Farvel Bali...

Har tatt sin tid mellom hver gang vi har faatt oppdatert i det siste, men denne gangen har vi virkkelig vaert opptatt med oppgaveinnleveringer, casefremforing og eksamensforberedelser. Vi har hatt mye aa gjore, og har nesten ikke sett solen paa en maaned. I tre uker har vi konsentrert oss fullt for skolen, noe som ogsaa har taert paa. Vi er helt utslitte etter sidevis med torrlesing, notatskriving, repetisjoner og lite sovn. Kaffe (ja, vi drikker kaffe; iskaffe vel og merke) og sukker har holdt oss vaakne. Paa slutten av forrige uke var vi saa slitne og trotte at vi skjalv om vi ikke fikk i oss kaffe. Og den fine brunfargen vi fikk paa Gili er historie. Eneste fargen vi har naa er de sorte ringene under oynene.

Men naa er heldigvis alle eksamner over, og alt i alt gikk de fleste greit nok for begge av oss. Spesielt ex faceksamen. Vi har slitet siden vi kom med dette faget, for det er saa tungt og komplisert med mange begreper. Men etter er 7t repetisjonsdag dagen for eksamen, var det som at en propp losnet; vi skjonte ex fac! Og vi var heldige med aa faa oppgave om det vi kunne best, saa vi er fornoyde! Vi har ogsaa hatt muntlig eksamen i tverrkulturell kommunikasjon. Var paa gruppe med ei annen, og hadde et case om Italia. Kjente det er lenge siden vi har fremfort naa, for vi sto begge to og skjalv paa hendene da vi snakket. Notatarket vi hadde i hendene ristet som aspelov, og kan ikke si det hjalp aa holde med begge hender. Da var det saavidt vi kunne lese teksten. Vi var siste gruppe ut, og fikk derfor en strengere dom siden fremforingene har foregaatt over to uker. Det endte med en C. Litt smaaskuffet, men greit nok.

Men vi har rukket litt annet inni mellom all skolearbeidet. For tre uker siden var vi med paa togaparty. Vi kjopte 5m hvitt stoff, sikkerhetsnaaler og en saks. Vi laget kjolen mens vi surret stoffet rundt oss, saa det var ikke en kjole til aa ta av seg mer enn èn gang! Men resultatet ble faktisk ikke saa ille:P Gina kjorte en knekort modell, mens Carina slo til med en lang modell med slep! Fikk bemerkninger paa gaten om hun skulle gifte seg, saa utover kvelden ble visst kjolen laget litt kortere. Den helgen fikk vi ogsaa igjen skredderkjolene vi hadde bestilt, men ikke for etter mye om og men! Vi skulle egentlig hente de paa fredag, men med det storte maalfeilet i manns minne, maate vi dra tomhendte tilbake. Vi kom tilbake dagen etter, men gapet paa ryggen var fremdeles like stort! Dagen etter kom heller skredderene paa doren vaar paa hotellet, og fremdeles maatte de endre litt paa Ginas to kjoler! Og det verste er at vi ikke liker noen av dem! Av tre kjoler som vi bestilte hver er det kun èn vi til nod kan bruke hver!

Helgen for to uker siden rakk vi aa gjore mye. Vi begynte fredagen med utkledningsfest. At vi skulle delta paa den ble litt tatt paa sparket, saa vi hadde litt daarlig tid paa aa finne kostyme. Men vi endte opp med en orginal kreasjon; siameriske tvillinger! Vi har blitt kalt det her nede siden vi er sammen saa og si hele tiden. Med en dose selvironi kjopte vi den storste og styggeste kjolen vi fant, og krabbet inn i den begge to. Vi sminket oss likt, kledde oss likt under saa vi kunne ende som bare tvillinger utover kvelden, hadde like sko og fikset haaret likt. Lignet faktisk;) Men aa gaa inn og ut av en taxi, staa i ko ved baren, bevege seg rundt paa et trangt utested og det aa gaa paa do bod paa noen problemer. Men vi klarte det vi;) Lordag var vi i Bali Safari. En dyrepark med mange eksotiske dyr. Vi satt i en minibuss og kjorte inne i innhegningen til mange ville dyr, og fikk klappet og tatt bild emed baade elefant, love, orangutang og geopard. Ble noen fine bilder=) Natt til sondag var vi med paa en vulkantur. Vi kjorte bil i ca 2t tid for aa komme frem til roten av vulkanen, som er den nest storste paa Bali. Derfra skulle vi gaa opp i over 1700moh, noe som tok ca 1,5t. Siden vi startet aa gaa i 3-4tiden paa natta var det bekkmorkt, og vi maatte bruke lommelykt for aa se hvor vi plasserte beinene vaare. Vi gikk i en gruppe med en vandrevandt guide og to godt trente gutter, saa folte ikke vi laa helt paa samme nivaa. Vi pustet og peste og svettet og skjaalv i bena! Guttene var snille som tok sekken og posen vaar, og vi kom oss etterhvert til toppen. Der var det noen som sa at det kun var 5 grader. Vi fros godt hvertfall, der vi satt i svette klaer og ventet paa soloppgangen. Men det var verdt det. Soloppgangen var fantastisk, og vi brukte kameraet flittig! Veien ned var greiere, og gikk mye fortere. Vel hjemme var vi saa trotte etter en helg med lite sovn, at vi maate ta oss en ettermiddagslur, gitt!

