06.30 : Rasle, pludre, le, fnise, snu seg, rasle, pludre, le litt mer og så: WÆÆÆÆHHH!!!!!!! Det høres brutalt ut, men det er så uslåelig å stå opp så tidlig og se dagen gry.

Elliot legger seg på babygymen sin og trer inn i sin egen drømmeverden, som han fint kan gjøre når han blir så daglig tiljublet som han blir. Han er et eneste stort smil her han ligger. Fabian er aktiv med å fly mellom balkongen vår og bestemor og bestefar sin, og opplever også et paradis siden han til enhver tid har 4 lekekamerater + en kosekamerat. Han tar "konkurransen" fra Elliot på en fin måte, de leker veldig fint sammen og kun innimellom reagerer han på en destruktiv måte, da han nok blir litt usikker og sjalu.

Dagen i dag skulle likevel bli Fabians dag, fullt og helt. Vi dro nemlig på ELEFANTSAFARI!!! Carolin og jeg benyttet først anledningen til å "stikke av" litt mens gutta sov ettermiddagsluren sin. Deretter tok vi tuk-tuk til Hua Hin Elephant & Adventure Park, der vi bestilte inngang til elefantshow og også en snasen "trekking"-tur for hele familien. Under elefantshowet ble vi henvist til en tribune og da Fabian så fotballmålene ropte han "Arsenalkamp"! Utfra Arsenals seneste resultater å dømme bommet han ikke helt på kvaliteten på spillet, men disse elefantene kunne så mye mer enn å sparke fotball. De bowlet, malte tegninger og imponerte voldsomt med ekstreme basketball-kvaliteter. Den ene elefanten må ha vært minst 10 meter unna, og snabelen sikkert 5 meter oppi lufta, da den frigjorde ballen med en liten sving og slang dennei en nydelig bue, før den penslet seg inn mot ringen og kjælte med nettmaskene på vei ned mot bakken. På tribunen sto Fabian og pappa stumme av beundring og det var helt på sin plass at Fabian fisket fram en 20 Baht-seddel og slang den oppi elefantens lønnspose, når denne kom veivende inn over publikum, lett dansende fra elefantens snabel.

På dette tidspunktet hadde Elliot vist tegn på både solstikk og søvnbrist, så mamma dro han med inn til den svale entreen der bestemor og bestefar heldigvis hadde dukket opp. De ville gjerne ta vare på Elliot mens Fabian fikk bli med mamma og pappa på elefantryggen. Det var en opplevelse av de sjeldne. Fabian løftet humøret fra lykelig til ekstatisk og satt og kommenterte elefantridningens timelange program på innpust og utpust. Han snakket om skog, om vann, om vov'er og kuer, om varmt og vått , om bestemor og bestefar og ikke minst pratet han fælt om elefantens elendige evne til å finne fram til do når han skulle gjøre sitt fornødne. Det lå etterhvert bæsj i hele løypa, og det fikk da være måte på, mente Fabian. Etter å ha kjempet oss over en dyp vanndam var turen slutt og Fabian løp ned til B&B med tusen ting på hjertet. Det var på sin plass å "roe" ned ved bassenget etter en sånn opplevelse, som helt sikkert vil ta en stund å fordøye. På kvelden la Carolin opp til en øl-test/smaksprøve av asiatisk øl, for å finne ut hva jeg likte best og om det stemte overens med hva jeg selv trodde.