Profile
Blog
Photos
Videos
Å slutte seg til en gruppe eventyrglade backpackere og fottur-entusiaster for en fire dagers haik til Machu Picchu i høyder på over 4000 meter er en god i idé. Med mindre du de siste tre og en halv månedene har begrenset din fysiske aktivitet til et absolutt minimum. Og hvis det høyeste fjellet du har vært på det siste året er Nattlandsfjellet i Bergen med sine ca. 250 m.o.h. må det kunne sies at det å gi seg i kast med selveste Andesfjellene er på grensen til uklokt. Dersom du velger de litt for små fotturskoene du kjøpte på salg for to år siden og siden bare har brukt på leirskole med en syvendeklasse på Lakkenstova i Vest-Agder fylke kan resultatet bli katastrofalt.
Med et smil om munnen sto jeg likevel ved Inca Trailens startsted for en drøy uke siden. At jeg tre dager senere skulle bli nødt til å ta av meg skoene for å gå barbeint de siste 7 kilometerne på grunn av gnagsår visste jeg selvfølgelig ikke. Heller ikke at å slite seg opp til 4200 meter skulle bringe tilbake minner om David Swans forhatte løpetester den gangen jeg spilte for Ulriken Eagles. Eller at nattekulden i Andesfjellene får en guffen nordnorsk vinterstorm til virke som et varmt pust av vår. - Men til tross for dette, forble smilet om munnen min de neste fire dagene.
Delvis fordi reisefølget var av det særdeles hyggelige slaget. Rasmus, min danske romkamerat de siste ti dagene og som en yngre utgave av meg selv; med en ukuelig optimistisk holdning velger han å legge i vei på Inca Trailen uten regntøy og varme klær, men med hodepute i bagasjen. Ekteparet Tanny og Glen fra Canada. Begge rundt 60 år og Tanny med en særskilt interesse for åndelige sammenhenger, healing og auraer. En britisk gjeng bestående av en herlig blanding av brautende fotballtilhengere, tøffe byjenter og en beskjeden fjellgeit av en jente som reiser jorden rundt på egenhånd. I tillegg til et norsk søskenpar og to venninner fra Canada. Men kanskje mest av alt var det en utrolig flott opplevelse på grunn av omgivelsene. For maken til spektakulær fottur skal du lete lenge etter. Med ruiner fra tapte sivilisasjoner til høyre og venstre, trålet gruppen vår seg frem til det endelige målet. Og med tanke på at Inkaene opererte uten vesentligheter som et skriftspråk, hester eller kjennskap til hjulet er byggverkene jeg har sett intet mindre enn sensasjonelle. Med en tro på naturens guddommelighet generelt og steiners hellige egenskaper spesielt, lot Inkaene bygge templer, festninger og monumenter med en presisjon hjernekirurger flest vil misunne dem. Inkaene brukte verken sement eller andre bindemidler, like fullt er det i dag umulig å rikke en eneste av steinene som en gang for over 500 år siden ble lagt oppå hverandre.
Guiden vår, Jose, var en blanding av et vandrende leksikon, spirituell filosof og muntrasjonsråd. De 19 bærerne og 2 kokkene som akkompagnerte vårt reisefølge på 16, sørget for at hvert måltid ble en fest og teltene sto ferdig oppslått da vi kom til dagens leirsted. At en person på 165 som veier ca halvparten av meg kan løpe - jepp det var det jeg sa: løpe - oppover Andesfjellene med mellom 25 og 30 kg på ryggen er ganske enkelt litt sykt. At kokkene, da britiske Jane ble 35 år på turens andre dag, klarte å trylle frem en nybakt kake med krem, lys og skrift på, er rett og slett galskap. Uten å fundere for mye på hvem som var fotturens virkelige helter, mottok jeg og mine vandrevenner velsignelsene med takk og erkjente at det ikke gjorde vondt med litt komfort i fjellheimen.
Klokken 04.00 på turens siste dag sto vi opp for å nå frem til Machu Picchu før soloppgang. Og ganske riktig, knappe to timer senere står vi og skuet ned mot tåkehavet der Inkaenes glemte by ligger mens solen kaster dagens første stråler over skogkledde fjellsider. Mens tåken letter og det umiskjennelige synet av et verdens syv ("nye") underverk trer frem, kan en ikke annet enn å bli fylt av ydmykhet og undring. Om byen var hellig eller ikke vet man fremdeles ikke. Om hvorvidt de spanske Conquistadorene visste om den eller ikke strides de lærde. At en 11-årig gjetergutt for 100 år siden ledet en amerikansk arkeolog hit gjør uansett at byen i dag kan beundres i all sin prakt av de som vil, noe opptil 2500 mennesker benytter seg av daglig.
Av alle mine opplevelser så langt på reisen min, rager Inca Trailen lett på topp 5, trolig enda høyere. Det skal jeg imidlertid komme tilbake til i denne bloggens siste innlegg om et par uker, der jeg skal forsøke det umulige; å lage en topp ti liste over mine beste opplevelser på reisen jorden rundt!
- comments