Corn Islands 2

Corn Islands ligger ca 70 km fra kysten, pa den Caribiske siden av Nicaragua. Det betyr at sanden er hvit, vannet er blatt og dykking er bra. Kulturen pa denne siden skiller seg veldig fra vestsiden, da de som bor pa oyene er creolske. De er mye morkere i huden og snakker en fascinerende versjon av engelsk. Den er veldig brei, med sykt mye slang og egne ord innimellom. Oyene her ute og byen Bluefields er kjent som landets narkosmugleromrade nr. 1. En kveld sa vi kysvakta var ute a sokte, de fant en bat men de hadde visstnok droppet dopet og kan ikke bli tatt. Ellers merket vi ikke stort til det, bortsett fra at det er mer vanlig a royke enn a spise frokost der ute, og det er lett a bare overse.

Maten her ute er et kapittel for seg selv, sa mye sjomat og fisk, nam! Pa little Corn blir det dyrket kokosnotter, platanos og noen rotfrukter som poteter og sotpoteter. Oyas signaturrett heter "rundown" og bestar av fisk kokt i kokosmelk med rotgronnsaker og platanos. Kjempegodt! I tillegg er det mange lokale som baker og kokkelerer hjemme for de kommer ut pa "gata" a selger det. Bla. kokosbrod, kyllingpai og noen halvmaner med ananas eller kjott er veldig populaere! En amerikansk dame i et lite gront hus med rode sprosser selger ogsa mye hjemmebakt og godt, muffins eller bagels anbefales!

Det er to mater a komme seg dit pa, med fly fra Managua eller Bluefields, eller buss og bater som vi gjorde. Det gar ferje mellom Bluefields og Big Corn noen ganger i uka, og en liten bat til little Corn hver dag.Det at det ligger sa langt for seg selv gjor at prisene her er ganske mye hoyere enn pa fastlandet, men det er uten tvil verdt det.

Vi fant mye pa var oppdagelsestur rundt oya. Det er ca. 800 innbyggere, sa det er salvfolgelig endel hus og mennesker mellom alle traerne. Den andre dagen vi var der, kom sola endelig tilbake (det regna dagen for), og folk spilte reggea og danset litt mens de sto a hang eller jobba. Stemningen var utrolig! Du kan ga langsiden pa et par timer, maks. Det er ingen biler der ute, og heller ingen asfaltveier, bare en liten sementvei og mange jordstier. Vi fulgte de aller fleste til enden, og da fant vi mange fine strender rundt hele. Sorsiden av oya er det faktisk en nordmann som har kjopt na. Han vil starte resturant og dyrke der, men sliter litt med systemet. Han regna med at han var etablert om et par ars tid, sa vi far se.

Da ingen av oss er spesielt talmodige nar det gjelder soling over lengre tid, bestemte vi oss for a dykke siden vi befant oss i dykkeparadis. Vi prover a begrense oss litt med det, for det er grenser for hva budsjettet taler, men litt var vi nodt til. Vi valgte dolphin dive, det er bare et til pa oya, dive little corn, og det virka som om priser og opplegg var veldig likt mellom de to. For en pakke pa 5 dykk koster det $150, sa det var ikke sa ille. Og det som er fint at du ikke trenger a kjope 5 med en gang og forplikte deg til det, men de regner sammen nar du har dykka det du vil og sa far du rabatten uansett. De var veldig seriose hele veien, sa vi er kjempefornoyde med a ha dykket med de!

Forste dykket gikk til et sted som heter "My place" det var et helt ordinaert ganske grunt revdykk, ingenting spesielt egentlig. Godt a komme i vannet igjen, men ellers var vi kanskje en smule skuffa. Men de 4 neste dykkene ble betraktelig bedre, sa det gjorde ikke sa mye! Lordag kveld var det nattdykk, de bruker instruktorer til det, noe som gjor at OWD ogsa kan vaere med. Vi gikk ned ganske fort etter at sola gikk ned, og det forste vi sa var en stor havskilpadde som la pa bunnen. Heldigvis begynte den a svomme litt rundt, de er sa fine nar de svommer. Goy! Sa satte vi oss ned i sanden og alle skrudde av lyktene. Det ble helt, helt svart, men nar vi rorte pa oss var det tusner av lysende partikler rundt oss. Morild heter det, og finnes hjemme i Norge ogsa. Sa svomte vi rundt i morket, og det eneste vi kunne se var de lysende partiklene som bevegde seg etter bevegelsen pa svommefoten til han foran. Det var ogsa noen lysende kuler (pa storrelse med bittesma klinkekuler) som hang loddrett festet til hverandre med noe slimlignende. Hele stemningen der nede var nesten magisk, vi kunne likegjerne vaert i verdensrommet! Nar vi skulle ga opp igjen etter dykket var det stjerneklart, sa allerede for overflaten sa vi stjernene og folte nesten at vi svomte opp mot de. Et veldig bra dykk!

