Profile
Blog
Photos
Videos
cuba:
Etter et trist farvel med mexico og de nye norske brødrene våre kom vi endelig frem til cuba. Vi merket det allerede på flyplassen som absolutt ikke var av de nyeste, at vi hadde reist litt tilbake i tid. Dessuten hadde alle de kvinnelige arbiderne miniskjørt og svarte mønstrete strømpebukser, noe noen av våre mannlige reisevenner også påpekte med beundring. Her hadde alle i tillegg "stoneface" og spurte med strenge stemmer "where are you from?" hele tiden. Vi må også nevne, som de jentene vi er, at mennene på cuba allerede på flyplassen var kjekkere enn i mexico. Vi har nemlig merket oss det litt i de forskjellige landene, hvilke som har kjekke menn og ikke. Men tilbake til flyplassen i cuba, så møtte vi en som sto med navnene våre og som tok oss til hotellet vi skulle bo på i to netter som var inkludert i visumet. Vi fikk små leiligheter, og denne gangen skulle linn og kristin dele sammen og ingrid alene ettersom ingrid ville komme seg over frykten av hotellrom, og for å gjøre det litt mer rettferdig. Ironisk nok fikk ingrid den største og fineste og mest myggfrie leiligheten, mens linn og kristin måtte bytte rom pga mygg. Den første dagen var også ganske rolig, ettersom vi var slitne etter det som hadde vært ganske urolige netter tidligere. Dag nr 2 var vi med på en inkludert guidet tur i Havana hvor vi ble fortalt om forskjellige bygninger; hvilken som var den eldste, en med en forbannelse (det cubanske folket er nemlig ganske overtroiske så i dette huset hadde det ikke bodd noen på over 150 år før det ble omgjort til galleri og bygget en leilighet over i stedet), og ellers katedraler, uvellykede og vellykkede festninger, huset til che guevarra og andre viktige ting som huset de oppfant daiquiri. I tillegg må vi bare flette inn et ord om bilene her som er helt fantastiske. gamle amerikanere og ladaer overalt i alle mulige farger! man ser de faktisk overalt og føler man bare må gå rundt med kameraet. Ellers så fortalte guiden oss også litt om politikken på cuba idag og fikk det til å høres ut som cuba bare hadde vært litt uheldig, men at de egentlig ikke vile noen vondt. han fortalte også at det var fidel castros bror som styrte landet nå og at det ikke var like strengt lenger på import av varer, de har til og med åpnet grensene for amerikanere, bare at de ikke får lov til å ta ut penger i cuba.. han tok oss også med på det nasjonale rom-museet til habanaclub hvor vi fikk se hvordan de hadde laget rom før i tiden, hvordan de lager det nå, og forskjeller på hvit og brun rom. I tillegg forklarte de på museet også det at når de telte årene romen hadde blitt lagret, så var det den yngste delen av romen som var den som ble stående på flasken. Til slutt kom vi til den delen hvor man kunne kjøpe rom, hvor blant annet en flaske til en verdi av nesten 10 000 norske sto, samt vi fikk en shot hver av 7 års-rom. Etterpå gikk veien videre gjennom forskjellige torg med cubas beste kaffe, beste øl osv. I tillegg møtte vi på vår engelske venn Gary sammen med Tom og Kathrine (som hadde vært på gruppen vi hadde vært på før guatemala) fra australia, Sheryl fra england og Brady fra australia ved en tilfeldighet og fikk avtalt å møte de senere på kvelden ettersom mobiler er lost case på cuba. Vi må også nevne at gruppen vår som vi var på denne guidede turen med besto av 4 andre norske jenter og et tyskt par. Det tyske paret var fra dusseldorf og var en del eldre enn oss og gikk egentlig litt mer for seg selv, mens vi norske var alle 19 år og besto av martine fra kristiansand, malin fra arendal og to jenter til fra sandefjord (som viste seg å ha felles venner med ingrid), men sandefjordsjentene måtte forlate gruppen tidligere fordi hun ene fikk solstikk og ble dårlig. Videre ble vi med på sjokolademuseum og fikk se andre litt artige steder. For eksempel kunne guiden vise oss et sted ved et torg hvor det var et lite område utenfor et stort hus som var brolagt med trebiter og dette var av en svært naturlig grunn. Her hadde nemlig en sersjant bodd for en del år siden da det var hest og kjerre som gjaldt enda, og han hadde soverrommet i den enden som pekte ut mot torget fordi det var best i forhold til luft der, men når han skulle sove så var det så mye bråk med alle hestene som gikk utenfor på den brolagte veien, så han fikk de til å fjerne steinen og bytte det ut med tre istedet. Det var jo tross alt bare eldgammel brolegging og kjempedyrt, men det er jo det som er det fine med å ha makt- gjøre hva man vil. I tillegg var det en statue der av en spansk konge, en meget upopulær spansk konge. Cuba var jo lenge under spania og de sendte brev til kongen om hjelp til noe, som kongen på respektløst vist ikke engang gadd å lese. Cubanerne ble meget fornærmet av dette, og hevnet seg ironisk nok ved å lage en statue av kongen som holder i brevrullen de sendte han. Sett forfra ser dette bare uskyldig ut, men fra siden ser det ut som kongen holder i en av sine kjære eiendeler, og dette brukte i tillegg å være en fontene, så det så ut som om kongen sto og tissen mitt på torget. Videre avsluttet vi turen på takterassen til en fin resturant hvor vi ble servert flere mojitoer og hummer. Klokken var nå 2.. Videre dro vi litt rundt på markedet sammen med malin og vi ble med henne på hotellet hennes som var litt mer sentralt før vi skulle ut og møte gary, tom og kathrine og de andre. Vi skulle egentlig dra og se på boksing med de, men ettersom det var nasjonal sørgedag pga hugo chavez død (venezuelas president for de som ikke vet det), var det stengt. Det ble dermed en annen liten bar hvor vi alle hadde det kjempekoselig helt til regningen kom. De hadde nemlig lagt på enda mer ann hva de skulle, og det endte med at alle måtte betale enda mer enn hva de egentlig skulle. kjempeirriterende, men som vi har måttet tenke noen ganger på denne turen - "s*** happens".
