Profile
Blog
Photos
Videos
Den klumpen i halsen man har når man står opp til eksamen eller vitkige prøver var noe av den samme følelsen i alle fall jeg hadde da vi våknet. En ting som gjorde ting litt lettere, bokstavlig talt, var at vi ikke skulle ha med all baggasjen. Alle fikk en liten bag hver som vi fikk lov til å ha 6 kg i. Det var nemlig 13 portere som skulle bære alt av telt, mat og alle tingene våre og de ble også våre nye helter. Disse karene i alder fra 23 til 57 år sprang som fjellgeiter oppover fjellsidene og hadde alt klart innen vi kom frem hver dag. Blant porterne var det også en kokk, Samuel, som lagde nydelig mat til oss hver dag.
Vi tok en minibuss et stykke på veien til vi kom til starten av inkatrailen, hvor vi fikk gitt fra oss bagene med soveposer og alt mulig, og fikk utdelt gåstaver som ble våre beste venner de neste dagene. Første del av turen gikk i grunn greit for seg, bare litt smått opp og ned, men etter lunsjen, da begynte virkelig oppoverbakkene for fullt. Cheo mente vi var gode "hikere" så derfor gikk gruppen vår litt lenger enn de andre gruppene før vi skulle slå oss ned for kvelden. Denne leiren var litt lenger opp og nærmere "dead womans pass" som var en av toppene vi skulle over. Dette var et av målene for dag 2, som skulle være den hardeste dagen. Ettersom vi ikke hadde tilgang på noen dusj, gikk vi rett til teltene våre hvor vi fikk en balje med varmt vann hver som vi kunne vaske oss med. Deretter ventet en herlig middag og senere spilte vi kort. Ingrid vant i president, og ydmyk som hun er viste hun det også. Kremt. Vi gikk og la oss rundt 8, og kjempetrøtte som vi var sovnet vi nesten med en gang. Dagen etter ble vi vekt 05.30 med påfølgende frokost og deretter startet marsjen videre. Bør vel også få lagt inn at toalettene var båser med et hull i bakken. Og enkelte sleit ganske mye med nettopp disse doene. Må også bare nevne at det stadig heller ikke var lov å kaste papir nedi disse "toalettene"..
Da vi satt i gang med gåingen var det såre og stive muskler som prøvde å få oss fremover. Det begynte rett opp med en gang, og det skulle fortsette rett opp i en god stund til. Da vi endelig nådde Dead womans pass, trodde vi det værste var over, men den gang ei.. For rett etterpå gikk det rett ned til lunsjplassen, før det gikk rett opp igjen. Og slik fortsatte hele dagen, med rett opp og rett ned. Da vi endelig kom frem på kvelden etter å ha sett flere viktige steder for quechafolket og lært om hva solkorset egentlig betyr osv, var det rett inn i teltet på nytt. En ny balje ble satt frem og vi vasket oss og en ny middag ventet. Etter dette ble det fortalt spøkelseshistorier fra både Korea og Andesfjellene. Og uten å nevne navn ble vel enkelte litt skremte her også. Forsåvidt så skremte at vedkommede ikke klarte å sove igjen etter å ha våknet mitt på natten.. En nydelig utsikt til en helt klar stjernehimmel fascinerte de unge eventyrerne og vår koreanske venn Yaong, som lå på bakken i alle mulige stillinger for å få tatt bilder av stjernene med sitt fantastiske speilreflekskamera.
