" Not red! black"
Å komme seg til flyplassen i Guilin gikk ganske greit. Flyplassen var ikke stor, men med kinesisk køkultur (snike der man snike kan), tok det litt tid å komme seg til innsjekkinga. Innsjekking gikk greit, utrolig nok fortsatt ingen overvekt. Vi var der altfor tidlig, så vi endte opp med å sitte på noen utrolig vonde stoler i 2 timer. Flyturen gikk greit, litt orginal flymat siden halvparten var vakumpakket. I Shanghai fikk vi oss en taxi (antagelig til overpris), og kom oss raskt til hotellet. Rommet er fint, så nedturen var ikke altfor stor etter luksus i Guilin.

Vi bestemte oss for å begynne Shanghai med perlemarkedet. Siden jeg har skrytt opp markeder, selgerne og prutingen her i Kina, var dette en liten nedtur. Selgerne var slitene og gadd ikke engang prøve. Og dette var tidlig på dagen. Så etter en kort runde og ett halvhjerta forsøk på å prute på noen smykker, satte vi nesen mot mitt hovemål med Shanghai: skreddermarkedet! Allerede i første butikken bestilte jeg meg en kåpe, og det tok ikke lang tid før vi begge hadde turkise kåper på vei. I tillegg fikk jeg bestilt noen søte kjoler. Men så stengte det, og uten noen håndfaste bevis på dagens pengebruk tuslet vi ut av markedet. På leting etter taxi nærmest snublet vi over "trust mart" et svært supermarked som solgte det meste. Og vi kjøpte oss det meste, blant annet flere skrivebøker og penner, frokost til dagen etter, og to nye kofferter siden vi endelig kan ta med oss mer videre. Selve kjøpet av koffertene var komplisert nok, og etter å ha blitt mektig forvirret, blitt litt kjefta på, pekt til og fektet til, fikk vi endelig betalt koffertene og tatt de med oss ned og ut av butikken. ( På et punkt prøvde vi å gå avsted med koffertene for å betale nede, noe som var heeeelt galt og damene var på nippen til å hoppe på oss og legge oss i bakken.. det føltes i hvertfall sånn..Det så ut til at en del av de andre kundene kunne vært på på den tanken, de gav oss ganske stygge blikk!) Vi fylte koffertene med maten, pep i tyverialarmen (det var alarm på en av Carinas fem tyggispakker) og rullet ut av butikken. Vi fant taxi fort, og avsluttet kvelden med enkel mat. Jeg bestilte meg omelett fra hotellet mens Carina gikk for det nyinnkjøpte brødet til 2,50.


"Bigga bigga"
Hele denne dagen var holdt av til skredder, og skal si den gikk fort. For det første havnet vi først på feil skreddermarked, men vi bestilte ett par antrekk her før vi forsøkte og finne tilbake til skreddermarkedet der vi var i går. Etter å ha brukt noen flere timer på det orginale markedet, kjøpte vi oss mat av gateselgerne utenfor, og kastet oss i en Taxi til Nanjing Road. Vi trasket litt rundt i gata, så på folkene og bygningene, før vi svingte inn på en Pizza Hut og kjøpte oss et fortreffelig og billig måltid. Etter maten vandret vi litt mer i gata, som nå var flott opplyst. Så opplyst at man nesten ikke merket at det egentlig var mørkt ute. Etter litt rusling tok vi taxi hjem den siste biten, og slappet av på hotellet resten av kvelden.

De siste dagene har det skremmende nok vært tyfonvarsel over byen, noe vi ikke har merket noe til. Derimot har vi sett at norske medier blåser dette veldig opp. Vi har hverken sett rasende hoteller eller folk klamrende fast i lyktestolper, det eneste vi merker er at det er veldig klamt og fuktig og at det blåser litt om nettene.



