Profile
Blog
Photos
Videos
Lordags morgen satte vi kursen mot bussholdeplassen, hvor bussen til San Carlos gar. Bussturen er beskrevet som "lite kjekk" nar det er daarlig vaer, siden veien til San Carlos er den minst utbygde hovedveien i Nicaragua. Bussen kommer etter litt venting til bussholdeplassen, og vi sag at mennesker var klemt opp imot vinduene, bussen var meget full. Heldigvis gikk det av en del mennesker i Juigalpa, men det var fortsatt mange passasjerer igjen. Helene er heldig og fekk seg ett sete, Aleks derimot matte sta...
Bussturen tok ca 6 timer. Aleks sto 4 og en halv time klemt opp imot svette, illeluktende og runde selgere som skulle klemme seg inn paa bussen a selge det de hadde i kurven/kofferten. Det var ganske morsomt, spesielt nar alle setene var tatt, midtgangen sag ut et 17 tog og allikevel skulle den stoerste damen i bygda inn i bussen for a selge mat og drikke. Og nei, de star ikke kun fremme med sjaforen og solgte, dei matte dra med seg den stoerste kurven du far tak i hos den lokale tuppeware selgeren, og den "litt" runde kroppen sin gjennom hele midtgangen, for og sa snu a komme tilbake. Vi stopper der, og konkluderer med at det er greit med buss til San Carlos, sa lenge du har sete.
Etter litt overdrenvent shabby sovesteder de to siste stedene vi har bodd, var Aleks fast bestemt pa at denne gangen skulle det bli bedre. Vi sjekket ut alle stedene i hele byen for vi endte opp med a ga tilbake til det vi hadde sett pa forst. Aleks var fornoyd- helt til han kom pa at han ikke hadde sjekket badet sa noye. Sa, etter a ha betalt fant han ut at dusjen var en stor botte med vann i hjornet, med en liten botte oppi til a ose over seg selv. Hehe, og vi vet ikke hvor lenge vannet har statt i den botta. Men det gikk fint. Lordag kveld var livlig og koselig i San Carlos. Alle var ute og enten spiste eller hang, og vi deltok etter beste evne.
Da kvelden kom for alvor gikk vi tilbake til rommet og fortsatte med en hobby vi har funnet ut at er perfekt for a fordrive tid- hoytlesning. Na om dagen er det "Mengele zoo" en veldig bra bok som passer godt til de omradene vi befinner oss i.
Sondag var det klart for avreise igjen, denne gang over til Costa Rica. Immigrasjonskontoret hvor du far stemplet deg ut av Nicaragua er pa brygga i San Carlos, og der foregikk alt etter uvant ryddige former. Ingen ekstra avgifter (selv om det var sondag) eller mas av noe slag. Etter a ha vaert igjennom tre forskjellige luker med stmpler og papirer, ble vi loset over i en bat som sto og ventet. Turen over til Los Chiles i Costa Rica tar ca. 1 time oppover idylliske Rio San Juan. Pa veien sa vi blomstrende traer,mange fulger, brolaper og noen aper med hvitt ansikt. Sa kom vi til den andre siden, der bar det forst inn i en garasje hvor tollkontoret holdt til. Deretter til en type som krevde et par dollar av oss hver for vi kom til immigrasjonskontoret. Ogsa her gikk alt fint, og vi traff pa to eldre amerikanske brodre og et britisk par, Malcom og Nicole.
Det ble til at vi tok folge til bussholdeplassen, og det viste seg et britene skulle samme vei som oss, La fortuna. Det var en 4 timers tur, forst to og sa et bussbytte. Men turen gikk fort, spesielt for Aleks, da det viste seg at Malcom er like interessert i fotball som han. Og selv om han er tottenham fan, kom de godt overens, og startet med det som skulle bli en langvarig lek, fotballquiz. Det regnet hele turen, men gjennom regnet var det lett a se at i hadde kommet til et annet, og langt mer utviklet land en Nicaragua. Bussen gikk pa minuttet nar den skulle, asfalten var fin og rett, og de fleste husene var solide murhus med vann og strom. Rett etter morkets frembrudd var vi fremme i La Fortuna.
- comments