Lørdag morgen våknet vi etter en hvilekveld i Monterey. Siden vi hadde fått tips om at billetter til Alcatraz burde forhåndsbestilles sjekket vi nettsidene deres. Alt var utsolgt. Første store nedtur for dagen.

Vi kom oss relativt tidlig i bilen opp mot Santa Clara, hvor vi endelig skulle få se litt europeisk fotball - og David Beckham. Var inne på stadion to timer før kamp, og stilte oss ved gjerdet hvor spillerne ble eskortert inn på banen. Ti minutter gikk. Ingen Beckham. En halvtime gikk. Fortsatt ingen Beckham. Til slutt skjønt vi at Becks var skadet. Dagens andre nedtur.

Kampen i seg selv åpnet med et smell, da San Jose Earthquakes hadde hatt to kuler i treverket og ytterliggere tre store sjanser da klokka viste 4.26. Etter dette roet det seg ganske kraftig, frem til Galaxys keeper måtte av banen etter 16 minutter. Reservekeeperen sto for kampens prestasjon, da han etter 43 minutter albuet ned krølltoppen som spilte på topp for hjemmelaget (episoden kan ses her http://www.youtube.com/watch?v=6eKfk1KvY6s). Dermed ble det over en omgang med en utespiller i mål for laget fra englenes by.

Hjemmesupporterne - og oss - gledet seg til andre omgang, men dette ble tidenes antiklimaks. Hjemmelaget forstod aldri at man kunne skyte på motstanderens keeper, og utespilleren ble dermed aldri satt på noen prøver. To minutter før slutt ble han også den største helten, da han reddet en sjanse alene med keeper. Dagens tredje skuffelse.

Siden Santa Clara bare ligger 45 minutter unna San Francisco dro vi inn til neste destinasjon samme kveld. Vi lette litt rundt etter motell, men noen av strøkene så litt tvilsomme ut, og stedene litt i utkanten var opptatt. Vi tenkte derfor at vi kunne dra litt ut av San Fran, finne et godt og trygt sted å sove. Via nettet søkte vi opp et Motel 6 utenfor Oakland Airport. Da vi kom dit skjønte vi at det var neppe her mors beste barn bodde. To sikkerhetsvakter møtte oss før parkering, og resepsjonistene var skilt fra oss med skuddsikkert glass. Klientellet besto av white trash, crackhorer og det som verre var. Her hadde vi virkelig funnet et trygt sted. Når vi først hadde kommet dit sjekket vi så TripAdvisors for deres mening om hotellet. Her er et lite utdrag.

«Let me tell you about the Motel 6 from hell? [...] I should have known better when I went to check in and realized the concierge was standing behind six inches of bullet proof Plexiglas. Hmmmmnnn… «

«WHERE DO I START... THIS WAS THE WORST MOTEL EVER... [...] never stays at the motel 6. they leave the light for hookers.hoes and crack head.s «

En god natts søvn ble erstattet med frykt for at dette skulle bli vår siste natt. Skuffelse nummer fire ble inkassert her.

Søndag våknet vi, fortsatt i live. Spiste frokost på Denny's Dinner. Min oppfatning var at det var verdens verste frokost, og colaen smakte klorvann. Sannsynligvis var dette mitt siste møte med Oakland.

Vi bestemte oss for å finne et turistkontor for å få mest mulig ut av San Fran. I stedet fant vi Gay Pride Parade. Helt greit alternativ i verdens homohovedstad. Det var naturligvis mye rart å se på i en parade som varte i timesvis, og sperret av hele byen. Når vi fikk nok av den gjengen, skulle vi møte de andre ved Golden Gate Bridge. GPS'en hadde selvfølgelig ikke oppfattet at en gjeng frilynte hadde tatt kontroll over byen. Vi fikk derfor fire timer i kø på en strekning som egentlig skulle ta ti minutter. Kjempemoro.

Omsider møtte vi Vegas-gjengen, fikk knipset noen obligatoriske bilder med Golden Gate som bakgrunn, før vi sjekket inn på Parc 55 Hotel, som ligger ved Union Square. Her ble vi innkvartert i 18. etasje, til den nette sum av 660 kroner (to netter). Ålreit for et firestjernes hotell i hjertet av byen.

Det er i overkant av 7 000 hjemløse i San Fran, noe som gjør det til en av de største ansamlingene i USA. Når mørket kommer kan jo dette være litt skummelt, men det er rart hva tre TsingTao (spiste kinesisk) gjør med kroppen. Bar til bar-runden ble mildt sagt en artig opplevelse, etter å ha startet på en irsk pub, for deretter å stikke innom et sted hvor alle danset swing, endte vi opp på homsebar. Åtte nordmenn var høyinteressante for de lokale, og det ble mye prating rundt bordene. Vi fikk spandert en del øl, så skuffelsen var stor da ingen av de fikk med seg en nordmann hjem denne kvelden.

I dag sov vi litt ekstra lenge, før vi nøt en bedre lunch på Fishermans' Wharf, en av turistfellene i byen. Dette viste seg å være et veldig greit sted, og vi slo til på en båttur under Golden Gate og rundt Alcatraz. For 15 dollar var dette en knalltur, selv om vinden i San Fran er utrolig sur - akkurat som hjemme.

Cable Cars hadde en ekstrem lang ventetid, så vi utsatte det til i morgen, før vi spiste middag på litt forskjellige steder. Kvelden avsluttes akkurat nå med pizza på rommet før turen går sørover i morgen.

(Hotellnettet tillater dessverre ikke å laste opp bilder)