Profile
Blog
Photos
Videos
"Vi skal lage bål når vi kommer frem!!"
Vi sov oss gjennom reisen og våknet opp til en dame som annonserte at vi var fremme om 30 minutter. Og det var da alt kom tilbake til oss: Slitet, ergelsen, tårene, blodet og svetten. Vi måtte jo nemlig av toget igjen med all bagasjen som vi slet så mye for å få på! Heldigvis var det også folk som ville hjelpe oss her, men på dette punktet falt hjulene på kofferten min av, og Carina sine hjul hadde låst seg fast slik at de kun ville til høyre. Etter MYE om og men kom vi oss ut av stasjonen og ble nærmest overfalt av folk som ville tilby oss taxi. Vi forklarte at vi trengte en minivan for å få med all bagasjen. Til sutt fikk vi lurt en stakkars mann til å kjøre oss, noe som seff også betød at han måtte ta over koffertene våre. Svetten hans rant og han pustet og peste, før han halvveis tilbød å bytte bort den ene kofferten mot Carina sin bag. No way hose. Vi lot han slite hele veien frem, og da vi kom frem hadde merkelig nok prisen steget 20 kroner. Siden vi ikke visste hvor hotellet vårt var, lot vi det gå. Hotellet viste seg å ligge to kvartaler nedenfor men 80 kroner for å få han til å bære koffertene til byen og frakte oss disse meterne, var det verdt!
Hotellet vi hadde valgt en gang i tida viste seg å være veldig fint, til tross for den lave prisen. Siden vi ankom tidlig på morgenen, hadde vi hele dagen foran oss og en naturlig ting å gjøre etter å ha svettet hele kvelden i forveien og hele denne morgenen, tok vi en velfortjent dusj. Deretter ventet vi på bagasjen i hotellmorgenkåpene våre, mens vi så en film. Og en film til... Det viste seg nemlig at de ikke syntes det var noen hast med bagasjen vår, så den ankom hotellet 4 timer etter vi kom, etter vi hadde ringt og mast 4 ganger til resepsjonen.
Etter å endelig ha fått på oss noen klær, bestemte vi oss for å sjekke ut området og gikk til høyre, uten å egentlig vite hvor vi skulle. Utrolig nok endte vi opp på Perlemarkedet, der vi tok en liten inspeksjon av åstedet. Deretter bar det videre til Ellen Maries velomtalte mall, der de hadde alt en jente kan ønske seg: Billige klær, sko, vesker og stæsj! Vi trenger derfor kanskje ikke å si at det ble litt shopping allerede nå... der det første kjøpet var håndmalte sko, der vi selv kunne velge motivet. Det er jo alltid stas! Etter å ha brukt litt av pengene våre her, ble det en tur på supermarkedet, noe som alltid er en opplevelse i seg selv!
"Woff hair! Woff!"
Vi begynte dagen på den Himmelskefredsplass, og fotograferte oss så igjennom Den Forbudte By. Fasaden var under ombygging, så vi fikk ikke tatt de obligatoriske bildene under Mao. Det var veldig varmt denne dagen (nok en varmerekord visstnok!), og tilsvarende mye folk. Vi trasket oss gjennom byen, tok bilder, ble tatt bilde av, spiste is, og gikk hele veien tilbake til hotellet.
Air-condition var et bedre alternativ for dagen syntes vi, så vi satte kursen mot Soshow for å shoppe. Vi tok også turen til Antikkgata der vi kjøpte oss pensler med forskjellige dyrehår som bust.
mandag: "you all look the same!"
I dag var dagen for å være skikkelig turist, så vi hadde skrevet oss opp på en guida tur til Minggravene og Muren. Hvorfor finne veien selv når andre kan ta deg dit raskere og enklere? Det var i hverfall det vi tenkte.. Nå har det seg jo slik at her i Kina har de en og to kreative løsninger, så muren og ming var selvsagt ikke eneste stoppene på programmet.
Første stopp var en jadefabrikk der vi først fikk rundvisning av produksjonen før vi ble sluppet løs i en stor butikk der vi gjeeerne kunne hadle med oss "høykvalitets produkter". Ikke så spennende for oss, siden det billigste var noe mobildingeldangel med en liten jadeperle, til en pris av nærmere 100kr.. Ikke vår prisklasse.
Neste stopp var heldigvis muren. Etter å ha kjørt mange snirklete veier og møtt overraskende mange busser i full fart, havnet vi på et sted der guiden fortalte at vi måtte ta cabelcar opp til toppen, og at dette kostet 60 kr ekstra. Vi var vel ikke akkurat begeistra for tanken på en ny tur i taubane, men satte oss litt småredde inn i en meget skranglete kabelvogn. Etter en humpete tur med noen ekstra spennende øyeblikk, kom vi frem til toppen og turen på muren begynte. Carina ville se en innrissing som Mao vissnok engang hadde lagd, og fulgte derfor den store stimen av mennesker inn ett lite hull og opp på den bratte muren. Jeg har vært på muren to ganger før, så jeg hadde mer behov for å gå minste motstandsvei, og møtte derfor en mur uten Mao-innriss. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg fant en øde strekning og trasket lystig av sted alene, nei, det var igrunnen mange mennesker den veien også. Etter å ha gått til et vakttårn (der slutta min del av muren) gikk jeg ned igjen for å vente på Carina. På min valgte venteplass ble jeg igjen fotografert, og møtte så igjen en smilende Carina. Hun trodde hun hadde sett Moa-innrisset, og hun hadde fått tatt masse fine bilder. Vi satte oss derfor i vogna ned igjen, og var spente på hvor bussen nå ville føre oss. Men først fikk Carina selvsagt sikret seg en lekker gul tskj med " I climbed the great wall of China".
