Profile
Blog
Photos
Videos
<!-- @page { margin: 2cm } P { margin-bottom: 0.21cm } -->
«You are all awsome!»
Vi begynte dagen med et gjensyn med vår nye yndlingsbydel «Hippie-Haight». Dette strøket hadde vi allerede forelsket oss grenseløst i, så det var ikke så vanskelig å finne en unnskyldning for å ta en liten tur tilbake. Vi hadde nemlig erfart at San Fran kan være litt kjørlig på kvelden, og i kveld skulle vi på Alcatraz-natttur, så da må man jo sørge for å holde seg varm. Og i går hadde vi tilfeldigvis sett en muffinsgenser (rosa, turkis, knapper og masse søte muffins), og hva er vel bedre enn det for å holde varmen? Dessuten var dette siste dag med tredagersbilletten vår for trikk og buss, så alle tegn pekte i riktig retning.
Vi trasket gjennom gatene, blant høye fargerike bygninger med kul grafitti, kreative løsninger og spesielle, kule mennesker. Alltid noe nytt å se, noe nytt å oppleve. Fant nye butikker å titte innom, blant annet en kul tskj butikk for gutter, med enorme mengder ultrakule tskjorter. Upper Playground het den, hvis noen skulle føle seg frista. Det var så mange kule motiver der at det var vanskelig å velge!! I muffinsbutikken fikk vi tilslutt samlet sammen nok argumenter til å kjøpe matchende rosa muffinsgensere, og med troen på at disse ville holde San Frans kalde vinder unna, trasket vi nedover mot sentrum igjen.
Vi suste ned til havna i en overfylt trikk. Suste er vel heller ikke ordet, den stopper ved hver nye gate, og stotrer seg langsomt fremover. Vi skal på Alcatraztur og er oppstemte og klare for opplevelser.
Båten over til øya tok en ekstra runde slik at vi skulle få se hele øya, og en uventet bølge gjorde de dristigste foran i båten ganske så våte. Morsomt syntes jeg, som satt trygt planet inne i båten. Jeg blir fort båtsyk, så jeg følte ikke for å trosse naturkreftene ved å sitte på øverstedekk med resten av gjengen. Plassen min gav meg superutsikt til bølgesplæsjet som skylte over forvirrede turister, noe som passet meg utmerket. Foruten om våte, hylende turister så vi Golden Gate Bridge (selvsagt i tåke), og selvsagt også det fryktede fengselsøya. Også skylinen til San Fran var tydelig ute fra det bølgende havet.
Vi ble lastet av båten i puljer, og ført opp samme veien som fangene i sin tid måtte gå. En guide fulgte oss opp til selve fengselet, og vi ble advart mot den bratte, glatte og ujevne bakken vi nå skulle gå for å komme opp til fengselsbygningene. Vel, vi kan ikke si at vi merket så mye til disse helsefarlige bakkene (utvalgte svake og syke individer ble kjørt opp med trallebil). Oppe ved fengselet fikk vi utdelt en audio-guide som loset oss gjennom fengselet. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, og tenkte at dette kan umulig være bra. Men det var det. Turen var bra lagt opp, både fangevoktere og fanger guidet oss gjennom ganger, celler, spiserom osv. Selvsagt med spennende fengselslyder i bakgrunnen. Skikkelig stemning klarte de å skape. Det eneste som var litt irriterende var at vi var så mange, så vi havnet litt i kø rundt i fengselet. Men stortsett skle vi rundt hjørnene, sugde opp inntrykkene, og lyttet til de spennende historiene.
Det må nok innrømmes at mufffinsgenserne ikke var fullt så varme som vi håpte på. Det er klart at de stengte mye ute, men på en kald, vindfull kveld ute på sjøen var det mer som skulle til. Så da vi kom oss inn til havna igjen var det rett inn på spisested for å få mat og varme i kroppen.
Heldigvis (kan man vel si..) hadde vi valgt et spisested som av praktiske grunner holder temperaturen ganske høyt, nemlig Hooters. Jenter i (ikke så altfor flatterende ) høye, orange shortser og trange singleter og med joggesko og hvite sokker, serverte for det meste menn i sin beste alder. Carina og jeg var i mindretall, en typisk versjon av klientellet var en mann på 30 som bestilte et fat med 50-100 kyllingvinger sammen med kompisen sin. En av dem mistet noen vinger på gulvet, vi mistenker at de håpte jentene skulle plukke dem opp.
Men over til oss igjen. Vi bestilte oss burgere og krøllete pomfrites, noe som må sies å være på pallen over beste burgere så langt denne turen. Kjempegodt, på tross av masse cheddar (noen av oss synes kanskje cheddaren var halve morroa??..). Gode og mette skulle vi ta cabelcaren opp til hotellet, og måtte på samme koselige sjåføren som kjørte oss hjem for noen dager siden.
Sammen med oss hoppet det dessuten på noen lettere berusede brannmenn fra nord for byen. De var svært begeistret for at vi var norske, kom med tips, snakket om barna sine og jobben, og hadde det i det hele tatt veldig gøy. De var inne på byen på konferanse, og benyttet kvelden til å teste ut en irsk pub. Han ene hadde bart, var ganske kraftig og het Don (eller Donovan). Carina var så heldig å få ta bilde av han (og meg med de to andre), og hun fikk dessuten emailadresse så vi kunne sende en hilsen. Artig. Turen viste seg å bli både lærerik (fikk høre om california), og morsom. Gøy å møte ordentlige amrikanere og snakke med dem.
- comments