BALI TIME!

Paa tide aa oppdatere bloggen igjen. Tar litt tid mellom hver gang, men vi sliter med daarlig nett, saa foler vi er litt unnskyldt!

Herregud, vi har allerede vaert borte nesten halvannen maaned! Hvor har tiden blitt av? Ukene foles ut som dager (ok, noen dager foles litt lengre da..)!

Kan begynne aa oppdatere litt paa skolefronten; vi kommer oss gjennom “lange” forelesninger med et gjesp her og ett dupp der, men noterer og folger med saa godt vi kan. Noen ganger folger vi nesten litt for godt med. Carina maatte nemlig gaa paa rommet og legge seg etter en meget ekkel og grusom videosnutt som ble vist i tverrkulturell kommunikasjonstimen. Filmen viste en bryllupssermoni, og demonutdrivelse av burden. De holdt burden fast mens de stakk en klo ned gjennom taerne og neglene. Pur smerte som varte lenge og som forte burden inn I transe av smerte. Hylene hennes og synet av hva som skjedde ble litt i det sterkeste laget, for aa si det mildt! Og det hele skjedde faktisk her i nabolaget! Men slapp av, dette er helt vanlig for kvinner her. Kan ikke faa sagt det nok; GLAD VI ER NORSKE!
Maa nesten nevne exfacforeleseren vaar, Ivar, sine karakteristiske bevegelser; uansett hva han skal fortelle eller forklare saa flyr armer og bein til alle kanter. Dessuten bruker han midtgangen mellom bordene flittig, som om det skulle vaert en catwalk! Maa nok konstantere at det mangler noe heftige hoftebevegelser, men..skulle nesten lagt ved en demonstrasjonsvideo! Og hvis han nevner “Alle svaner er hvite”-eksempelet `en gang til, da vet vi ikke hva vi gjor!
En annen ting da; vi skal ha vaar forste innlevering av oppgave paa torsdag, og har ikke begynt ennaa. Vi tenkte aa jobbe flittig fra I morgen av. Oppgaven gaar ut paa aa redegjore for hva Sokrates syn paa dyd er, og og sammenhengen mellom det og Platons ide`laere. Interessant, interessant!

Mandag forrige uke foretok vi en voldsom impulshandel. Carina fant ut at det hadde vaert veldig deilig med egen pc saa vi kan skrive oppgaver, sjekke facebook/mail og legge inn/ut bilder rett fra rommet, saa vi satte oss i en taxi fra vaart favoritttaxiselskap BlueBirdGroup(som forsaavidt er det billigste), og satte kursen for Carrefour shoppingsenter. Travet opp paa den store Obs-lignende alt-mulig-butikken, og siktet inn pc-avdelingen. Siden ingen av oss har noe saerlig stor teknisk innsikt, maatte Carina ringe bestefaren sin for aa faa noen gode pc-raad. Selve handelen burde vaert filmet, slik som vi holdt paa! Med noen notater paa mobile nom hvor mange Gb, hvor stor hastighet og andre greier man maa ha, sjekket vi hver vaar side av utstillingspcene, og ropte over til hverandre;”Hvor mange dubbeditter har din? Min har saa og saa mye. Oki, du har mer? Da utelukker jeg den, og ser paa neste.” Slik holdt vi paa helt til vi sto igjen med den som matchet notatene best. Da maatte Carina ringe opp bestefar igjen for aa faa en bekreftelse paa at dette ville bli et godt valg. Men han fant paa flere ting vi maatte sjekke, saa med bestefar paa oret og med Gina som tolk, fikk vi vite det meste. Men med gebrokken engelsk fra vaar og selgerens side ble det noen utfordringer. Uansett, etter et kvarters tid var Carina den stolte eier av en Lenovo baerbar pc. Hort om market for? Ikke vi hvertfall!

Vi har ogsaa faatt vaert med paa en offentlig kremasjon. Det var en veldig spesiell opplevelse! Det var Ganske mange av oss norske som ville vaere vitne til denne sermonien, og vi maatte alle sammen kle oss i sarong, og guttene hadde en kledlig pynt paa hodet. Lekkert syn. Den dode ble baaret paa en slags “kongestol”, og etter denne fulgte det et langt 17 mai-lignende tog. Indoneserne har et annet syn paa doden enn oss, og var glade paa den dodes vegne. De lo og smilte, noe som foltes litt rart for oss som er vant til taarer og sorte klaer. Vi gikk et stykke for vi kom til et lite skogholt hvor kremasjonen skulle skje. Her hadde de satt opp snacksboder, og la masse ofringer (sko, aapnede brusbokser, blomster osv.) oppaa den dode. Litt creepy aa se den dodes ansikt saa naert, men. Etter en stund tente de paa henne, og den aapne bambuskisten ble til et levende inferno av flamer!

