Omsk/Tomsk

Ishockey; Norge vs. Russland

Sergei hentet oss selvfølgelig for å kjøre oss til stasjonen. Han ville ikke ta betalt, men vi fikk lurt til han noe penger alikevel. Han fulgte oss inn på stasjonen for å passe på at vi kom på riktig tog til Omsk og det klarte vi fint. Han hjalp oss til og med inn på toget og fant frem til plassene våre. Vi utvekslet mail adresser slik at Sergei kunne dra på universitetet for å få noen studenter til å skrive mail for han på engelsk. For som han sier: Sergei jani pani majo internett. Den korte togturen besto mest av søvn og nok en runde passkontroll. Havnet til slutt i dritt byen Omsk. det eneste positive med Omsk er at de har fantastisk kjekke ishockey spillere. Dette fikk vi merke på nært hold når vi skulle ombord på neste tog.

Nok en gang fikk vi ikke plassene som vi ble lovet. Da sier Nina: Det eneste som på noen som helst måte kan kompensere for dette er hvis vi havner ved siden av de to gudommelige ishockeyspillerne. Og det gjorde vi!!! Gratulerer med dagen til oss! Viser seg at de heter Alexander og Oleg og er profesjonelle ishockey spillere i USA.

Vi oppdaget plutselig en fest i røyke bula. Ble selvfølgelig invitert med og spandert på som seg hør og bør på russiske tog. Ble kjent med Nicolai, Misha og Pavel. Nok en gang var det mye armer og bein, for ingen kunne jo engelsk. Innimellom oversatte hockey spillerene som kunne overraskende lite engelsk til å bo i USA. Vi så også en lada i solnedgangen så stemningen ble rikig så romantisk!

Litt om russere på tog:

ALLE snakker med hverandre. Hele tiden! Gamle, unge, kjente, og ukjente. De har med seg kjeler, bøtter og spann med mat og lager store måltider. Med andre ord, de flytter inn. Forfatteren Laurens Van Der Post skriver om russere på tog:

"In Europe and America, people travel in a train fully aware that it belongs either to a state or company and that their ticket grants them only temorary occupation and certain restricted rights. In Russia people just take them over!"

Ryktet sprer seg alltid veldig fort om at det er to turister ombord. Vi er alltid på utstilling, men alle elsker å prate med oss. Og de blir aldri lei selv om vi ikke skjønner noen ting. De ordene som blir mest brukt i de vognene vi befinner oss i er: Norvegia og turist.

Når vi gikk av toget så vi våre ishockey spillere laste verdens største bagger inn i en lada. Morsomt syn, to store russere, to like store bagger, to vanlig bagger og to ishockey køller. Selv tok vi trikkebuss aka truss. Vet ikke helt om det er trikk eller buss. Men vi tok den sammen med en fremmed dame. Hun fikk oss både på og av. Ruslet litt rundt i byen og fikk sett litt av the wooden architecture..