I dag sov Elliot helt til 8.30 og siden han fungerer som vår vekkerklokke betydde det at vi andre også gjorde det.

Solen lå igjen å lurte bak skyene da vi våknet og det tegnet til å bli en ny, fin dag i Hua Hin.

Etter frokost tok Carolin og jeg en tuk-tuk til golfbanen og løste billett der. Green-feebillett altså. Carolin fikk øye på de spennende golfbilene og kjente umiddelbart en trang til å droppe golfspillingen for heller å sitte bak rattet i denne morsomme doningen. Siden vi også var pålagt å ha en caddy - en hyggelig dame som hadde en helt egen måte å uttale golfuttrykket "dogleg left" på, ble greia at to damer kjørte rundt og bar køller til Herren, som i sin tur svingte de utvalgte golfkøllene på en måte som gjorde at når de traff ballen priste vi oss lykkelige over at vi hadde bil. Og at vi var 3 til å lete. Foruten å sitte på, og å slå et og annet slag, var min eneste oppgave å ta av og på hansken. Men det hjalp ikke stort. 1 par, en haug med elendige putter og to digre svetteringer under armene, ble resultatet av de snaue 3 timene på golfbanen. Men det var fantastisk. Vi hadde et par spilleavbrudd grunnet en påfugl som sto i veien på tee, og senere da en apefamilie kryssa fairway i det jeg skulle til å slå.

Vi returnerte til hotellet til fots, der gutta var nyvåkne da vi kom fram. Etter litt mat og bading tok vi en tuk-tuk til shoppingsenteret Market Village, som fremsto som et veldig moderne senter. Vi tok beina fatt hjem igjen, en utfordring i seg selv da man samtidig må trille en dobbeltvogn på Hua Hins fortau. Gutta krøyp til sengs til vanlig tid og Carolin og jeg bestilte take-away Thaimat fra naborestauranten. De eldste dro på sin egen lille safari, først langs stranden sydover til stedet der kiterne dominerer, så igjennom Marriot-hotellets prakthage, og så hovedveien tilbake til restaurantområdet vi kjenner fra før.