vogna og hadde de bare hatt et villsvin så hadde det vært reine middelaldermåltidet! Vi spilte litt kort, leste bøker, hørte på musikk så tiden gikk veldig fort. Nina våknet midt på natta av en dame som stirret på henne i en evighet; skremmende!!! Janne våknet først av Mr. russisk turner som svingte seg rundt.. Deretter ble hun holdt våken av to gamle bestemødre som snorka som om deres siste dag hadde kommet...
Vi hadde verdens søteste konduktør(dame) som het Olga, hun passet på oss som om vi skulle vært hennes egne barn. På morgenkvisten stod vi ute og trakk litt frisk luft på en stasjon da en mann på krykker, uten bein, kom bort for å tigge penger.. Han ble fort kjeppjagd bortover perrongen av Olga som ikke ville ha noe av at han plaget oss! Det samme skjedde da politiet på toget viste litt interesse for oss, Olga kjeppjagde dem ut av vogna! Vi tar henne med hjem til morfar!!!
Etter at party-gutta ved siden av oss forlot toget på morgenkvisten ble setene fyllt opp av noen fantastiske russere. Av Viktor ble vi servert noe helt for jævli hjemmebrent!! Luktet mat og smakte døden! Det krevde en god porsjon viljestyrke å svelge dette og når man trodde man var ferdig så kom det en til... Takk gud for Olga som kom reddende til med litt sjokolade som vi kunne svelge ned dritten med... Dette feiret vi med et par øl. Mulig det var metanol, merkes først når vi våkner imorgen!
Ble kjent med Olga og Viktor sine venner som het Galia og Misha... Da vi ankom Ekaterinburg takket vi Olga for alt og ble sendt av gårde med Misha (på Olgas kommando) som gikk ut av toget kun for å vise oss veien til hotellet, før han skulle videre... Der sto også Viktor og var like ivrig med å forklare oss veien!
Det er utrolig hvor langt man kommer med litt velvilje og tålmodighet og noen få ord russisk! Her går det i alt; kroppsspråk, tegnspråk og gud vet hva annet og man sitter faktisk og fører samtaler!
Spiste middag med noen gale russere som prøvde å ta ræva på oss når det kom til regningen, de burde jo ha skjønt at det var et dårlig valg av turister og de sitter nå i politiets varetekt! Den som ler sist ler faen meg best...
Begynte neste dag med en stor utfordring: kjøpe billetter! Fant en ny metode; skrive navn på stasjon og dato ned på et papir på russisk!! Funket fint som faen og har nå billetter til Kazaksthan.
Som alle dager til nå så var også denne dagen veldig spesiel. Som Janne sier:" Jeg kunne bodd i Russland men dette er ikke en av byen jeg ville bodd i!" Dette vet vi om Ekaterinburg: Victor bor her, Tsar familien ble drept her, det er Russlands 5 største by og den er på langt nær så tiltalende som Moskva og St. Petersburg.
Dro til The church of spilled blood. Der ble den siste tsar familien drept i 1918. Det er satt opp en kirke som et minnesmerke og vi var inne i kirken og tente et lys for den drepte tsar familien. Nina ble veldig rørt mens Janne ble veldig opprørt fordi hun fikk stearin på jakken sin.
Etter dette var det liksom ikke stort mer å se så vi fant oss en gatecafè og kjøpte et par øl... Så kom det en liten, eldre dame bort og satte seg ved bordet vårt. Hun kunne ikke engelsk og vi begrenset russisk men samtalen fløt godt! Viser seg at hun heter Klava og har nok vært ganske høyt oppe en gang... Hvis vi forsto henne riktig så har hun jobbet på operaen eller et teater, hun sang flere sanger for oss og sa at uansett hvor langt nede man var så var det viktig å beholde verdigheten og holde hodet hevet! Vi ble så rørt av denne søte damen, ga henne ølen vår, kjøpte te og piroger til henne... Fyllet i pirogene pakket hun ned og skulle ta med seg hjem. Vi dyttet litt penger ned i vesken hennes så hun hadde litt til mat i noen dager fremover. I takk fikk vi to plastikkflasker! Nydelige, nydelige dame! Fortalte henne, på russisk, at vi synes det var hyggelig å ha blitt kjent med henne og hun ble så glad.. "Med meg?" sa hun og smilte stort....
Forlot en mett og lykkelig Klava og dro på "Mammas big house" for å spise. Der var det fantastisk så vi ble der en goooood stund før vi dro til hotellet, fulle og fine.
Ny dag, nye muligheter... Så er nå på samme restaurant og drikker igjen imens vi venter på toget til Kazaksthan som tar 26 timer..
- comments