En ny fantastisk dag å stå opp til; kanonvær og en hel, uavbrutt nattesøvn. Elliot våkna klokka 7 og etter litt mat, deiset han ned i babybjørnen og ble med pappa på tidlig lørdagsrusletur mens gatene våknet. Det er lite som slår stemningen i en gate som bader i morgensol mens den låter av knirkende porter som åpnes, bord som skyves på asfalt og kjetting som rasler. Det er lørdag og markedsbodene skal rigges.

Begge gutta har finni rutinene sine etter reisen, så det er enkelt å legge program for dagen. På dagens gjøremålsliste stod det at vi skulle kjøre tuk-tuk til golfbanen etter frokost. Det var noe som spesielt Fabian syntes var moro. Royal Hua Hin Golf Course lå veldig sentralt, rett bak togstasjonen, og jeg kjente abstinensene i det vi svingte inn på parkeringsplassen. Hvilket praktanlegg! Vi gikk litt rundt og spankulerte, Fabian fløy bort til de ballene han så, med en overnervøs mor skrikende etter seg, mens jeg gikk rundt med henda på ryggen og drømte om både birdies og eagles. Vi, eller rettere sagt jeg, la en ny plan og det var at bestemor og bestefar kunne få være barnevakt i morgen, slik at vi unge skandinaver kunne få måle krefter på golfbanen. Vi dro tilbake til hotellet og hotellets pool. Gutta sovna på et blunk og Carolin og jeg skulle sette pasningsrekord i volleyball i bassenget. Vi klarte 13 :( Da ettermiddagen seg på dro Fabian og B&B på stranden for å leke mens Carolin og jeg tok med Elliot på restaurant. Her var den liten jente på 3 år som ble forelska i Elliot og jeg tror kanskje han ble litt forelska i henne og. Elliot er enormt populær her borte og har tatt Thailand med storm. Det er litt uvant for Fabian å måtte dele på oppmerksomheten og noen ganger er det litt tydelig å se at han ikke like situasjonen. DET gjør derimot Elliot. Vi la ungene til vanlig tid og begynte oppladninga til Arsenal-Blackburn som vi dro ut for å se på MaiTai, en fotballbar midt i sentrum. Den kampen kan forbigås i stillhet, men Arsenal misbrukte høyst sannsynlig sjansen til å vinne ligaen med uavgjort.