Profile
Blog
Photos
Videos
Hej og hopp!
Paa tide aa skrive littegrann igjen. Blir ikke saa mye denne gangen, for det har igrunn ikke skjedd saa mye de siste ukene. Men litt kan vi da fortelle. Kan jo begynne med den grusomme oyebetennelsen.
En sondag for litt over to uker siden begynte oynene til Gina aa bli rode, omme og fulle av gugge. Men det var ikke verre enn at vi fikk kommet oss til Geger Beach. Men vi ble ikke lenge, for oynene ble stadig verre. Hvis det ikke bedret seg over natten, bestemte vi oss for aa ringe Dr. Andre dagen etter. Og ganske riktig, det var som vi fryktet; Gina var verre. Hun fikk ikke engang aapnet oynene paa vanlig vis; hun maatte aapne dem manuelt ved hjelp av fingrene. Dr. Andre undersokte henne grundig, og kunne konkludere med at hun hadde faatt oyebetennelse. Saa fikk hun favnen full av medisiner, seks ulike totalt! To forskjellige oyedraaper og fire ulike piller for ditten og datten. Carina hadde det veldig moro med aa kalle Gina for "en blodsprengt muldvarp", men klappet fort igjen da hun selv vaaknet opp med gjenklistret oye tirdag morgen. Saa var det en ny runde med Dr. Andre og utdeling av medisiner. Men Carina hadde feber i tillegg, saa hun maatte ta noen grusomme blodprover for aa forsikre seg om at det ikke kunne vaere noe ulumsheter som eks dengue! Og det var det ikke heller, heldigvis..bare litt vanlig influensa. Saa resten av uken levde vi praktisk talt paa et isolat. Vi fikk ikke lov av Dr. Andre aa hverken delta paa forelesninger eller vaere sosiale ettersom oyebetennelse er veldig smittsomt. Ikke det at vi ville gaatt ut slik vi saa ut heller, det er klart!Men naa er vi friske igjen, og har det veldig bra.
Forrige sondag var vi med paa en elefanttur. Vi maatte kjore halvannen time for aa komme oss dit, og da vi endelig kom frem maatte vi vente endel. Mange som hadde okkupert elefantene for oss. I mellomtiden fikk vi hilse paa en bjornunge. Den var los i innheiningen, og vi fikk komme innenfor. Fikk klappe og kose med den, men vi holdt oss paa en armlengdes avstand, for det er faktisk en bjorn vi snakker om! De sa den var snill som et lam, men likevel..vi var paa vakt! Endelig var det tid for elefantene. Vi maa innromme at vi ble litt smaaskuffet da vi saa de; de virket saa smaa og rynkete. Men vi endret raskt mening da vi kom naermere. De var nok store nok likevel! Vi fikk sitte oppi stolen paa elefantens rygg, og skulle faa bli med paa en halvtimes ridetur rundt i et frodig og gront terreng. Kan ikke si det var direkte avslappet der vi satt og gynget opp og ned, hit og dit. Det kom stadig et "IIIK" her og et gisp der, men vi overlevde og koste oss. Elefanten var 20 aar gammel, og veldig snill. Elefantrytteren plukket til og med en blomst til oss hver, som vi festet bak ora. Etter rideturen fikk vi ta bilder med elefanten, og noen av de bildene viser GODT hvor avslappet vi er i naerhet med elefanter. Spesielt Gina! Haha, bilder kommer senere. Men de er fine dyr da..
Ellers har vi hatt to oppgaveinnleveringer alt. En i exfac og en i exphil. Den forste oppgaven i exphil var vanskelig nok, og vi ble rimelig frustrerte underveis, men fikk da levert noe. Vi har allerede faatt den tilbake, og Gina fikk en D mens Carina slo til med en C. Jaja..vi sto! Men exfac..exfac, ja! DEN var mildt sagt vanskelig! Oppgaven var langt vanskeligere, og skjonte ikke hvor vi skulle begynne. Men vi fikk da skrapet sammen nesten 2000 ord hver, uten at noen av oss vet om vi i det hele tatt har svart paa selve oppgaven, eller bare gaatt rundt groten! Det endte nesten med at vi ble uvenner underveis, all frustrasjonen og aggresjonen begynte aa taere paa stemningen. Mens vi laa der, i hver vaar seng med boker opp til haka og pennen i handa, rev vi oss i haaret, ble rode i ansiktet og spyttet ut diverse sitater: "Jeg bruker snart disse notatene som dopapir!", "Naa vil jeg male veggene...lysegronne tenker jeg", "Ikke rart det blir krig i verden; det er bare aa dele ut exfac-oppgaver, det!", "Ja, ikke hor paa meg, Carina, det kommer bare feil opplysninger fra meg uansett", "Jeg skjonner ikke noe", "#@&%)?*$@+", og uttallige "NAA GIR JEG OPP!!!!". Men oppgaven er naa altsaa levert, og vi venter paa resultatet i spenning! For aa lose opp spenningene dro vi paa byen for aa feire at helvete var over, og vi hadde en super kveld!
Ellers gaar dagene som alltid med tanning, forelesninger, trening og shopping(selv om vi har vaert nodt til aa roe ned paa dette punktet ettersom saldoen paa kontoen begynner aa mangle noen nuller).
Haaper dere hjemme har det bra, og at dere snart kanskje kan se noen smaa vaartegn?
Talast!
Love, Gina & Carina
- comments