"Beautiful price!"
Vi begynte dagen med å ta en tur til et fakemarket i Nanjing road. Markedet var et slags innendørs kjøpesenter med masse butikker i små båser. De solgte alt mulig rart, og vi klarte fort å peile oss inn på en av butikkene med mange LeSportsac vesker. Det er vel ikke til å stikke under en stol at det ble både en og to vesker på hver av oss, og at vi allerede nå følte oss litt som pakkesler.. Vi fant også en perlebutikk der vi fant frem masse pene perler til en god pris. Men da vi skulle betale syntes vi det var på sin plass med en liten rabatt ( vi hadde funnet masse!), men dama gadd ikke prute. Dette syntes vi er rart siden de faktisk ligger inne på et marked. Ikke nok med det, men to av sjefene kom bort til oss og sjefta på kinesisk. Etter å ha sitti der en stund og fått ned prisen litt, trodde vi, viste det seg at det kun var prisen på noe, og at de ville ha mer i tillegg. Da ble jeg så irritert at jeg tok pengene tilbake og bare gikk, noe Carina hadde vært klar for lenge. Jeg syntes det var litt hardt for det var nydelige perler og prisen var egentlig ganske bra. Men folka ga en så dårlig stemning at det ikke var noe gøy å handle av dem.

Heldigvis fikk vi opp humøret igjen ved å prute en hel haug med pashminaskjerf til en god pris, og resten av selgerne var ganske morsomme og ivrige. Da vi hadde gjort oss ferdige med det markedet så vi at kvelden enda var ung, så vi tok en snartur tilbake til skreddern og bestilte oss enda tre kåper hver.. Huff.. Vi kjøpte nok en gang brød av gateselgerne, Carina prøvde en fylt lompe. Svært godt.

Etter å ha vært innom hotellet med dagens fangst, tok vi turen til Pizza Hut og spiste en god middag til ca 50kr hver. Vi avsluttet kvelden med hodebunns massasje, ben massasje og fotbad på hotellets spaavdeling. Ikke dumt..

" Come on! give me a good price!"
I dag var dagen for å finne ut hvordan i all verden vi skal komme oss til Beijing på fredag. Turen gikk derfor til Shanghai Railway Station, og vi hoppet på nærmeste metro. Turen kostet tre kroner. Etter å ha surra rundt i det underjordiske korridorsystemet en stund havnet vi igjen over bakken, og vi oppdaget fort at vi befant oss i et litt mindre hyggelig strøk enn vi ellers er vant til. Hele området var en eneste stor byggeplass, med masse søle, omveier for fotgjengere, og masse rare folk samlet på ett sted. Det første synet var en haug av menn på mopeder som stod ved inngangen til stasjonen, noen ropte ting til oss på kinesisk. Vi tror de prøvde å selge oss en kjøretur eller noe sånt. Uansett overså vi tilbudene og fulgte strømmen videre. Folkemengden tok oss inn i en slags ombygd gangvei (men ja, med tutende mopeder..), forbi selgere som solgte alt fra frukt til slimmonstre. Carina ble nok engang angrepet av ett lite tiggende barn, denne gangen uten roser, men like fullt ivrig. Det hang seg på henne og fulgte etter oss en stund. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør at Carina har så barnetekke her borte i asia, kanskje hun ser snill ut? Eller rik? Ikke vet jeg.. Stakkars barna, de vet uansett ikke bedre.. Vi fant tilslutt en stasjon, gikk inn, fant ei som snakka engelsk og fikk dermed beskjed om at dette var bussstasjonen. Vi fortsatte derfor i angitt retning. Etter å ha vandret rundt i byggestøy, støv og søle en god stund, kom vi tilbake til utgangspunktet, og dukket ned under jorda igjen. Nå var vi svært nær ved å gi opp, så vi vandret mot linja vi kom fra. Vi fant så ut at vi skulle gjøre et siste forsøk i den andre retningen, og fant helt utrolig nok togstasjonen. Etter å ha stått i kø en liten stund, og opplevd nok en gang at kineserne synes det er helt greit å snike i køen (mannen gikk faktisk bare og stilte seg rett foran oss..) kom vi frem til luka og dama snakka utrolig nok litt engelsk. Vi tror derfor at vi har fått oss togbilletter på fredag, for ca 750 kroner.. Så får tiden vise om så er.

