Profile
Blog
Photos
Videos
Ferdig pakket og klare sto vi i Granada og var energiske og klare for nye eventyr, og det viste seg a skulle komme godt med. Vi tok bussen rundt kl 17, den snaue timen det tar opp til Managua. Bussene gar hele tiden sa det er veldig enkelt, det er to typer: de som ser ut som miniatyrversjoner av rutebussene hjemme, eller toyota hiace versonen. Pa denne turen tok vi den forste typen, og det viste seg a bli nok en underholdende busstur. Siden det er sa mange busser som kjorer den strekningen er konkurransen stor. Det innebar at var sjafor og han som jobbet i dora hadde et forrykende sammarbeid. Det gikk pa a kjore i en forrykende fart, slalom for a ta igjen konkurrentene a ligge forst, for a fa tilgang pa flest av menneskene i veien. Nar vi var rett bak en annen buss tuta sjaforen vilt, og fyren i dora hylte og skrek a fekta. Var teori var at dette var for a distrahere sjaforen i den andre bussen, sa vi kunne suse inn foran den. 1 poeng! Problemet var bare at det var endelost med konkurrenter pa veien, og det dukket hele tiden opp nye foran oss. Dette skapte ogsa litt trobbel nar folk skulle av, for det kunne jo innebaere at noen ville kjore forbi oss nar vi stoppet. Prosedyren var enkel: lenge for vi kom til et sted noen skulle av, ble stedsnavnet ropt opp og folk matte stille seg klare ved dora, sa bremset vi ned, men stoppet aldri helt, og sa ble folk omtrent kastet av. Effektivt, men ikke behageleig, vi var glade for at vi skulle av pa endeholdeplassen!
Sa tok vi taxi til en annen bussterminal i byen, det viste seg a vaere en lang tur i mye trafikk. Bussen som vi skulle ta til (El) Rama gar fra stasjonen Mercado Mayoreo. For a komme dit matte vi gjennom en kraftig skyveport som ellers alltid var lukket, vi skonte ikke helt hvorfor for det er absolutt ingen 1. klasses terminal. Hvorfor fikk vi vite en ukes tid senere, da vi snakket med en sveitser som hadde tatt samme turen som oss, bare en uke for. Nar han kom hadde det nettopp vaert vilt skytedrama fordi en gjeng fra byen hadde tatt med seg vapen og bestemt seg for a rane alle pa busstasjonen. Porten hadde ikke lukket seg fort nok, sa de kom seg inn og etterpa hadde politiet kommet og begynt a skyte pa de andre. Kaos, men det hadde heldigvis roet seg for han kom. Sa porten er hvertfall ment for noe.
Vi ble sittende et par timer a vente pa bussen, vi hadde fatt hore at den tok 9 timer, og ble veldig glade da det viste seg at den bare tar 5! Sa da vi etter noen skumpete ikke helt komfortable timer sa skiltet "Rama" i lyktene fra bussen var vi der! I et lite billettkontor kjopte vi billetter til pangaen som skulle ta oss til Bluefields kl. 05.30. Ventetiden ble tilbragt pa et murgulv i et venterom, for vi ble ropt opp, ass ble sjekka for andre gang og vi ble stuet nedi. Vi kjorte oppover en idyllisk elv med traer som hang utover bredden, og folk som badet, fisket og vasket klaer.
Sa var vi fremme i Bluefields, der rakk vi a ta ut penger a kjope frokost, for det bar rett ombord pa baten til Big Corn Island. Den skal ta 5 timer, men da vi klokka 14 speidet fremover kunne vi ikke se antydninger til annet en skygger i horisonten.Det var mye vind og store bolger, og folk spoy hele tida. Det lukta spy og eksos, regna og gynga helt vilt. I tillegg hadde vi ikke sovet pa snart et dogn, sa det ssier seg vel selv at den batturen ikke var noen lystig affaere. Men vi kom da fram, og pa brygga pa big corn var vi veldig naere a finne et sted a sove for a heller ta den siste lille baten dagen etter. Sa motte vi pa en gjeng som skulle til Little Corn, sa vi ble med likevel. Da vi kom dit var det nesten skumring, og vi hadde som vanlig ikke helt klare planer om hvor nattens soving skulle forega. Men na var vi sapass slitne og lei at vi gikk med pa a betale $20(!) for et ok- rom pa et sted som het Cool Spot. Dusjen virka ikke for oyeblikket, men harvasken ble tatt i fotdusjen sa det gikk fint likevel. Etter en kjapp middag sovnet vi veeldig fort, og sov til halv ni dagen etter. Hvem har utsjekkingstid klokka 9 pa morgenen? Jo, Cool Spot/ Grace place.
Sa vi tok sekken pa ryggen fast bestemte pa a finne et billigere og finere sted. Vi endte opp med noe vi trodde var finere, men til samme pris. Sunshine hotel pa den andre siden av oya. Eget rom med bad, aircon og tv! Nice, Aleks oynet straks muligheter for ukas champions league kamper, og da var det ikke snakke om a diskutere mer. Vi tok det, og sovnet igjen. Helene sov omtrent hele dagen, Aleks stiftet naermere (ikke sa naert) bekjentskap med vare sokkeroykende naboer. Amerikanere, og veldig stolte av bade det og sokkene! Aleks gav fort opp, og resten av dagen ble tilbragt i drommeland. Klokka to merket vi forresten ulempen med hotellet vart. (Bortsett fra at kjokkenet var grusomt mokkete) det ligger rett ved siden av hele oyas generator. Strommen er bare pa fra kl. 14(ca.) til 06, men da durer den som et uvaer. Sa pa verdens stilleste sted klart vi a plassere oss selv pa det eneste stedet det finnes brak. Godt jobba! Det ble en natt og sa flyttet vi enda en gang.
Denne gangen slo vi oss til ro, $7 natta, pa et sted som het three brothers, det var delt bad men vi var de eneste i hele huset. Var helt fint, store pluss for trykk i dusjen og klessnor! Eieren var en stor mork mann som aldri sa hei, men "alright, alright" og smilte hver gang vi gikk forbi han.
Sa gikk vi ut for a utforske oya og finne ut av muligheter for dykking. Litt mer om oya, bilder og hva vi har gjort der kommer i neste innlegg.
- comments
toya alright alright
toya du skulle hatt med deg den sprayen min. ikke at det hjelper mot en pistol, men likevell ;) pass på dere selv!!!
mammo likte den bussturen! skøy med litt konkuranse!