Profile
Blog
Photos
Videos
Vi sto opp tidlig om morgenen for å rekke frokost på hotellet, før avreise til Titikaka sjøen. Guiden vår Eduardo hadde lovet oss Peruansk limosin ned til havnen, men det som møtte oss var fem sykkeltaxier. Vi kjørte slalom i full fart mellom biler og fotgjengere gjennom gatene i Puno, og turen overgikk en hver lomosintur. Etter en kort båttur kom vi frem til Urasøyene, hvor vi ble møtt av mange blide damer i lokale drakter. Vi ble fortalt hvordan lokalbefolkningen har konstruert Urasøyene, som flyter på vannet ved hjelp av røttene til sivplanter. Vi fikk også høre legendene om inkafolkets opprinnelse, og sjøens navn (Titi = puma, kaka= stein). Etterpå fikk vi prøve på oss utrolig fargerike og fine drakter, som vi fikk låne for resten av oppholdet vårt på øya. Etter litt shopping i lokale boder og en sivbåttur rundt øyene, gikk turen videre til Taquile, en av innsjøens største øyer.
På Taquile fulgte vi en bratt sti opp til et lite torg. Selv om gåturen ikke tok mer enn 25 minutter, var vi alle utkjørte da vi kom til toppen. Vi bestemte oss for å legge skylden for den dårlige kondisen på høydesyken, og gikk til lunsj med god samvittighet. På veien ble vi angrepet av søte jenter som ville selge oss armbånd. Noen var dårligere til å si nei enn andre, og denne "noen" endte opp med en stor bunke fargerike armbånd på hver hånd. Etter en lunsj bestående av quinoasuppe og stekt ørret fra innsjøen tok vi fatt på båtturen mot vårt siste stopp Amantani.
På øya Amantani ble Kristin, Ingrid, Linn og Yang introdusert for Mari, vår mamma iløpet av oppholdet. Hun tok oss med til huset sitt, og viste oss hvor vi kunne sove. Videre ble vi svært imponert over volleyballferdighetene til innbyggerne på øya da vi var publikum til en offisiell kamp mellom to landsbyer. Etterpå utfordret vi noen lokale til å spille mot oss. Vi var klar for seier, men fant fort ut at slaget var tapt! Etter middag bestående av enda en posjon quinoasuppe, poteter, ris og ost var det klart for fest. Av mamma Mari fikk vi hver vår lokale drakt å ha på oss. Festen var i landsbyens samfunnshus, med et lokalt band som sto for underholdningen. Etter utallige sanger hvor alle var med å danset var det på tide å dra hjem, for en god natts søvn.
Neste morgen ble vi vekt til pannekaker laget i husets lille kjøkken. Etterpå fikk vi være med Mari å slippe ut familiens sauer. Til lunsj laget bestemor Lucia nok en runde med quinoasuppe, poteter, mais og ost til oss. Deretter ble vi med Mari ned til havnen hvor det var tid for å si hadebra. Det ble et trist øyeblikk idet vi ga hadeklemmer til Mari, som hadde passet så bra på oss!. Vi tilbød Mari å bli med hjem til Norge for å gifte seg med en av Kristins brødre, noe hun syes var et veldig godt forslag! Vi prøvde også så godt vi kunne å si et par siste ord på det lokale språket Quecha, med usikkert resultat.
Etter en tretimers båttur tilbake til Puno, enda en runde shopping og en god middag var enda en dag over.
Ripushani fra Linn, Kristin og Ingrid
- comments
Siri J & May ser ut som at dokker har en kjempefin tur og kose dokker masse! husk å tenk litt på oss som sitt her i kalde Trondheim å frys ihjel da! kos dokker masse vidre! hilsen Siri J og May :)
Lise Fint å lese det dere opplever. Venter spent på neste blogge-innlegg :-)
Stine åå, det høres så artig ut!! kos dåkker masse videre :))
Persja Herlig blogg damer!
Tnta Hilde Så fint dokk har det, men ka e det i den suppa som e så populær?
ingrid og linn May og siri: ja vi storkoser oss, og skal ofre noen tanker til dere der oppe i nord! :) håper ting er bra, klem fra ingrid :) lise: hehe neste blogginnlegg kommer snart, etter nazca :) stine: ja, tusen takk du ooog :D per simen: takk og takk :)) tante hilde: det er den berømte quinoa-suppen med grønnsaker fra bakgården! anbefales på det sterkeste!! :)