Vi har ogsaa meldt oss inn paa Hammerhead Fitnesscenter for 3mnd. Prisen er kun ca 270NOK tilsammen, saa det er ikke noe aa si paa. Men vi faar hva vi betaler for, det er helt sikkert! De har ikke air condition, bare noen enkle vifter her og der(som forsaavidt saavidt gaar rundt), bade styrke, utholdenhetsapparater og timer foregaar I samme rom, og de aerobictimene er ikke akkurat som de er hjemme. Her er det om aa gjore aa ha paa seg minst mulig klaer og aa se sexy ut. “Call on me”, trenger vi si mer?? Skulle tro vi er imprignerte, saa mye som vi svetter! Visste ikke at det var mulig aa svette i strie strommer! Men det gjor det faktisk! Fasinerende..

Faar nesten litt trening av all shoppingen ogsaa, for det har det blitt endel av. Og det gaar for det meste I surfebutikker(kanskje det er fordi det er de eneste ordentlige butikkene her). De fleste har bikinier fra Roxy og t-skjorter fra Billabong, Rip Curl eller Quicksilver. Men vi shopper ikke bare klaer, det blir endel mat ogsaa. Etter uker uten det etterlengtede knekkebrodet, fant vi det endelig paa Bali Collection. Fra Kavli til og med! Maa nok kjope flere pakker som vi kan hamstre, for en pakke gikk fort ned! Ellers har Gina spist mye havregrot, og Carina har kost seg med kalkunskinke og agurk. Og vi har ogsaa funnet grovt brod paa en gourmetbutikk! Nam, nam..

Tidligere denne uken ble vi med fem andre jenter vi har blitt kjent med paa Nusa Dua Beach, en folketom paradisstrand! Med kritthvit sand, turkist vann, eksotiske grotter og frodig vegetasjon I bakgrunnen fremsto dette som en levende drom, men etter en intens skur ble alt plutselig forandret! Det var plutselig ikke fullt saa idyllisk mer, og vannet hadde trukket seg langt tilbake! Saa her lonner det seg tydeligvis aa vaere paa formiddagen.

Vi er ogsaa endel ute paa byen, og med saa mange norske studenter er det soma a vaere I Norge bare med lave priser! Paa tipskassa paa Eikon (utestedet vi alltid drar forst til) staar det folgende;"We are happy with your tips and we will make you drunk”. Saa det er ikke noe aa lure paa;) Vi svetter og danser, og har det veldig artig. Blir endel sene kvelder;)

Her om dagen vaaknet vi begge to av akutt kloanfall I 4-tiden paa natta. Vi klodde og klodde, og mens Carina var overbevist om at hun hadde faatt full maurinnvasjon I sengen sin, mente Gina at loppene slo til! Tror(og haaper) at ingen hadde rett, men syns det fremdeles er merkelig at begge klodde seg ihjel samtidig. Men det er forsaavidt ikke forste gang vi oppforer oss rare paa natta. Noen dager senere hadde vi ligget en stund vaakne begge to, for vi fant ut at den andre ogsaa laa vaaken. Da slo vi paa lyset kl 5 og spiste litt pizza, for vi sang barnesanger og dysset oss selv I sovn. Faktisk!

Frem til naa saa har Putu Laundry vaert vaar faste vaskeri, men vi maatte klage I gaar. Gina ble ganske hissig da hun fant ut at de hadde odelagt den hvite, fine toppen hennes. Og prvd aa dekke over det ved aa sy i tillegg! De nevnte ingenting da vi fikk igjen klaerne, saa her var det bare aa trave tilbake aa klage. Etter mye om og men, misforstaaelser og “chuckchuck”(som vaskedamen provde aa forklare uhellet med. Gud vet hva det betydde), fikk Gina sin etterlengtede etstatning paa maksbelopet tilsvarende 6 NOK! Haha! Faar ikke et erme for det engang, men prinsipp er prinsipp!

Ellers kan vi igjen nevne at det er meget deilig aa bo paa hotel, og aa faa sengen redd opp og gulvet vasket hver dag. Nye haandklaer og nye glass er heller ikke aa forakte. Det er ikke sjeldent du ser oss sitte sammenkropet i hver vaar seng med en indonesisk saapeserie eller politisk okonomi paa CNN med en pakke Timtam og en rull Pringels paa nattbordet mellom oss. Da koser vi oss. Men idyllen slaar sprekker da naboen over oss nok en gang finner ut at han/hun skal innrede hele rommet sent paa kveld. Men tror vi har sagt fra naa. Fikk slaatt litt hardt i taket, saa de maa ha tatt et hint. Har hvertfall vaert stillere i ettertid;)

Haaper dere setter pris paa oppdateringen, og legg gjerne igjen en hilsen. Vi syns nemlig det var et lite ork aa sitte her paa Luwak café aa skrive saapass mye. Men..alt for dere, kjaere fans;)

Love, Gina & Carina