Etter takeoff fra Christchurch med en overraskende rask 8 timers busstur, tre stopp og et heller ufrivillig stopp for en svær saueflokk som krysset veien, var vi fremme i Queenstown. Akkurat i tide til å slenge oss innom butikken og kjøpe litt fòrings før brødskiver, øl og ring of fire med spanske og østerriske med-backpackere. Hostellet vi ligger på heter Nomads og er veldig nytt og trivelig. Vi sover på 10-mannsrom og det er ganske hyppig flyt av mennesker inn og ut her, men det er trivelig. Hostellet arrangerer en ny aktivitet hver kveld (som regel noe alkoholrelatert), som talentshow, pubcrawl, drikkeleker pizzaspising og mer. Vi fant fort ut at kjøkkenet og spisesalen forvandler seg til vorspiel-bule kort tid etter at middagen inntas. Og har du kortstokk har du venner! Etter noen velfortjente pils/vin/gode gamle Captain Morgan vandret vi videre til The World Bar, hvor store deler av de 13.000 inbyggerene i Queenstown samler seg for å drikke teapots med forskjellige drinker på kveldstid.

Vi våknet dagen etter, noe redusert, og gikk i gang med litt shopping. Til tross for at byen ikke er mer enn dobbelt saa stor som Biri i innbyggertall er shoppingmulighetene veldig gode. Kanskje litt for gode. Vi likte oss umiddelbart! Til tross for kalas dagen før, var vi tøffe i trynet og ble med på pubcrawl når staben begynte å overtale oss. Kveldens pubcrawl gikk til fire forskjellige barer, deriblant Icebar. Her fikk vi utlevert uggs (noen mer fornøyd enn andre med valget av sko), stoor varm jakke og hansker (for å holde drinkglassene våre, laget av is). Og alle veier i Queenstown leder tydligvis til The World Bar, hvor vi igjen endte opp. Etter å ha funnet nattmat som er like god som biriburger'n (ja det er fakta!), på Fergburger, sjangla vi tilbake til hostellet. Det skal sies at maten måtte deles med Juul og Sander, to eksentriske nedelendere.

Lørdagen var vi reduserte etter gårsdagens moro, men vi følte oss fortsatt ganske unge og spreke til sinns så vi meldte oss dermed på kveldens pubcrawl, Kiwi-crawlen. Men før den tidbesøkte Lene og undertegnede (Line) gondolen og kjørte opp på fjellet for å kjøre Luge-cars. Og jaggu var det moro! Til tross for at vi ble forbikjørt av to damer i førtiåra. I mellomtiden hadde Janne og Kjersti rukket å stikke innom ei tattis-sjappe som Gary og Deirdre-sykesøster (våre -canadiske venner vi traff på Samoa) hadde anbefalt oss. Og innen vi møttes igjen hadde Janne piercet øret sitt! På kvelden var det igjen duket for kjøkkenfest med nederlendere, canadiere, tyskere (som ingen backpackere vil sammenlignes med), irer og amerikanere. Nok en gang endte vi opp på The World Bar. Slitne med rødsprengte øyne, begynnende forkjølelser og trange kranier våknet vi dagen etter. Dette til tross, gratis grillfest og pubquiz klarte å lure oss ut av hula når det nærmet seg kvelden. Dessverre ble quizen avlyst og grillen tok fyr, noe som førte til at alle pølsene ble marinert i brannslokningspulver. Digg. Vi feiret som best vi kunne med potetsalat, ketchup og teapots.

Mandagen, også kjent som edrudagen, var dagen da tøffeLene (som hun nå heter) tok tatovering. En kjempefin blomstertatovering på undersiden av håndleddet, det tok rundt en halvtime og vi andre tre fulgte nysgjerrig med på at Lene ble merket for livet. Dagen etter tilbrakte vi med å gjøre lite og ingenting. Etterfulgt av godis og Shutter Island på kino. Onsdagen hadde undertegnede booket paragliding time og etter noen timer med kiling i magen vandret jeg opp til gondolbanen, møtte instruktør-Brandon og innså at jeg var beyond the point of no return. Heldigvis var paragliding noe av det morsomste du kan finne på å gjøre, og til tross for de 4000 fotene som skilte oss og bakken var det de morsomste 20 minuttene noensinne! Etter en overraskende myk landing og påfølgende skjelvende knær bestemte vi oss for å dra opp til Shotover river og prøve jetboating. Båtene er spesialkontruert for denne elva spesielt og kan gjøre opptil 85 km/t på kun 10 cm vann. Turen tar ca 30 minutter og båtene kan spinne 360 grader rundt i elva. Moro! På kvelden var det feiring av St.Patriksday og hele hostellet var fullt av grønnkledde leprecons med grønnfargede skjegg og høy ølføring. For oss endte kvelden i senga, slitne etter en adrenalinfylt dag.

I morgen reiser vi videre til Christchurch for å forbrede avreisen vår til Sidney, Australia neste mandag. Nå skal vi ut for å nyte en siste fergburger før vi tar kvelden.