Vi var på dette tidspunktet sultne, og neste stopp var heldigvis lunsj. Tilfeldigvis i Vennskapsbutikken, tilfeldigvis gikk vi innom produksjonslokalene til en vasefabrikk, og tilfeldigvis fikk vi rabattkupong i tiiiillfelle vi skulle ville kjøpe noe senere. Vi fikk servert tradisjonell kinesisk lunsj, ispedd chips og andre lettspiselige ting for å glede den kresne turist. Maten var grei nok den, våre medreisende var ikke så veldig imponert over den. Vi lot være å fortelle om våre etterhvert litt for mange besøk på Pizza Hut..
Så bar ferden videre til Ming gravene, og til Carinas store skuffelse fikk vi ikke se steindyrene som står langs Udødelighetens vei, noe som jo var grunnen til at vi ville dit.. Uten dem var ikke gravene så veldig imponerende, en helvetesport (som man bare kan gå igjennom en vei, og damene måtte løfte høyrebenet først..), et par tempelignende bygninger og en stor haug som skjuler selve grava.
Nå syntes vi det var på tide å dra hjem, men klokka viste bare tre, og på billetten stod det at vi var ferdige halv syv.. Og ja, flere overraskelser var i vente. Neste stopp var en silkefabrikk, der silkelaging ble demonstrert til minste detalj. Det ble også de flotte produktene deres og deres fine sengetøy og dyner. Dama som viste oss rundt var lettere gretten, og var sur fordi vi tok bilder når vi skulle stått og hørt på henne. Ikke beste måten å få oss som kunder på. Etter demonstrasjonene ble vi dytta inn i en stor butikk, der samtlige av gruppa vår fort fant utgangen. Men neida, enda en shopping-hall skulle besøkes, denne gangen med silkeklær. Også her siktet vi på utgangen, og samtlige i gruppa satt klare i bilen lenge før guiden. Sjåføre vår endte opp med å ringe han.
Innen guiden kom hadde samtlige blitt enige om at nå ville vi hjem. På billetten stod det at vi også skulle besøke et tradisjonelt tehus, men nå hadde vi fått nok. Noe guiden også fikk høre da han kom. " Hvis vi ikke drar hjem nå så går jeg til en metrostasjon og tar metroen hjem!" Utbrøt den ene amrikaneren. Litt mutt satte guiden kursen tilbake til hotellet.
Vi satte så kursen til Perlemarkedet og Soshow, og avsluttet kvelden med en skikkelig middag på Hard Rock. Den middagen kosta ca like mye som fem middager ellers, men maten var også veldig god. Vi sovnet slitne, mette og fornøyde.
tirsdag: "Kaptein Sabeltann, er en farlig mann.."
Vi begynte dagen i Beihai Parken, en skikkelig deilig oase i travle Beijing. Parken var på sitt fineste: den ene dammen var helt full av rosa vannliljer, og trærne blomstret og var grønne i løvet. Parken var en fin forfriskelse i en ellers travel uke. Så vi trasket rundt, gikk gjennom en kjempelang malt korridor, tok båt og poserte foran De Ni Dragers Vegg. Vi ble med på noen kinesiske familiefoto også denne dagen, noe vi har blitt svært vant til.. Etter en kort lunsj spaserte vi ned til perlemarkedet og kjøpte både det ene og det andre. En vellykket dag med andre ord!
onsdag "Hiv og hoi! Snart er skuta vår! Så skal vi ta det rolig de neste hundre år!"
Med kun en dag igjen til avreise virket dagens mål selvsagt: Innsupurt på Perlemarkedet. Og det var her vi brukte mesteparten av dagen. Etter å ha gjort noen superkupp på minnepinner kom vi selvsagt over en annen bod som gav oss enda bedre tilbud. Desverre satte disse kuppene gårsdagens kjøp i et litt dårligere lys, og gjorde oss derfor litt furtne i en periode. Heldigvis øker som regel humøret parallelt med at nivået på kontoen stiger..
Lunsj/middag ble pizza til 30 kroner, nei ikke på Pizza Hut men på en lokal variant som hadde en logo som minnet misstenkelig mye om Pizza Hut sin.. Lettere inspirert vil vi si.. Men pizzaen her var faktisk bedre enn på vårt vante sted, så vi får huske på det til neste gang vi kommer.
Resten av dagen gikk med på enda en tur ned til Perlemarkedet (etter å ha tenkt nøye gjennom dagens kupp fant vi ut at de var såpass gode at vi burde kjøpe mer..), en tur på Soshow og til effektiv pakking. Vi har seks bagger til sammen, og det er ikke medregnet håndbagasje..
Og nå er altså turen kommet for å dra hjem. Stusselig synes vi, for turen har vært så utrolig flott! Men det blir koselig å se igjen folk hjemme, og det blir vel ikke siste gang vi drar på tur!
- comments