" Where are you going?"
Im back! Etter ett par dager i horisontal stilling er jeg tilbake igjen, frisk og rask! Så får vi satse på at resten av verdens sykdommer holder seg litt mer på avstand fremover..Uansett:
Siden det nærmer seg hjemreise med stormskritt, og vi er desperate etter å dra ut turen, bestemte vi oss for å legge til en by til på ruta vår: Tokyo! Og for en by!

Vi begynte turen på mandag, klokken fem på morgenen. Siden vi skulle bo på samme hotell i HK når vi kom tilbake igjen, så fikk vi lov til å sette igjen våre mange kg med bagasje i bagasjerommet her. Så vi reise med en håndveske hver, noe som var svært behagelig. Flyplassen i HK er ganske oversiktelig og grei, så det var greit å finne fly og komme seg på (etter å ha leta frem en Starbucks for å redde oss litt frokost såklart...). Flyselskapet var amerikansk, og mange av folka skulle bare mellomlande i Tokyo før de fløy videre til Hawaii. Flyturen over tok fire timer og var ikke særlig interessant, bortsett fra at mange brukte munnbind og dama ved siden av meg krympa seg hver gang vi hosta eller egentlig hver gang vi rørte på oss. Vi så vel ganske farlige ut, bakteriemessig (to måneder på reise gjør noe med det der assa).

I Tokyo ble vi først litt i sjokk over prisene, 1000 for en togbillett og 154 for en flaskevann virket litt høyt for vårt budsjett. Men etter å ha tatt ut 30.000 hver, og delt alt på 15, så var det ikke så ille likevell. Men vi innså fort at vi er dårlige i hoderegning så på toget lagde vi oss en prisliste over hva ulike summer ble i norske priser. Og da var det ikke så ille.

På toget ble vi hjulpet av to ulike søte japanse damer, som pekte på kartet og med relativt god engelsk (til å være Tokyo), forklarte oss hvor vi burde gå av toget og hoppe på metro. Vi tok rådene deres og kom oss frem til riktig stasjon. Det regnet selvsagt, så vi kjøpte oss paraplyer, Carina var spesielt fornøyd med sin, som var gjennomsiktig og spratt opp av seg selv når man trykket på knappen.

Hotellet var ca 10 min å gå fra stasjonen, og var et lite hotell med rom i japanskstil. Dvs at vi fikk et lite rom med matter på gulvet, en tynn madrass hver til å sove på, to små puter til å sitte på, og et svært lavt bort. i tillegg fikk vi låne herlige brune tøfler og en kimono-aktig morgenkåpe. Bortsett fra at det luktet litt på rommet (vi har hatt en diskujon om det lukter død mus, vaksemiddel eller noe søtt noe..) så var hotellet helt greit.

Allerede første kvelden tenkte vi å sjekke hva som rørte seg i byen, så vi tok tbanen til Akihabara, noe som viste seg å være nerd-heaven! gate på gate med elektronikk og spill, og ett fem etg høyt bygg (forøvrig frontet av space invaders) med bare morsomme dataspill-automater, dansematter, sånne klør som du tar bamser med, skytespill osv osv. Masse unge folk lekte seg med maskinene, og vi ble nesten frista til å leke oss i den ene etg som var tilegnet jenter med masse fotoautomater der du kunne gjøre diverse stæsj med bildene du tok. Bla prinsesse-look. Slitne trasket vi litt rundt i gatene, og kom til slutt inn i en svær elkøp-lignende butikk. Vi forelsket oss pladask i en ipodhøytaler som så ut som en rosa gris, og i en liten digital bilderamme som var formet som en tv. De solgte også polaroidkamaraer og masse fine minnepinner. Slitne og fulle av inntrykk, trasket vi tilbake til hotellet, spiste litt kveldsmat og gikk til sengs.

"This with this, not this"
Dag nummer to var holdt av til shopping, og vi bestemte oss for å begynne i Shibuya som vi har hørt at er Tokyos svar på Times Square. Dette er en sammenligning vi absolutt ikke kan gå god for: New York gå og legg deg! Her var det gater i alle mulige retninger, fulle av alle slags morsomme butikker, og du fant kule sko, klær, stæsj, vesker osv osv, i masse små og store butikker. Vi slukte alt som var av inntrykk: masse farger, folk i spennede klesantrekk, morosmme skilt og hele den pulserende stemningen. For ett område! Vi snirklet oss gjennom gatene, kjøpte oss to par sko hver (billig her!), fant en butikk med masse morsomt stæsj til å henge på vesker osv, shoppa der også. Vi fant blant annet verdens kuleste regnjakker (de hadde blonder i hetta.) Fant Tokyo hands, en seks etg stor Clas Ohlsons, hvem kunne tro at Clas O kunne være så spennende?! masse kult interiør, hobbystæsj, elektronikk, og så videre. Det er vel ikke til å legge skjul på at vi nok brukte litt penger her også, før vi satte nesen ut i handlegatene igjen, denne gangen på jakt etter minibank! Det skulle sies å bli vanskeligere enn forventet, de fleste var på japansk og de få som var på engelsk tok ikke kortene våre. Etter mye leting fant vi til slutt en som tok visa, og kunne nok en gang fylle lommebøkene med noen titallstusen.