Dagen etter var enda en rolig dag hvor vi flyttet ut av hotellet som lå litt utenfor sentrum, og inn i en casa sammen med gary. På cuba er det nemlig veldig vanlig med nettopp dette. Privatpersoner som har et par rom til overs også¨bor man hos dem med muligheter for middag og frokost for en relativt billig penge. 70 kr natta per seng er ikke så ille, og alle disse casaene, har et slags blått anker på et hvitt skilt utenfor huset sitt, og man ser dette overalt. Da får man som regel dobbel eller trippelrom med eget bad og med egen nøkkel. Dagen etter dro vi til Vinales som er et kjent sigarområde nordvest på cuba, de er kjent for å lage verdens beste sigarer der, så er ikke bare bare! Hit var det en omtrentlig 4 timer lang busstur fra havana og vi dro dit sammen med gary, tom og kathrine, brady og sheryl. Vi ble fordelt i 3 hus rett ved siden av hverandre og første kveld var det på romen igjen. Dagen etter dro vi opp på en sigarfarm hvor vi fikk se hvordan de tørket bladene og alt og hvordan de rullet de osv. Etterpå var det tid for sigarshopping noe som kostet litt både i penger og i baggasjevekt. For å si det sånn blir det vel noen fornøyde fedre rundt om i de forskjellige hjemmene! Dagen etter skulle vi videre til cienfuegos så etter en heftig krangel med en sur, gammel dame på busstasjoner måtte vi bare gi oss og fikk taki biletter. Vi prøvde å få taki en minibuss, men det sa hun først at ikke fantes, men det gjorde det jo selvfølgelig. Etterpå dro vi tilbake til casaene, ettersom vinales var en ganske liten landsby hvor det ikke var så mye å gjøre. Vi kjøpte oss en flaske rom og spilte kort, så var det tid for middag og deretter fortsatte romen og ring of fire. Grytidlig dagen etter dro vi videre til cienfuegos som var en 7 timers busstur.. slitne kom vi frem på ettermiddagen hvor en som hadde casaet klart til oss sto og ventet. Brady skulle videre til cancun, så han dro til havana og sheryl skulle bli en natt til i vinales, men tom og kathrine kom i et casa og vi og gary delte et. Cienfuegos var kort sagt en rar by. I cuba må man bli vant til at alle plystrer og roper på en, eller lager samme lokkelyder som man gjør til kattepuser, men et sted går grensen. tro oss, man blir pisslei! Her i cienfuegos var det enda værre enn hva vi hadde vært borti før også, man fikk virkelig ikke gå i fred. Dagen etter dro gary men han skulle vi møte igjen i trinidad dagen etter. Vi gikk rundt i cienfuegos og så byen som ikke var så veldig stor, og på kvelden forspiste linn og kristin seg. Vi hadde suppe og reker og brød til middag noe som var kjempegodt, men da ingrid forlot bordet, bestemte de seg for at de skulle klare å spise opp alt. og dette var store mengder mat. og de klarte det vel også, i alle fall nesten. Men planen var at etter middag skulle vi møte tom og kathrine, sheryl og ei hollansk jente, men ettersom både linn og kristin lå helt dødspiste i hver sin seng endte det opp med at ingrid måtte gå og si ifra at det ikke ble noe likevel..
