Vel tilbake i Lodi var hadde nordmennen gjort inntog og hatt sine forste hopp. Det var godt og se alle de kjente fra Jarlsberg, og knall og motte andre fallskjerm hoppere fra Norge. Plutselig var det en hele haug forskjellige mennesker aa hoppe med, fram til da hadde jeg stort sette hoppet med de samme personene. Jeg var gira paa aa komme i gang paa de neste hundre og spesielt og komme til over 200 hopp totalt, da jeg kom tilbake fra Yosemite hadde jeg 175 totalt

Tirsdagen etter naadde jeg det maalet, og var naa relativt gira paa aa faa provd wingsuiten som jeg akkurat hadde faatt i posten. Jeg hadde ikke faatt provd den for paa grunn av 200 grensen, selv om jeg naa var klar, hadde Bill den noe spesielle karakteren og eieren av feltet funnet ut at det ikke var lov og fly wingsuit paa feltet hans lengre. Det skapte noe hodebry og omorganisering, men jeg haapet det skulle forbudet skulle gaa over. Det gjorde det ikke og jeg bestemte meg for aa faa tak i en annet felt og en instruktor som kan laere oss det grunnlegende og utsjekken for vinger. Det fikk jeg til rett for campen var over, og jeg maa vel si at aa fly en saann drakt ogsaa er et av hoydepunktene i statene, klart det er goy alt det andre du kan gjore ogsaa, men det er no spesielte med og faktisk gli saa store avstander som det er mulig med de draktene der.

Jeg fikk totalt 6 hopp med vingene min, og gjorde totalt 185 hopp i statene. Sa da ble nr mitt overall 255, jeg naadde ikke maalet om 200 hopp istatene men jeg er fornoyd allikevel. Perioden med nordmennene i Lodi var hakket mer dyr enn jeg hadde haapet paa, du kjenner paa lommeboka hvis du drar ut for aa spise to ganger om dagen i stedet for en. For de kom greide jeg aa leve paa ca 20 dollar dagen, etter saa var det nok naermere 30 eller kanskje 40. Jeg var egentlig klar over at det ville bli slik og hadde et stort budsjett for New Zealand som jeg kunne kutt litt ned paa.

Mandag den 11. dro jeg til flyplassen sammen med Andreas og Kalle tidlig paa morgene, Andreas skulle rekke et fly og Kalle skulle hente en leiebil. Saa dermed hadde jeg 12 t og slaa i hjel paa flyplassene, og det var vel da jeg bestemt meg for aa kjope noe jeg kunne surfe med. Rimelig deilig aa sitte paa flyplassen og fikse meg et sted aa bo og sjekke mail og alt det der. Flyturen var faktisk mye mer allright enn den til statene, jeg fikk sove mye av veien og var greit uthvilt da jeg landet. Tidsforskjellen mellom california og NZ er 4t tilbake og et dogn fram, jeg landet tidlig morgen kl5 i Auckland