Sa hadde vi et par revdykk til, hvor vi blandt annet sa en 1,5 meter stingray, goy!! og mye annet fint. MEn det mest spesielle dykket vi hadde var et sted som heter "Tarpon Channel". Man gar rett ned til ca 20 meter, og svommer gjennom en kanal for man kommer ut pa en sandslette. Ikke noe rev, ingen fargerike fisker, bare sand og litt strom. Sikten var heller ikke den beste, kanskje 10 meter fordi det hadde blast mye de siste dagene. Etter kanskje 5 min klinket divemasteren var Adam pa flaska, og ga tegn til at vi skulle sette oss forsiktig ned i sanden. Ikke lenge etter kunne vi se en stor skygge i vannet kanskje 12 meter foran oss. Han pekte og vi fulgte skyggen, sa forsvant den igjen. Vi satt stille en stund for vi svomt igjen, sa klinket han igjen a pekte, denne gang svomte skyggen og kom naermere oss, sa 7-8 meter unna, en hammerhai kom mot oss! Endelig! Den svomte foran oss som for a vise seg fram, sa svingte den av igjen og ble borte. Sann forlop stort sett resten av dykket, men pa et tidspunkt var det hvertfall 3 stykker rundt oss. Det var sa spesielt a se de pa ordentlig, i forhold til pa tv, de er sa fine men sa mektige at man far enorm respekt av a vaere sa nar. Den storste vi sa var over 2 meter lang, og kanskje 6 meter fra oss, det var en stor opplevelse. For et dykk!

Nar vi ikke var i vannet eller utforsket badet vi og solte oss. En dag bestemte vi oss for a snorkle litt pa stranda, og etter kanskje 5 min. sa Helene en nurseshark komme mot seg, den var ikke mer enn 5 meter fra og ca. 1,5 meter lang. Dessverre var reaksjonen et slags snofteskrik i snorkelen sa Aleks fikk ikke sett den for den svomte ut pa dypet igjen. Det er rart hvor mye mer sarbar man foler seg nar man ligger i overflaten a kaver enn nar man er under vann sammen med de.

(One recent attack took place off the coast of San Pedro, Ambergris Caye at a dive site known as "Esmeralda." Although the North Carolina resident survived with minor wounds to the hand, do not take swimming with these creatures lightly.Kilde:Wik)

Sann gikk stort sett dagene der ute, det er noen av de roligste vi har hatt pa lenge. Vi sov mye siden vaeret var litt skiftende, enten intense regnskurer eller skinnende sol. Det var endel andre turister der, kanskje flere enn vi hadde trodd, men de var enten av den forvilla typen eller den litt tike som hadde flydd ut. Vi ble kjent med en dansk fiskergutt sa siste kvelden var vi med som heiagjeng. Der satt vi pa rekke i hver var plaststol pa stranda og sa pa stjernene. Dessverre ingen fisk, men en kjempefin kveld. Sa spilte vi pokerdice med en brite pa 40 med hjemlengsel, og en nyskilt eks. lacrossespiller (canadier) pa 60+, en tysk altmuligmann, en meget unik sveitser, en superpositiv belgier og en brite til. Et lystig lag med mange personligheter!

Det er sa mye man kunne sagt, men vi hadde noen supre dager og var ikke utelukkende positive da vi sto kl 6 torsadg morgen og ventet pa baten til little Corn. Men vi har mange fine minner og muligens nok et sted til pa lista for: skal tilbake til en gang.

Ferja til Bluefields var ikke pa langt naer like full denne gange, 1/4 kanskje, sa det var faktisk plass til a ligge pa benkene a smasove hele veien. Sjoen var sa mye roligere ogsa, sa det gikk nesten 2 timer fortere. Vi hadde likevel bestemt oss for a dele opp turen litt denne gangen, og ble i Bluefields en natt.