Etter en intens shoppingøkt avsluttet vi dagen på Hard Rock, et meget fortreffelig måltid. Klarte også å finne Hello Kitty Hard Rock tskj, som selvsagt måtte være med hjem den også. Både vi og bankkontoene våre var ganske slitne da vi la oss denne kvelden.

"Not 70C, 70 D or E"
Neste dag var planen å ta en kort tur til Harajuku, et strøk som visstnok skulle huse butikker med spesielle klær. Kort sagt: det var mer kult der enn forventet, vi ble der hele dagen og vi gikk amokk. Tokyomoten passet oss utmerket, og vi har fyllt opp garderobeskapene med en rekke herlige antrekk. Kan ikke vente med å begynne å bruke dem! Vi kjøpte mesteparten i en butikk der utstillingsdukkene hadde harehoder og så skumle ut, mens klærne var overdrevet søte med blonder og pastell. Litt mer dempet i fargeveien enn vi vanligvis foretrekker, men likevell såpass mye og overdrevet at det falt i smak! Vi var også innom en svært hjelpsom undertøysbutikk, der det tydeligvis var vanelig å assistere kunden i prøverommet, og der dama tydeligvis synes vi var litt mer barmfagre enn vi vanligvis får høre. Vi avsluttet kvelden, slitne, med å kjøpe mer på Tokyo Hands. Øverst på ønskelista vår stod nytt polaroidkamera som tar mini-polaroidbilder, og vi kjøpte både kamera, film og mer til.. Nok en vellykket shoppingdag, og vi innser at vi må spise og leve veldig billig når vi er tilbake i Hong Kong..

"Arent they adorable"
Siste dagen begynte vi med å shoppe siste resten av det som stod på handlelista, og turen gikk tilbake til Akihabara. Mannen i elektronikkbutikken overbeviste oss om at grisehøytaleren og tv-bilderamma ikke ville fungere hjemme i Norge, så litt skuffet lot vi disse stå igjen i butikkhylla. I steden kjøpte vi oss kule USB-pinner og mer film til polaroiden.. Resten av dagen var forbeholdt mer kulturelle (og gratis) opplevelser, så vi satte kursen mot Keiserpalasset og parken rundt. Vi tok derfor metro ned til Tokyo og oppdaget fort at dette var et mer seriøst og finansielt preget strøk. Og det var varmt!

Vi fant parken, dvs begynnelsen på den, og klarte fort å lokalisere en drikkefontene som vi så og si bada i før vi traska videre. Vi innså fort at vi nok var på feil side av parkinngangen, det var mange vakter og gjerder rundt området.

Det var så intenst varmt at vi orket ikke tanken på å gjøre noe som helst. Selv om vi sikkert kunne kommet oss helt inn i parken og sett masse fint, slo varmen oss til bakken og vi endte opp med å gå i ganske liten omkrets rundt vannfontena, klar for ny skyll. Til slutt gav vi opp, og bestemte oss for å dra tilbake til Ueno og finne igjen bagasjen vår (som vi tidligere på dagen hadde plassert i en oppbevaringsboks på Ueno..), og å kjøpe oss en is på Mcrn. Vi bestemte oss for å være kreative, og ta metro i steden for den ene linja, slik at vi slapp å gå de ekstra 300meterne i sola. Ikke så lurt, vi ente opp med å gå masse under bakken, bytte to ganger, og betale mange billetter isteden for en. På Ueno viste det seg at det var lettere sagt enn gjort å finne igjen bagasjen sin, så vi soste rundt på stasjonen i lange tider, endte på togstasjonen, fant en Mcrn og kjøpte oss en is i steden. Svært godt med McFlurry med oreo når det koker ute. Etter å ha kost oss med isen var den på nytt igang med leting, denne gangen bestemte vi oss for å spørre en vakt, noe som var lurt siden det viste seg at vi hadde låst inn bagasjen innenfor billettområdet, tre etg lengre opp og i en helt annen retning enn vi trodde. Slitne fikk vi plukket opp våre mange kollie, og ble etter noe frem og tilbake geleidet i retning flytoget.

Når vi endelig kom frem til flytoget viste det seg at vi nok hadde feilberegnet tiden litt, toget skulle ikke ta en time, men kanskje opp i mot en time og 40 min. Vi løp til første tog, kastet oss på, og innså at vi hadde skikkelig dårlig tid til å rekke flyet. oppgitte over vår egen tidsbruk (vi hadde jo egentlig skikkelig god tid i dag!) regnet vi oss frem til at vi hadde mellom en time og fem minutter og femtiminutter, ettersom hvor raskt toget gikk. Stressa og slitne fulgte vi med på stasjonene som suste forbi, irriterende å sitte der og ikke få gjort noe med situasjonen.

