Profile
Blog
Photos
Videos
"Cyclone warning, signal 3"
Så var dagen kommet for å forlate Hong Kong med retning Guilin, som skal være Kinas vakreste by. Vi presset alt stuffet vårt i alle lommer og kriker og kroker, i både sekk og håndbagasje. Noe måtte vi derfor vi adjø til, slik som våre rutete bager (Du sa ikke ifra tidsnok, Anniken.) og Ellen Maries rosa håndkle. Ellers fikk vi utrolig nok presset alt sammen og hastet ned til skyttelen vår, som plutselig var klar 10 minutter før den opprinnelige tida (og 10 min førvi var klare). Vi startet dagen med å finne ut at det nå var meldt tyfonvarsel nivå 3, som betyr sterk vind. Nervøse satt vi derfor bare å ventet på at flyet vårt skulle bli avlyst når vi ankom flyplassen. Da flyet ikke ble kansellert, var vi urolige på om vi skulle overleve dette. Det viste seg imidlertid at denne frykten var helt bortkasta, siden det var minimal turbulens og vi landet trygt i Guilin. Jeg ble stoppet på febersjekk på flyplassen, der jeg måtte ha et termometer under armen i 5 minutter for å måle. Skulle vel tro at de kunne effektivisert det litt mer, dersom de hadde kosta på seg noen litt mer avanserte temperaturmålere. Ved siden av meg satt en gutt, med en far som så lettere nervøs ut. Han kneppet nemlig opp genseren til gutten, slik at han skulle bli mindre varm og stod "diskret" bak gutten og viftet bahn i nakken. Utrolig nok så vi hverken gutten eller faren videre etter denne sjekken... I ankomsthallen stod alle de snikete taxisjåførene klare for å kjøre oss til hotellet. Det hører med til historien at vi kvelden i forveien avbestilte vårt opprinnelige hotell, etter å ha lest omtalene der stikkordene var mørkt, røykfult, mugg og prostituerte. Alternativet var Sheraton hotel, et 5 stjerners hotell som faktisk var 5 ganger så dyrt.
Taximannen kunne ikke en fnugg engelsk, men en annen mann snakket til han på kinesisk så vi satt oss i bilen og kjørte av gårde. Dette var min første opplevelse med taxi i Kina , noe som var en erfaring i seg selv. Her er bryr de seg ikke om sikkerhet i det hele tatt. På motorveien kjørte vi forbi alt som var av kjørende gjenstander. Gutter på moped, som ikke engang har på seg sko! I byen hadde de fylt mopenene med søppel, eller babyer som satt og holdt styret! Mange bra fotomotiv med andre ord! Sjåføren vår så ut til å ha en trang etter å kjøre forbi alt foran oss, til tross for at det ikke alltid å ut som vi skulle rekke det før den andre bilen mot oss kom, eller at den bilen ved siden av oss kom farlig nærme både titt og ofte. Etter en taxitur der vi nok en gang så døden i hvitøyet, ankom vi vårt fineste hotell i løpet av turen. Siden vi var sent ute, var det kun deluxe rom som var ledige. Og for et rom! Utsikt til elva, badekåper, flatskjerm, tøfler, radio på do. You name it- We`ve got it! Detta er livet! I rusen av all luksusen bestlite vi inroom dining, et valg som viste seg å være utmerket. God mat!
"Hello banana! Hello silk! Hello mango!"
Dagen etter reiste vi elvecruise på elven opp til Yangshou, som skal være en obligatorisk båttur mens man er i disse trakter. Dagen startet tidlig, og etter å ha ventet på utallige folk som også skulle være med på bussen bort til havna, stått "tilfeldigvis" i en giftshop og venta på billettene, stått ute i regnet for å vente på båt, var vi igang. Vi fikk en brosjyre der de hadde listet inn vi viktigste sightene og vi ventet i spenning. Plutselig dukker det opp en mann utenfor vinduet som holdt opp ulike ting, slik som bananer og grønne figurer, som han håpte vi ville kjøpe. hehe..stod over den gitt.
Vi stod oppe på dekk og betraktet de vakre grønne fjellene, morgendisen som laseg rundt og kuer og mennesker som jobbet langs elvebredden. Og så var det dags for sights. For å være ærlig så lignet de fleste fjellene på hverandre og kineserne har nok hatt det gøy med å finne på navn til de forskjellige høydepunktene, slik som det ene fjellet der det skulle være mange hester, eller fjellet med mannen med skjegget. Hehe...underholdningsverdi absolutt, og naturen rundt oss var vakker, uansett om vi ikke så hestene eller den skjeggete mannen. På ett punkt kunne vi betrakte samme motivet som de har på den kinesiske 20 lappen. Det var jo litt stas=o)
Inne i båten fikk vi utdelt tradisjonell kinesisk mat, i form av småretter som bordet vårt på 6 mennesker delte. Ovenfor oss satt et kinsesisk par, som nok så underholdsningsverdien av oss mens vi spiste. Vi fikk nemlig kun spisepinner å spise med, noe som var helt nytt for meg. Jeg satt derfor og kløna veldig, så mannen over meg prøvde å vise meg hvordan jeg skulle gjøre det, uten hell. Etterhvert fikk jeg uansett brukt pinnene til å skyve maten inn i munnen og etter å ha brukt 30 min (eller mer) på 1 bit kjøtt, 2 blomkålbiter, noen bønnespirer og en liten bolle ris, sa jeg meg ferdig. Maten var god da, og det var vel vårt første kinesiske måltid her i Asia.
