Hooooooi!

Første blogg fra San Diego, på en tur som har bydd på et par utfordringer. Først ble flyet vårt fra London over dammen to timer forsinket fordi en eldre dame følte seg «uvel» rett før take off. Selvfølgelig ventet det gamle krapylet helt til det siste før hun fortalte besetningen om plagene sine, og flyet måtte kjøre tilbake til terminalen for at hun skulle sjekkes av lege. Legen mente hun ikke var frisk nok til å fly. Eneste grunn som kan forsvare at hun ventet så lenge med å tilkalle hjelp er at hun er døende.

Etter laaaaang tid i kø for å slippe forbi US Customs fikk vi bagasjen vår. Alle bortsett fra Marius. Hans bagasje-tag var festet til en annen koffert, utrolig nok, og hele hans garderobe var byttet ut med møkkete klær fra et par som bodde i Texas. Kjedelig for Marius som måtte ut på en tidlig shoppingrunde. Siste nytt i saken er at den rette kofferten er på vei til San Diego i disse timer, og skal bli hentet i morgen.

Problemene på San Diego Airport endte dog ikke der. Prisen vår hjemmeværende medreisende, Haugaas, hadde fått på leibilen var plutselig tredoblet da vi henvendte oss på Hertz' sitt kontor. Slitne etter reisen orket vi ikke å krangle, og utsatte problemet til neste dag. Midt opp i dette fikk vi også et gjensyn med Fredrik, som jeg tror var ganske glad for å se oss. Før vi la oss ble det tid til et par øl og take away-pizza før vi tok kvelden.

I går hadde vi en bil, mens vi var åtte stykker. Bilen kjørte Marius på shopping, og Sindre, Nesje og Fredrik på tenniscourten. Nesje proklamerer seg selv som moralsk vinner av miniturneringen, mens Martin følte selskapet holdt litt for høyt nivå. Vi andre la oss ved hotell-bassenget, og Runar og Fonbæk opparbeidet seg begge en finfin hummer-farge før vi fikset leiebil. Dette ble dobbelt så dyrt som planlagt, men 2000 dollar for tre uker måtte vi rett og slett akseptere.

Etter å plukket opp bilen ble det en liten tur på byen ved Pacific Beach. Runar, som fikk et kjempeløft på selvtilliten etter å ha blitt kalt wrestler av leiebil-dama utfordret en av vaktene på Millers til håndbak. Monsteret han utfordret hadde armer tjukke som palmetrærne som omkranser hotellet vårt. Duellen endte med hjemmeseier for vakten, og Runar måtte dermed utfordre resten av gutta til nye kamper for å gjenopprette den lille æren han han har igjen. Etter dette avsluttet vi kvelden med en taxitur tilbake til hotellet.

Skjønt, avsluttet er kanskje feil ord for Sindre, Marius og undertegnede som ikke var helt klare for senga enda. Spesielt de to førstnevnte ønsket ikke å vente helt til Vegas før de skulle trigge gambling-egenskapene sine, og da en taxisjåfør sa at et kasino var bare 15-20 minutter dro vi på en siste utfart for natten. Taxisjåføren, som i følge seg selv prøvespilte for Borussia Dortmund i 1995 løy selvsagt da han sa kasino lå like i nærheten. En snau time senere befant vi oss i Alpine, litt oppe i fjellene i det sydlige California. Der fantes et indianer-casino. Dessverre kom vi såpass sent at pokerbordene hadde stengt for natten. Dermed ble det blackjack med vekslende hell før en lang taxitur tilbake til San Diego ventet.

Dagen i dag har så langt vært lite spennende. De siste har skaffet seg lokal telefon, og vi fikk også kjøpt en GPS som ikke akkurat har hjulpet Runar fra å kjøre feil i samtlige kryss. Til slutt fant vi også en McDonalds, eksotisk nok, som stilnet litt av hangoveren fra gårsdagens strabaser. Resten av kvelden går med til et par trolldrammer og Taco Tuesday ved Pacific Beach.

Hotellet, Padre Trail Inn, har forøvrig stått til toppkarakterer så langt. Vi hadde ikke de største forventningene, men det har vært bedre enn ventet. Det er rent og fint, og selv om det blir litt trangt med fire stykker på et lite rom har det gått helt greit. Bassenget er også helt kurant, og man kan fint tilbringe et par timer med solslikking på bassengkanten. Eneste minuser er i grunn frokosten, som består av croissanter og smultringer. Dermed har vi fått en lokal kafé som fast frokoststed. Tre dollar for egg, bacon og stekte poteter gir en god start på dagen.

Det var alt for denne gang, Hasta la Vista!

(Bilder kommer når nettet blir en smule mer stabilt)