Toget tok heldigvis en time og tyve min, og vi hadde litt over en time til flyet skulle gå. Vi kastet derfor all bagasje på en tralle og løp gjennom lokalet mot riktig innsjekkingsgate, fire etg lengre opp. Vi ble så henvist til en innsjekkingsskranke som stengte når vi kom dit, og havna bak noen som brukte grusomt lang tid, siden halve innsjekkinga var at du måtte gjøre det selv på en automat mens flydama sto og så på. Vi så nok litt opgitte ut, så en fyr med rullebord kom bort til oss. jess! tenkte vi, nå blir vi endelig sjekka inn! Men nei.. Fyren stilte oss masse spørsmål "How long have you been to Tokyo" "Where did you go? What did you do?" "Where did you go before Hong Kong" "Where did you go before birsbane" "Where did you go before Cairns", fyren skjønte ikke at "We are traveling around the world" betyr at vi har vært innom MANGE byer. Ikke sjekka han oss inn heller, han bare sendte oss videre til samme kø, der dama heldigvis stod klar for oss. Men dama var kanskje mer klar for å krangle enn til å sende oss til HK, og hun ble skikkelig sur for at vi ikke hadde med oss billettene videre fra HK til Guilin en uke senere. Så sur at vi en stund var redd hun ikke kom til å sende oss på flyet. Og klokka tikket stadig nærmere. Tilslutt la hun billettene på bordet og sa surt at neste gang måtte vi ha med billettene videre også, Carina svarte at det hadde vi aldri trengt før, og jeg så at dama svartnet i øynene og la hånden på billettene. Selvsagt selvsagt! Sa jeg med stort smil, nikket og neiet, dyttet vekk Carina, og prøvde å virke så enig og unnskyldene som mulig. Litt i tvil gav hun oss billettene, vi pustet lettet ut og løp videre til sikkerhetskontrollen. Det var det heldigvis ikke så mye kø, men jeg pep og måtte selvsagt undersøkes grundigere. Klokka tikket.

Vi løp til passkontrollen der det var lange køer som virket som de stod stille, og der flere fly ble ropt opp som final call, og sluppet frem i køen, men ikke vårt. Vi hadde fått beskjed om å være ved gaten senest 18.20, og 18.19 slapp vi igjennom kontrollen. Vi løp så til gaten, der jeg ble plukket ut for sikkerhetskontroll igjen. Alle bagger og vesker opp (vi sjekka ikke inn noe, så hadde ett tonn med håndbagasje..) Siden det meste var stappa fullt var det også en jobb å lokke alt igjen. Dama i kontrollen smilte lurt når hun så alle de fine shoppingfunnene som jeg hadde stappa ned i vesker og bag. Tilslutt slapp jeg så igjennom, og inn på flyet. Det var kø for å komme ut av flyplassen, så etter alt stresset satt vi på flyet en time før vi faktisk tok av.

Flyturen gikk greit, og mot slutten gikk vi en tur på do og for å strekke på bena. Etter at jeg hadde stått og sett på en av flyvertinnene en stund mens Carina var på do (jeg tenkte å spørre om ett glass med vann) kom vi i snakk med henne, og hun tilbøy oss en flaske vin. Men hun måtte opp på businessclass for å hente den, og hun lurte på om vi ville være med og se hvordan det så ut i 2. etg. Vi så nok litt små og naive ut, i hver vår røde cardigan stappet innenfor snekkerbukseshortsene vi fornøyd hadde kjøpt oss. Vi ble med opp trappa og sto og tittet inn på rikingene mens dama fant frem vin, kjeks og en mappe fra businessclass som noen hadde glemt igjen. Hun skravla videre og lurte så på om vi ville sitte på businessclass mens flyet landa, noe vi selvsagt ville! Vi tok plass i to svære stoler, og slo oss løs med å trykke på alt som var av knapper. Stolen kunne nemlig lenes i alle mulige retninger, noe vi selvsagt utnyttet. Ei fornem dama gikk frem og tilbake noen ganger, og rynka nærmest på nesa da hun så oss. Flyvertinna vår kom forbi noen ganger og gav oss masse vann (også til turen inn til byen), et magasin og en kortstokk. Landingen var myk og deilig, og det var gøy å sitte oppe. vi måtte vente litt der oppe siden bagasjen vår var nede og vi havna mot strømmen. Da kom flyvertinna med sertifikater til oss "første gang på fly". Etterhvert kom piloten forbi, og han spurte om det var døtrene til flyvertinna. Hun svarte at nei, hun fant oss nede og "arent they adorable!?".. Vi smilte og følte oss ganske små, men vi grep tak i piloten og fikk han til å signere sertifikatet vårt. Så måtte vi skynde oss ned, der de andre flyvertinnene var litt oppgitte for at vi ikke hadde gått av flyet enda, og med ett tonn av håndbagasje var det lettere sagt enn gjort å komme seg av flyet i en hast. Desverre glemte Carina paraplyen sin i dette kaoset (utrolig at vi fikk den med på fly i utgangspunktet).

Så tok vi shuttle til hotellet, fikk ett litt mindre rom en forrige gang, og etter sjekking av mail og facebook gikk vi fornøyde til sengs.