Profile
Blog
Photos
Videos
"Aahh!! Aldri la de lokale ta seg betalt med de sedlene dere har. De lokale Pesos er verd 25 prosent mer!!" Den smilende mannen som har stoppet Audun og meg på vår vei inn til Cuba sentrum har allerede gitt oss flere hjelpsomme tips om alt fra de billigste bilutleiefirmaene til hvordan vi skal bli kjent med lokale skjønnhetene i Havanna. Nå gir han oss det ultimate rådet om hvordan vi kan få pengene til å rekke litt lengre. Han tilbyr seg til og med å hjelpe oss å finne en minibank å ta ut penger i, samt å bli med til lokalbefolkningens bank og veksle for oss, mot en pen slant vel og merke, men likevel gunstig for begge parter.
Før vi fortsetter, her er et lyskurs i det cubanske pengemarkedet slik Audun og jeg har lært det å kjenne så langt::
Convertible Pesos: Myntenheten alle turister får tatt ut i minibanker på flyplassen osv.
CUC$: Cubas lokale myntenhet. Brukes av Havannas innbyggere. 100 av våre Convertable Pesos er verdt 125 CUC$, mens du selv velger om du vil betale den oppgitte prisen for varer og tjenester på Cuba i Convertable Pesos eller CUC$. Med andre ord, vi kan få 25% mer å rutte med hvis vi veksler våre Convertable Pesos til CUC$
Lokale Pesos: Et helt egen valuta med begrenset bruksområde. Kan kun brukes på markeder og busser. Er verdt bare en 24-del av Convertable Pesos. Det betyr at hvis du skal på et marked, kan du veksle inn 10 Convertable Pesos og få 240 Lokale Pesos.
Tilbake til Audun, den hjelpsomme mannen og meg: Mannen, som viser seg å hete Oscar, forsøkte å stoppe en taxi til oss, og fikk til en lokal pirat-taxi til å plukke oss opp. Han forhandlet til og med prisen for oss, og den ble mye lavere enn om vi hadde tatt en regulær taxi. Etter en del frem og tilbake fikk vi til slutt tatt ut penger i en bank, da minibankene på Cuba synes å være særdeles motvillig til å betale ut penger til turister med norske minibankkort. Vi tok ut til sammen 3000 kr i Convertable Pesos, og ville med det "tjene" 750 kr på vekslingen til CUC$. Den lokale pirat-taxien ventet tålmodig utenfor banken i nesten en halvtime mens uttaket ble gjennomført! Makan til service!
Deretter bar det av sted til lokalbefolkningens bank slik at vi kunne få vekslet til CUC$. Turister er ikke ment å anskaffe seg CUC$, da denne myntenheten er forbeholdt lokalbefolkningen. Derfor var det vår nye venn Oscar som gikk inn i banken og vekslet. Selv om vi var litt ambivalente til å gi fra oss over 3000 kr i kontanter til en vi nettopp hadde møtt, var alt vi hadde opplevd til nå nok til å la tvilen komme ham til gode. Og ganske riktig, etter 3-4 minutter kom han tilbake til bilen med nøyaktig det beløpet vi var lovet i CUC$, ganske riktig 25% mer enn det vi hadde hatt. Først nå ble jeg oppmerksom på en tanke som hadde slumret i bakhodet mitt den siste timen. Et kapittel jeg hadde skumlest gjennom for noen måneder siden i "Lonely Planet"-boken min om Cuba. Et kapittel som finnes i alle guide-bøkene til Lonely Planet. Kapittelet heter "Vanlige svindelforsøk i landet du nå besøker" I boken om Cuba blir følgende svindelforsøk beskrevet: "Nyankomne turister bør være oppmerksom på unge menn som henger utenfor de største hotellene og de mest populære turistområdene og tilbyr gunstige vekslingskurser på CUC$. Takk ja til dette tilbudet på eget ansvar. Du risikerer å sitte igjen med en seddelbunke som er verd en 24-del av det du hadde. CUC$ og Lokale Pesos ser nemlig svært like ut, men den sistnevnte myntenheten er bare verdt knapper og glansbilder." Med ett kikket jeg på pengebunken jeg satt med i hendene. "Audun, vi må prøve å bruke disse pengene et sted før vi lar de stikke av gårde", sa jeg på Norsk, vel vitende om at Lokale Pesos kun kan brukes på markeder og busser. Vi ba sjåføren om å stoppe ved en bensinstasjon vi passerte, men da vi gjorde det klart at en av oss ville vente i bilen, mens den andre gikk inn og prøvde å bruke den nye formuen vår, ble den joviale og karismatiske Oscar litt mer anspent. Mannen som hadde hatt all verdens tid så langt, fikk det plutselig svært travelt med å komme tilbake på jobb. Og det brede smilet var byttet ut med et bestemt og hardt uttrykk som antydet at han var ferdig med dagens