Maanedene, ukene og dagene har gaatt utrolig fort her nede, og etter at alle eksamener var over, hadde vi kun helgen igjen paa Bali! Fredag maate feires med endt skolegang, og endte med en tur paa byen. Bra liv siden "alle" var ute for aa feire. Paa lordag var vi paa Kuta Beach, som vi ikke har rukket aa vaert paa tidligere, men vi syns ikke det var noen strand aa skryte av. Paa kvelden shoppet vi, og spiste ute i Kuta med jentene vi har vaert mest med her nede. Paa sondag dro vi til Dreamland, en fantastisk strand med STORE bolger og fantastiske og eksotiske omgivelser. Vi spiste en god lunch paa restauranten og tok dessuten en times full kroppsmassasje fra topp til taa for kun 50 000rupies (tilsvarende ca 30NOK). Ifolge Gina var det den beste massasjen hun har faatt her nede, men Carina paa sin side folte at hennes massuse forsokte aa omplassere alle innvendige organer og aa flytte haarfestet et par cm lenger bak. Etter en time liggende med massasjeolje, kan vi konstantere at vi ble noen overmodne tomater J

Saa var det mandag alt, og reisedagen var kommet. Vi pakket det siste, og sjekket ut innen kl 12. Men siden vi ikke skulle dra til flyplassen for 19-19.30-tiden, hadde vi hele dagen aa slaa ihjel. Vi gikk til Luwak for aa spise frokost, og for aa hente passene vaare. Carina fikk sitt, men Gina fikk beskjed om at hennes fremdeles var paa immigrasjonskontoret, men at de skulle finne det. Saa vi satt der en stund paa Skype og med noen venner. Siden det er umulig aa vaere utenfor air conditionens rekkevidde uten aa bli varm, folte vi for en dusj for vi skulle dra. Vi var heldige som fikk laane dusj hos Katrine og bad for aa sminke seg hos noen andre. Saa gikk vi til Luwak igjen for aa spise en siste middag. Tilfeldigvis motte vi en av Gatewayansatte som saa at passet til Gina ikke var funnet. De hadde visst ikke faatt med seg at vi skulle dra samme kveld, saa baade han og vi ble temmelig stresset! Saa og si hele Gatewaycrewet satte igang en leteaksjon etter det forsvunnede passet. Vi ble sittende paa Luwak for aa vente paa rapport, men den ene timen gikk etter den andre, og vi ble mer og mer stresset! Siden det var avslutningsball samme kvelden var det faa paa Luwak, saa det var ikke den mest sosiale avslutningen paa Balioppholdet. Etterhvert gikk vi tilbake til hotellet, og hadde nesten innsett at det ikke ble noe fly paa oss denne kvelden. Kl 19.50 fikk vi vite at passet var funnet, og vi maatte hive oss i en taxi til flyplassen. Ble dessverre en altfor kort avskjed med de vi har blitt kjent med. Veldig syndL Men vi fikk sjekket inn og satt oss paa flyet. Stresset, anspente og frustrerte som vi var, sovnet vi fort med nakkepute og sovemaske. Etter 6t flyreise landet vi paa Sydney International Airport, hvor vi befinner oss naa, og som vi skal vente i 7t for vi skal fly videre til Fiji. Vi trodde vi kunne puste lettet ut da Gina fikk passet sitt tilbake, men saa feil kan man ta! Etter aa ha staatt i en lang ko for passkontroll, maate vi gaa til siden da vi endelig kom til skranken siden vi ikke hadde visum til Autralia. De mente nemlig at vi maatte ha det for aa hente bagasjen var slik at vi kunne sende de videre til Fiji! Og mens vi satt der paa bakken og letet etter de riktige papirene ble vi fort bort av en dame, paafort munnbind og plassert paa en innendors flyplassbil! Vi ble fort til et sted hvor de sjekket folk for svineinfluensa! Paa forhaand hadde vi fylt ut et skjema hvor vi skrev under paa at vi ikke var syke, hadde vaert der og der osv. Men uansett hvem vi spurte underveis om hvor vi var paa vei, eller hva vi skulle, fikk vi aldri svar. Etter aa ha sittet paa et venterom litt, ble vi tatt inn i en avluke og spurt ut om det samme vi hadde svart paa i helseskjemaet. Etter aa ha svart "No, no, no" paa alt sykesosteren spurte om, saa hun forundret ut og sa "Ok, that's rude". Det var jo ingen grunn til aa sjekke oss! Men vi fikk hvertfall med oss et dokument paa at vi ikke er syke da. Vi stilte oss igjen i koen for passkontrollen, og da vi kom frem for andre gang, fikk vi beskjed om at vi trengte jo ikke staa i den koen i utgangspuntet, vi maate staa i en annen ko et nnet sted paa flyplassen! Passe oppgitte drasset vi, for fjerde gang, med oss trillekoffertene gjennom flyplassen og maatte gjennom sikkerhetskontroll for aa komme dit. I tillegg ble Gina tatt til siden for en liten bombe/kokain/pulversjekk. Gina besto testen, og vaktene var veldig koselige. De var faktisk fra Fiji, og kom med reisetips og ba oss drikke masse alkohol paa Beachcomber Island, som vi faktisk skal til! Til slutt fikk vi fikset opp i det slik at koffertene vaare ble sendt direkte til Fiji. Vi landet trygt og godt, og sjekket inn paa et 6-mannsrom paa Nadi Bay Resort.

Love, Gina & Carina