Neste stopp var et marked som ligger på en undergrunnsstasjon et lite stykke unna. Metroturen bort dit var en opplevelse i seg selv. Siden sitteplassene stortsett er tilegnet de små og de gamle, måtte vi stå, noe som førte til en god utsikt til alt som skjedde. Vi er dessuten ganske høye i forhold til en gjennomsnittskineser, så det er ikke mye som slipper unna vårt skarpe blikk. I sidevinkelen trodde vi at vi så en liten unge som tissa mens den satt i mors fang. Dette viste seg å være riktig. En liten dam av babytiss samlet seg rundt mannen ved siden av dem, og rundt mammans høye heler. Ikke nok med det, mens mamman tørket opp, kom det en aldri så liten følgesvenn, som havnet så fint ved den andre stiletthelen til mamman. Heldigvis ble både babyrumpen og klumpen på gulvet vasket opp. Tisset ble derimot ikke vasket opp, noe som kan ha vært med å gjøre at mannen ved siden av flyttet seg. Da satte det seg en barnefar der, med en liten gutt på fanget (2-3år), og jammen hang ikke tissen ut av buksa der også. Hele hendelsesforløpet satte sitt preg på oss, mens de ved siden av oss ikke egentlig virket særlig brydd. De som synes amming på offentlige steder burde være forbudt i Norge, burde ta en tur til Kina og oppleve alternativene..


Markedet føltes opp som en slags kjempelabyrint av ganger og butikker. Et paradis for oss med andre ord. Masse små butikker, ivrige selgere, farger, rare ting og morsomme selgere. Vi endte opp med pakkeselfølelse nok en gang, og fikk oss både flere vesker, skjerf, perlesmykker, tunikaer, kjole, og en kul paraply som får plass i en flaske (ja, utrolig men sant!). Tiden gikk utrolig fort (den gjør som regel det når man har det gøy, og gøy var det!!). Når kvelden nærmet seg som verst tok vi metroen tilbake, spiste på Pizza Hut (nok en gang..) og tuslet så meget fornøyde tilbake til hotellet. Vi var svært fornøyde med dagen da vi sovnet den kvelden, med rommet overlesset av nye skatter.



"Are you going home?"
dagen i dag begynte med en kriblende følelse i magen. Dette var nemlig dagen for å hente igjen skredderklærne våre! Følelsen skyltes to ting: for det første om klærne våre passet og alt var som det skulle, og for det andre om vi har tatt oss vann over hodet og kjøpt altfor mye i forhold til bagasjeplassen vår.. Etter en taxitur som føltes ganske lang, i et Shanghai som er grått og vått (men ikke fylt så tyfonpreget som norske medier vil ha det til..), kom vi frem til markedet og begynte innhøstingen. Og det hele gikk egentlig ganske greit. Kåpene våre tok ikke like stor plass som forventet (selv om de var mange..), og bortsett fra noen småjusteringer så ble det meste slik vi hadde håpa på. Heldigvis hadde vi med oss våre nye, praktiske sammenleggbare bagger, og utrolig nok fikk alle plaggene plass i dem. Vi fikk noen lange blikk når vi drasset baggene gjennom gangene, de lurte nok på om alt var kjøp eller om vi skulle noe sted.

Bortsett fra at vi må tilbake til det ene markedet i morgen og hente en kjole, så gikk alt som smurt.
Tilbake på hotellet bestemte vi oss for å prøve å pakke, slappe av og prøve hotellets restaurant siden vi var litt for late til å lete etter et annet sted å spise, og vi begynte å bli litt lei av Pizza Hut. Maten var så som så, og resten av kvelden slappet av vi av.