Fremme i Yangshaou prøvde guiden vår i herdig å selge oss enda en tur, selv om vi hadde nevnt flere ganger at vi ikke hadde penger. Cruiset i seg selv var relativt dyrt, så den neste turen burde vært inkludert syns nå vi. Dette resulterte i at vi, istedet for de to timene vi skulle traske rundt i Yangshaou, måtte traske rundt i 3,5 timer. Nå er ikke Yangshaou en stor by, og det var utrolig varmt også denne dagen så vi var litt oppgitt over denne løsningen. Yansghou var nok en vakker by da, med mange innslag av vestlige kafeer o.l. Byen skal visstnok være et backpacker paradis og mange sier den er enda vakrere enn Guilin. Tiltross for våre mange timer med ihjelslåing av tid, hjadde vi ikke sjangs til å rekke å se veldig mye av byen, kun sentrum. Og noe sier meg at det ikke er sentrum som har gitt byen rykte om å være vakker... Sultne og varme gikk første ferden for å finne et sted vi kunne sitte med air con... Og jammen var det ikke en McDonalds her også! En meget malplassert Macern, der den gule m-en lyser opp blant de vakre fjellene..huff...men vi gikk inn da. Billig mat på macern her i Kina! Vi fikk jo et helt måltid for 20 kroner! Det passer absolutt inn i vårt budsjett=o)
Etter å ha trasket rundt litt, kjøpt noen kule postkort av en sur dame og tatt bilder, begynte vi å lete etter hotellet der bussen skulle plukke oss opp og kjøre oss tilbake til Guilin. Kartet var håndtegnet med to steder: hotellet og der vi kom av, alstå ikke veldig detaljert. Vi fulgte derfor en strategi som har vist seg å funke på turen; Følg etter folk som ser ut som de har samme destinasjon som deg selv. Når vi gikk av båten tidligere på dagen fikk vi nemlig slike gratis vifter (som seff var et tegn som fortalte selgerne: Selg til meg! Selg til meg! Jeg har brukt masse penger på cruise og er dum nok til å kjøpe mer her!) og vi fant en hel gjeng der alle viftet iherdig mens de gikk i retning av noe som kunne være hotellet vi lette etter. Noe som var riktig. Der satt vi og ventet i over en time, før bussen kom og kjørte oss tilbake.
Nok en gang slitne og lite lystne på nudler, ble det in room dining i badekåper.Bare fordi vi kan=o)
"Fame! I'm gonna live forever"
Siste dagen vår i Guilin gikk vi rundt på egenhånd i byen. Vi så Elephant trunk hill, som en en steinformasjon som ligner en elefantsnabel (ligger i ordet egentlig). Carina ble angrepet av en noe agressiv roseselgende 5åring (eller der omkring, skal ikke skryte på oss å kunne aldersbestemme barn..), og området rundt parken var i det store og det hele preget av litt dårlige forhold, med mye tigging, selging og slitne mennesker. Men selve elefantparken var kjempefin (selv om vi lenge var i tvil om vi gadd å betale inngangsbilletten på 30kr..) I parken ble særlig Carina en av de store turistattraksjonene, og hun pryder nok en del kinesiske fotoalbum i tiden som kommer.. Gleden var også stor da de oppdaget at det var to av oss, og flere bilder måtte knipses.. Etter en vellykket fotosesion (som for noen av oss føltes veldig bra), satte vi nesen mot ett par templer vi hadde sett i nærheten. De var høye og rare, så vi stilte oss opp og knipset noen bilder av dem før vi trasket videre. Vi fant fort ut at området bak hotellet var en kjempestor handlegate, litt nedtur at bagasjen vår allerede er så altfor full! Vi trasket opp og ned gata noen ganger, siklet litt i butikkvinduene og spiste oss litt eksklusiv mat på Macrn (som vi faktisk lette etter for å spise der..). Vi avsluttet kvelden med et lite bad i bassenget, rett og slett fordi vi hadde betalt for det. Det må innrømmes at dette var litt kaldt klokken åtte på kvelden, men hva gjør man vel ikke for å få valuta for pengene? Etter en økt med intensiv pakking avsluttet vi kvelden med å se en film før vi sovnet.
- comments