Profile
Blog
Photos
Videos
Jeg har reist tilbake i tid. Jeg vet at det ikke er sant, men det føles slik. Velkommen til hovedstaden på Cuba, La Habana:
La Capitolio ruver i all sin majestet ved skillet mellom La Habana Vieja og Vedado, to deler av den snart 500 år gamle byen. Opprinnelig ble den bygget for å huse regjeringen og de øvrige folkevalgte representantene for den unge republikken Cuba på begynnelsen av det 20. Århundret. Den er inspirert av Atens Akropolis og Panteon i Paris og umiskjennelig i sin størrelsesmessige dominans. 100 år etter at den ble påbegynt er det manglende vedlikeholdet tydelig. Lik et gammelt fotografi som har blitt liggende for lenge i solen vitner den om en svunnen æra. Under den kolossale bygningningen har dagliglivet forandret seg lite de siste tiårene. Ladaene, Fordene og Ferrariene som preget gatene på 70-tallet er de samme i dag. Ikke ett reklameskilt er å se i byen. Legen som nå jobber som kelner ved bordet vårt forlot yrket sitt da turismen gjorde seg gjeldende fra midten av 90-tallet. Tips fra bemidlede turister utgjør mer per måned enn den statlige legelønnen på 270 norske kroner. Mens jeg lar blikket gli over det spektakulære bylandskapet, som uten konkurranse er det mest særegne og vakre jeg har sett på reisen min, spiller kafeens eget husband opp til dans med heftige rytmer og lidenskaplig sang. Jeg er på Cuba og føler meg hensatt til en annen verden, en annen gang.
Det er vanskelig å forklare hvordan det egentlig er å komme til landet der de mest populære sangene fremdeles handler om gamle politiske helter og revolusjon. Selv med begrenset kjennskap til Cubas historie fylles man nærmest med ærefrykt ved ankomst. Landet som på 1800-tallet, etter 300 år under spansk herredømme ble forsøkt innlemmet i USA. 4 presidenter ønsket å kjøpe landet fra Spania, før det ble vunnet med makt like før det 20. århundret. "Friheten" USA tilbød Cuba ble gitt under en rekke vilkår, egnet til å helle bensin på bålet som til slutt eksploderte i revolusjon for 50 år siden. Siden den gang har landet gitt navn til krisen som er det nærmeste verden har vært en atomkrig og vært åsted for det som trolig er USAs mest ydmykende militære nederlag noensinne i Bay of pigs. Dessuten har landets befolkning tidvis (senest på midten av 90-tallet!) vært utsatt for en rasjoneringspolitikk som nesten får Europas rasjoneringer under andre verdenskrig til å blekne. Samtidig er Cuba utrolig sammensatt. Glede, smil og sigarrøyking preger hverdagen i dag, selv om kommunismens jerngrep om landet har etterlatt dype spor. Parallelt med en lønnspolitikk som er direkte destruktiv og manglende ytringsfrihet vokser og trives både den Cubanske befolkningen og økonomien.
Det er så mye å ta for seg, så jeg stopper her og sier bare: Kom deg til Cuba før det er for sent!
Som turister i to uker har jeg sammen med Audun (som tok en to ukers ferie på Cuba og nå er tilbake i Norge) også gjort andre ting enn å fordype meg i historie og arkitektur. Ferieparadiset Varadero ble besøkt i seks dager. Varadero er kanskje det nærmeste man kommer harry sydenturisme på Cuba. Men det er også en usedvanlig vakker del av landet, og vi er ikke mer kultiverte enn at noen dager på "all-inklusive" ressort passet oss perfekt. Her møtte vi også en del andre europeiske turister noe som var svært hyggelig.
Hvis du vil vite mer om oppholdet anbefaler jeg videobloggen der Audun og jeg oppsummerer oppholdet vårt i Cuba på forbilledlig vis. Den legges ut om kort tid. Ellers kan jeg nevne at jeg for øyeblikket befinner meg i Peru, 3200 meter over havet i en by som heter Cusco. Vi er en gruppe på 16 stk, en herlig blanding av Engelskmenn, Canadiere, Dansker, Nordmenn og en Japaner. I morgen legger vi ut på tur. I løpet av de kommende 5 dagene skal vi blant annet opp i 4200 meters høyde og stå opp kl 04.00 en av dagene for å se soloppgangen over Machu Picchu! Jeg gleder meg utrolig!
Ellers håper jeg alle der hjemme har det supert. Jeg blir fremdeles kjempeglad hvis du skriver en melding på veggen min eller sender meg en mail:)
- comments