Dagen etter startet like tidlig og like bratt nedover som den forrige dagen hadde startet oppover. Vår populære kokk Samuel, skuffet forsåvidt heller ikke med frokosten som besto av utrolige pannekaker og omelett og ja you name it. Etter å ha gått ned brattere og brattere trappelignende berg, kom vi frem til nok en utsiktspost fra quechaene sin side. Her hadde det blitt funnet fullt av mumier og vannet rant i de samme systemene som de hadde gjort helt tilbake til quechaenes tid. De hadde nemlig klart å lage vannsystemer fra isbreene høyt oppi fjellene og ned til dalene. Helt utrolig om man tenker over det. Deretter kom vi oss ned "The gringokiller" som var kjempebratt og vi priset både det ene og det andre for at det ikke regnet. Vi hadde nå beveget oss fra høylandet og ned i det som gikk over i jungel, med andre planter og mye mer mygg. Etter en stund kom vi frem til enda flere ruiner som hadde vært et jordbrukssted for machu picchu. Her var det fullt av lamaer, og en nydelig utsikt. Vi tok flere hoppebilder på kanten, og selv om bildene ble fine var den samme noen som ikke klarte å si nei til å kjøpe armebånd av barna, veldig heldig på alle bildene. kremt. Ikke alle klarer å konsentrere seg om å prøve å hoppe høyt og å se fin ut samtidig. En god latter eller to ble det i alle fall på hele gruppa og Jesus (vår andre guide) da vi så på bildene etterpå. Herifra og ned til der vi skulle spise maten var det bare en halvtimes gåtur, og vår kjære Samuel hadde laget kake. Vi fikk hilse ordentlig på alle porterne samtidig som vi sa hade til dem, noe som var litt småtrist. Ingrid var forsåvidt fornøyd ettersom hun fikk inngått en avtale om giftemål med den noe eldre, flinke kokken Samuel. Etter lunsjen var det bare 1,5 time igjen til vi skulle få se turens mål, Machu Picchu. Linn og Australienerne var forsåvidt meget entusiastiske til alle orkideene som var overalt ettersom begge parters mødre hadde denne blomsten som favoritt. Må også få med at Kristin og filmkameraet fikk også med seg store deler av turen, både oppturer og nedturer, bokstavlig talt igjen. Ordspillpoeng og ellers gode uttalelser er vel også med enkelte steder. Etter å ha passert flere steder hvor det hadde vært dødsfall, blant annet i fjor, kom vi endelig frem til The golden gate, hvor vi kunne speide ned til Machu Picchu.
Deretter gikk vi ned til den eldgamle byen og avsluttet inkatrailen. Etter dette dro vi ned til den lille byen Aguas Calientes, som har fått navnet sitt fra de varme kildene som ligger rundt her. Etter det som må ha vært den beste dusjen noen sinne, sovnet vi alle sammen og den påfølgende dagen dro vi på guidet tur til Machu Picchu. Vi fikk se mange av de spesielle rommene, fikk vite hvordan de hadde bodd der, og også en historie om da dronningen av spania hadde kommet på besøk. Hun hadde nemlig funnet ut at hun skulle dra dit med hellikopter, men ettersom quechafolket utrolig nok ikke hadde bygget noe sted til å lande et hellikopter, rev de bare ned en obilisk midt i byen istedet. Ettersom machu picchu også ligger på to tektoniske plater, er også noen av bygningene litt i ferd med å rase fra hverandre. Dette sammen med at turistene tramper i stykker machu picchu, kommer mest sannsynlig denne byen til å være totalfredet om 20-25 år, altså at man kun får se den på avstand. Så om dere vil dra, kom dere avgårde fortest mulig!!
ps! Vi må også få skryte på oss at vi bare ble kalt for vikingene ettersom vi alltid var først opp av gruppa. Hehe.
Deretter forlot vi Aguas Calientes og Machu Picchu for denne gang, og en utrolig inkatrail rikere kom vi tilbake til Cusco. Dagen etter kunne vi være med på forskjellige aktiviteter, så Linn og Kristin ble med på ridetur til månetempelet, mens Ingrid som ikke var helt bra ble igjen på hotellet. Deretter ventet jungelen.
- comments
Tanta Hilde Så heldige dere er som får oppleve dette! Til Linn: håper du fortalte at du kjenner til Los Jaivaskonserten og Pablo Neruda...? Mormor har også lest blogg nå og er mektig imponert ,og hilser!
Tante Vellen Litt misunnelig, kjenner jeg ;) - og så lurer jeg på om det var edderkopper med i de skumle historiene, Ingrid ...