Dagen etter dro vi til trinidad hvor vi ble hentet på busstasjonen av en koselig mann som tok oss med hjem som var samme casa som gary bodde i. De har tydeligvis et helt nettverk her så de spør oss i hvert casa hvor vi skal, så ringer de venner av seg som ordner casa til oss på neste plass og som står med navnene våre klare på den bussholdeplassen vi kommer til og tar oss med hjem. Dette skulle bli den siste kvelden med gary ettersom han skulle tilbake til havana og så hjem til england så vi dro ut og spiste en koselig middag, kjøpte en flaske rom og cola og dro tilbake til casaen og hadde en flott siste kveld sammen med engelskmannen. Dagen etterpå dro vår venn, noe vi alle syntes var kjempetrist med tanke på at han for det første var en kjempekar, men også at han var den siste fra gruppa vår fra turen fra guatemala som var igjen..Etter å ha tatt et trist farvel med vår siste bror dro vi på stranda sammen med hollandske, pratsomme, men dog koselige simone. Her fikk alle litt rødfarge, men denne gangen var det ingrids tur til å gå på en skikkelig bommert med solkremen. å ikke smøre seg og sovne i sola er ikke noe sjakktrekk og ingrid ble en svidd tomat. kristin og linn ble bare brunere med unntak av noen røde områder, mens simone led samme skjebne som ingrid. da vi kom tilbake hadde tom og kathrine kommet for å bo i samme casa, og etter litt avslapning dro vi ut for å møte noen slektninger av kristin, Gisle og toril. Vi møtte de tilfeldigvis på gata i cienfuegos og vi avtalte å møte de i trinidad og spise med dem, så dette skulle vi denne kvelden. vi møtte de på plaza mayor og gikk til en koselig resturant rett ved siden av. her fikk vi kjempegod mat og hadde en veldig hyggelig middag som de til og med spanderte på oss! Det var artig å høre om trondheim igjen og høre om hvordan ting sto til, og etter å ha takket ordentlig for middagen skulle vi tilbake til casaen vår og de til deres. i casaen var både simone, kathrine og tom og egentlig hadde vi avtalt å dra til en fest nedi noen huler som simone hadde vært på kvelden i forveien, men slitne som vi var endte det med tidlig seng istedet- noe som var godt for både kropp og sjel.
dagen etter så vi oss litt mer rundt i trinidad og tok på ettermiddagen bussen opp til santa clara, som er den 5. største byen på cuba. Her skulle vi bo i casaen til et kjempekoselig ektepar som det nesten var trist å skulle dra fra. på kvelden dro vi ut og spiste og dro deretter til central park. på ettermiddagen dagen etter skulle vi dra tilbake til havana til hostellet rolandos backpackers hostel som hadde gitt oss alle disse kontaktene vi hadde bodd hos. ingrid følte seg ikke helt bra denne dagen og ble igjen i casaen mens linn og kristin dro ut for å se graven til che guavarra og litt mer av byen. På ettermiddagen gikk turen tilbake til havana, hvor vi kom oss inn på rolandos backpackers hostel, hvor vi skulle bo de siste nettene. Denne kvelden ble vi kjent med noen australienere, en kun spansktalende argentiner og en nederlender. Det ble tidlig til sengs denne dagen og opp forholdvis tidlig dagen etter. Vi dro inn til gamledelen av havana, som stort sett er den delen av havana vi har sett. Det er her det meste ligger og man kan gå rundt, og her selger de også churos, som er kjent for cuba. Det minner litt om smulteringer, bare mye bedre og ikke fullt så mye smult som smulteringer og det er i tillegg lange stenger med sukker på. i tillegg måtte vi ha en siste titt på sjokolademuseet og på en måte ta litt farvel med havana. stemningen og musikken i gatene, bilene og selvfølgelig da churosene. Denne kvelden hadde vi middag hos rolandos, kjempebillig og god hummer, og så dro vi ut med resten av hostellet på en salsabar. hit tok vi forsåvidt også sykkeltaxi som egentlig bare er for cubanere siden det er så billig. men så lenge det ikke er politi så tør de å ta turister også.Det var kjempekoselig og artig, og vi fikk alle prøvd oss på litt salsa. interessant er vel det rette ordet! Etter en lang kveld med salsa og cubanske gutter dro vi hjem og sluknet i hver vår seng. Dagen etter skulle vi bo i en casa for den siste natten, og det var like bort gata bare. Denne dagen regnet det og vi kledde godt på oss før vi dro inn til sentrum igjen. med flipflops resulterte dette i gjørme oppover leggene på alle, men værst ut så vel leggene til ingrid ut. kristin klarte etter imponerende tenking å finne igjen churos-stedet og vi gikk alle tre lykkelig hjemover igjen. Da vi kom frem til casaen sluknet linn og ingrid mens kristin så prison break, en serie som vi alle har sett før men som alle på nytt er hektet på. Da vi våknet var klokken 9 på kvelden og vi fortet oss bort til rolandos for den siste middagen i havana. vi stupte alle til sengs etterpå og dagen etter dro ingrid og kristin en siste tur inn til sentrum, mens linn slappet av i casaen.
Etterpå gikk turen med taxi ut til flyplassen, hvor vi først ble sluppet av på terminal 3. Dette høres ikke så ille ut, bortsett fra at vi skulle være på terminal 2 som var 2 km unna, så etter å ha kranglet med en sleip taxisjåfør som prøvde å lure penger utav oss, kom vi oss til terminal 2. Her var flyet utsatt en time, så vi hadde veldig god tid. Omsider kom vi oss ombord i flyet som skulle ta oss til cayman islands hvor vi skulle couchsurfe. Vi så ut av vinduet i det vi forlot cuba, som var litt trist for alle tre.
So long Cuba, vi ses igjen!
Linn, Kristin og Ingrid
- comments