gode gjerning med å hjelpe turister. Jeg fikk likevel åpnet døren på bilen (noe som for øvrig er en prestasjon i seg selv på en LADA 1981-modell som har gått glipp av de siste 20 EU-kontrollene)og Audun "holdt vakt" i bilen. Jeg hadde imidlertid ikke gått mer enn et par skritt før jeg snudde meg og så at både Audun og Oscar var på vei ut av bilen og så sto på gaten mens bilen kjørte av sted. På heftig vis gestikulerte Oscar at han nå måtte se å komme seg tilbake på jobb, og syntes ikke å ha noe særlig til overs for at vi ville verifisere pengene han nettopp hadde hjulpet oss å veksle. Han begynte å gå hurtig bortover gaten, men vi fulgte etter mens vi forsøkte å forklare ham vårt syn på saken. Deretter skjedde ting ganske fort:
Jeg hadde seddelbunken, men mens vi i høyt tempo forfulgte vår nye "venn" fikk jeg gitt en 50-lapp til Audun: "Sjekk med en lokal om dette er de verdiløse Lokale Pesos eller det faktisk er ekte CUC$!" Jepp. Ikke la han stikke fra deg!", repliserte Audun. Oscar satte opp tempoet enda et hakk og hadde nå sluttet å svare når jeg snakket til ham. Det var dermed ikke overraskende da jeg kastet et raskt blikk bakover og så Audun snakke med en cubansk kvinne som ristet energisk på hodet og viftet med pekefingeren. Et øyeblikk senere hørte jeg ham: "Øystein, han har lurt oss!!!"
Jeg skal være ærlig. I hodet mitt løp tusen tanker løpsk mens jeg desperat kjempet med alt fra skamfølelsen over å bli lurt trill rundt, bunnløsbekymring for våre 3000 kr, lyst til å gråte, lyst til å bare riste resignert på hodet og et enormt sinne. På brøkdelen av et sekund kom imidlertid den dominante følelsen til overflaten; blindt raseri: "You f***ing fooled us, you f***ing s***!!!!" skrek jeg mens jeg sto 10 cm fra og så ned på Oscar. "I..", begynte Oscar, men et sinne jeg aldri tidligere har kjent på var sluppet løs: "Shut the f*** up, you little s***!! Is this how you treat turists around here!!!!"Oscar krympet seg og stotret frem noen stavelser jeg ikke enset. "Give us back our f***ing money, piece of s***!!" ropte jeg til den lille mannen.
La dette være helt klart: Vi var ekstremt naive. Spesielt undertegnede var villig til å stole på denne tilfeldig forbipasserende mannen, Audun var mer usikker, men lot seg overbevise. Og vi hadde en haug med muligheter til å komme oss ut av situasjonen underveis, men gjennomførte hele løpet mot bedre vitende. Likevel: Oscars møte med en 195 cm høy rasende nordmann var nok til at han uten flere protester dro opp seddelbunken vi hadde gitt ham. Hele 360 Convertible Pesos, eller ca 2700 av våre 3000 kr hadde han i lommene sine, klar til å stikke av fra oss. Men nå leverte han de altså tilbake. Ja, selv pengene han hadde tatt i provisjon for "tjenesten" han hadde gjort oss vrengte han ut av lommen og gav de tilbake. Ydmyket og rasende stoppet jeg imidlertid ikke min utskjelling. På dette tidspunktet visste vi heller ikke at alle pengene var kommet til rette. Men for å gjøre resten av historien kort: Den "tilfeldige" pirat-taxisjåføren kom plutselig tilbake for å plukke opp sin medsammensvorne, og med en rabiat nordmann på slep kastet Oscar seg inn i baksetet, smekket igjen døren og forsvant, mens norske skjellsord som slett ikke egner seg på trykk forurenset luften rundt oss.
Ett stykk skjelvende Øystein Rotevatn og ett stykk skjelvende Audun Eskeland sto tilbake i en skitten bakgate i Havanna og telte penger. Alt var kommet til rette. Men vi var blitt grundig lurt, og bare ren flaks, kombinert med litt samarbeid og et svært usannsynlig raseriutbrudd hadde forhindret at oppholdet på Cuba ble et mareritt. For øvrig: Convertible Pesos og CUC$ er det samme...Som i CUban Convertibles=CUC...Hvor dumme er vi egentlig!
Jeg skal ikke en gang si at alt ordner seg til slutt, slik jeg pleier å gjøre. For denne gangen var det så nære på at det ikke var morsomt. Og det var vår egen naivitet og dumhet som fikk oss til å gå fem på. Men likevel; helt til slutt i dagens innlegg må jeg få si det:
Alt ordner seg;)
PS: Internettforbindelsen paa Cuba er ufattelig treig, saa bilder blir lagt ut senere.
For aa lese den samme historien fra Auduns perspektiv, sjekk ut www.audunsverden.blogg.no
- comments