Profile
Blog
Photos
Videos
Da var den siste kvelden i Sør-Amerika kommet. Litt vemodig er det, men samtidig gleder vi oss også til hva mellom-amerika har å by på. Forhåpentligvis ikke bare robberier, men mayatempler og fine strender også! I kveld har vi også, for å slå ihjel litt tid vært på kino og sett "hansel and grethel- the witch hunters" noe som var en artig opplevelse. For det første må vi bare få sagt at denne opplevelsen kostet oss 7 soles hver, dvs ca 14 kr, ja vi vet- helt utrolig. Men en annen artig ting var at denne filmen er laget av norske Tommy Wirkola, som står bak både død snø, fjordheksa, hellfjord og andre nordnorske slagere. Filmen var engelsk, men enkelte norske skuespillere som bla Ingrid Bolsø Berdal, Stig Frode Henriksen og Bjørn Sundquist hadde fått snike seg med. Når man befinner seg i Sør-Amerika og da på et helt annet kontinent, sier det seg selv at det var litt artig å se dette for noen bortkomne nordmenn. Før turen går til guatemala city i natt, så tenkte vi at vi skulle fortelle litt om jungelen og den strake motsetningen- ørkenen. Listen carefully- we`re only telling this once!
Tidlig en morgen i februar, gikk turen inn i Amazonas. Først via Puerto Maldonado deretter med båt i etpar timer opp elva til vi kom frem til Loungen hvor vi skulle bo. Til alles lettelse skulle vi bo i Bungaloer som så ganske fine ut, og standarden var mye bedre enn forventet. Toalettene var også pur glede etter hva vi hadde gjennomgått langt oppi andesfjellene. Vi fikk møte vår guide Leao som hele gruppens jenter falt pladask for. På denne turen fikk vi dessuten enda et medlem, nemlig østerriske Thomas. Han hadde vært i en av de andre gruppene på inkatrailen, men han hadde bestemt seg for å bli med oss ned til jungelen etterpå. Endelig var ikke vår koreanske venn Yaong den eneste gutten lenger, noe som han var lettet over, mens vi har våre mistanker om at vår guide Eduardo kanskje ikke var like happy med denne nye konkurrenten.
Første kvelden fikk vi beskjed om å ta med oss lommelykter, for vi skulle nemlig ut å gå i jungelen på natta for å se på dyrene. Mange av gruppens medlemmer stilte med fancye hodelykter, men fikk straks beskjed om å ta de av ettersom insektene ville gå rett i ansiktet på dem. Noe av det første vi så var edderkopper, og kan vel si rett ut at vår trios mellomste medlem, Ingrid, mildt sagt ikke var helt fornøyd. Da vi like etterpå så en tarantella, var ikke tårene til å holde igjen, og vår kjære guide Leao var nok vant med slike reaksjoner og fikk ingrid bort fra edderkoppen. Etter dette gikk Ingrid sammen med Leao foran, og hver gang han fant en ny edderkopp å vise oss leide han Ingrid et stykke foran resten, sa "Du kan vente her litt" og gikk så tilbake til gruppen for å vise "underverkene". Av disse var blant annet en STOR tarantella på størrelse med en voksen manns hånd som til og med Ingrid lurte seg til å se på. (Video kommer). Ellers så vi dødsgiftige frosker, svære gresshopper, crickets, pinnedyr, store farlige maur og ildfluer. Og selvfølgelig- enda flere haugevis med edderkopper..
Dagen etter sto vi opp kjempetidlig og dro ut igjen. Da gikk vi i noen timer i jungelen og så på forskjellige type trær, blant annet noen ganske stilige palmer som faktisk kan vandre. Det tar noen år, men de klarer faktisk å forflytte seg. Ganske sykt! Ellers så vi enda en gigantisk tarantella og masse sommerfugler, rare sjeldne fugler og pirajaer. I tillegg var vi og besøkte elefanttreet som faktisk var det som inspirerte skaperne av Avatar. Etterpå dro vi tilbake til loungen og på kvelden dro vi ut på alligatorjakt hvor vi så flere! Glade for at vi var godt plassert oppi båten!! Dagen etter dro vi tilbake til Lima. Flere hjerter knuste den dagen da vi sa hade til Leao..
Vi tilbragte ikke mange dager i Lima før vi var på reisefot igjen. Etter å ha sagt et trist hadebra til gruppa vår og det vi nå kan kalle våre nye venner, vendte vi snuten sørover mot nazca. Og selv om vi sa hade til våre nye venner, sa vi også hei igjen til våre gamle venn Mari som skulle reise videre med oss. Vel fremme i nazca etter en 8 timer lang busstur, tok vi inn på et søtt hostel hvor det krydde av kakkerlakker..Tidlig morgenen etter sto vi opp, uten frokost vel og merke, etter anbefaling av hosteleieren. Vi skulle nemlig opp i et lite fly og fly over nazcalinjene. Etter en stund oppi flyet skjønte vi hvorfor vi ikke burde ha frokost, for alle untatt Kristin ble kvalme..Nazcalinjene er for de som ikke vet det store tegninger uti nazcaørkenen som er mange 1000 år gamle. Det går kun an å se disse fra luften og det er mange teorier om hvorfor de er laget osv. En av teoriene som mange her i Peru tror på, er at det er noe utenomjordisk med i bildet. Nemlig at tegnene var laget for å veilede romvesener, så dette forblir et mysterium.
Etter at kvalmen hadde gitt seg etter flyturen besøkte vi gravplassen, eller som de kalte det i nazca "Nekropolis". Altså de dødes by. Her har de gravd frem fullt av mumier som er flere tusen år gamle, og hele dette området er som Kristin så fint påpekte "et arkeologisk mekka". Etter å ha sett nok mumier for en livsalder, dro vi tilbake til kakkerlakkhostellet og slappet av før altmuligmannen av en resepsjonist kjørte oss til Huacachina i Ica, en oase midt i ørkenen. Her hadde vi noen svært avslappende dager hvor vi blant annet dro opp i sanddynene i en motorcrossbil og kjørte sandboard i de bratteste sanddynene. Selv om både klærne og munnene våre var fulle av sand etterpå var det en opplevelse vi sent vil glemme.
Etter dette gikk turen videre til Paracas, en liten by på kysten. Like utenfor her ligger Ballestas islands, som er noe av det samme som Galapagos, og som populært går under navndet "Poor mans Galapagos". Vi tok oss en tur ut til øyene med båt og så både pingviner, sjøløver og mengder av pelikaner! Litt annet enn måkene man finner hjemme i Norge..
Tilbake igjen i Lima har vi tatt livet med ro de siste to dagene, og Ingrid møtte naboene sine fra Norge til lunsj. For lesere i Bøkveien, var dette familien Bostrøm som har besøkt Steins søster som bor her i Lima med familien. Hyggelig var det i allefall! Nå går som sagt turen videre til Guatemala om ikke lenge, så Adios America del sur- gracias por todos!
Hilsen Linn, Kristin og Ingrid
- comments