Har blitt en stund siden forrige innlegg, men vi skal helt ærlig innrømme at en blanding av dårlige nettverksforbindelser, travle dager og slitne hoder er grunnen til dette. I løpet av de siste to ukene har det skjedd veldig masse, og vi deler derfor dette innlegget, som mest sannsynlig blir lang som en bok, inn i tre deler.

Guatemala:

Etter et par rolige dager på hostellet i Antigua skulle vi flytte til hotellet hvor vi skulle møte resten av gruppa som vi skulle reise med i 16 dager. Vi sjekket inn, og på veggen hang det masse beskjeder fra vår CEO, altså guide for turen, om alle deltagerne og når vi skulle møtes osv. To av navnene vi la merke til så mistenkelig norske ut, og vi ble faktisk ganske sure. Vi har nemlig vært bortskjemte de siste månedene med at vi sier rett ut akkurat hva vi mener uten at noen reagerer. Vi kan strengt tatt si akkurat hva vi vil og selv om vi ikke snakker stygt om noen, så er det ikke alt alle trenger å høre. Uansett så viste det seg at disse guttene var nok norske, og sammen med Marcus og Tord fra Nordstrand, britiske Gary, Australske Fiona, Dave, Kate og Craig, Canadiske Shellbie og Eugenie, tysk-svenske Linda, franske Florence og Hassina, nederlandske Rixt, og vår canadiske guide Melanie utgjorde vi en ganske internasjonal gruppe. De første dagene var ganske rolige med unntak av et besøk til vulkanen Pacaya som fremdeles er aktiv. På grunn av nettopp dette fikk vi ikke lov til å gå helt til krateret, men vi kom ganske nære og vi kunne grille marshmallows. Vi hadde også med oss pizzarester så vi lagde vulkanbakt pizza. På turen ned igjen lekte Linn og Kristin ringenes herre mens Ingrid stjal med seg lavasteiner. På turen tilbake til Antigua med bussen, fikk vi også se lava da en av de andre vulkanene i nærheten hadde utbrudd- spennende! Etter å ha tømt skoene for flere kg med sot, tok vi kvelden for neste morgen skulle vi til Lago Attilàn. Her stoppet vi på marked først og deretter ventet Homestay. Denne dagen var en ganske slitsom dag hvor vi tok såkalte Chicken buses til markedet. En Chicken bus ser ut som en amerikansk skolebuss bare at den blir overpyntet av sparklete farger og reklamer og slagord. Jo mere farger jo flere passasjerer må nok være mottoet der i gården.. Disse bussene har fått navnet Chicken buses fordi de kjører så fort at det virker som de er med i et chicken race. Men det hadde ikke overrasket om det hadde krydd av kyllinger der heller. Uansett var disse kaotiske og fulle av mennesker, og folk hoppet av og på i fart. Vi måtte gi fra oss de små bagene vi hadde med oss fordi vi ble skvist sammen, det var som å danse salsa med litt stive bevegelser uten musikk, mens vi holdt oss fast for harde livet. For ja, vi måtte stå. Det var også under den ene turen hvor vi ble tvingt til å gi fra oss bagene at heldige Ingrid ble frastjålet både mobilen og lommeboka. Etter mye styr og god gammeldags hjelp hjemmefra ble alt med forsikring og telefonselskaper ordnet opp i, selv om bitterheten sitter igjen enda.. Markedet var forsåvidt veldig fint og Linn fikk kjøpt seg en stilig veske i guatemalsk stil, som fikk mange flotte kommentarer fra resten av gruppa. Kristin kjøpte seg et "Jesus"-armbånd som passet godt inn i samlingen. Ingrid fikk forsåvidt også hamstret seg enda et armbånd hun også.

Heretter gikk turen først til Casa del mundo, et lite gjestehus med resturant som lå i vannkanten langs den store innsjøen som er en gammel Caldera, omringet av nye vulkaner. En Caldera er gresk og betyr gryte og er en formasjon som dannes når en vulkan sprenges og alt synker inn så det danner en gryteform, bare for å presse inn litt geologyfacts. Etter en rolig dag for noen ved vannet, og slitsom dag for andre med gåtur, kom vi frem til San Paulo. Dette var tidenes Hippiested og det var folk overalt som tilbydde alt av hasjbrownies og andre "kurs". Kristin og Ingrid ble med guiden Melanie og Eugenie og hoppet fra et badested, litt over 7 meter over vannet, mens Linn ble med de andre og gikk for å finne noe å spise. Etter dette dro vi til San Juan, en liten landsby hvor vi skulle bo hos en annen familie en natt. Her ble vi delt rundt på forskjellige familier, og vi må også nevne at for denne turen så ble trioen vår splittet, så Linn lå på rom med australske Fiona, mens Ingrid og Kristin delte rom, og slik ble det også på Homestayet. Linn og Fiona ble sendt til en familie med 8 barn, og fikk også nyheten om at det 9.ende barnet i familien nettopp hadde dødd. Av respekt lot de være og spørre og grave for mye om det. Familiens eldste sønn var forsåvidt også landsbyens lokale DJ og måtte forlate familiemiddagen for øving. En av de yngre i familien snakket forsåvidt både det lokale språket, spansk og engelsk, så det var artig. Ingrid og Kristin ble sendt til en familie med et barn, og forholdsvis unge foreldre. Den hypre 4årige Pedro ransaket alt av toalettsaker og stjal i tillegg alle prinsesseplasterne til Ingrid. De skulle nemlig sitte over hele kroppen. Både vi og Linn og Fiona hjalp til i hver vår familie med å lage hjemmelagde tortillas, noe som var vanskeligere enn man skulle tro, men artig var det uansett. Vi satt lenge ved bordet og ettersom de kun snakket spansk, prøvde vi så godt vi kunne å forklare om Norge og om nordlyset, samene og midnattsol og om alle sesongene vi har i året. Clemente og Vicy syns dette var helt utrolig, og det er jo svært annerledes enn i Guatemala. Etterpå prøvde de å lære oss det lokale språket, og vi laget lapper med samtaler som vi praktiserte og dette syntes de var utrolig morsomt (trolig noe å gjøre med uttalen også..), og applaus ble gitt hver gang. Da vi skulle skrive i en slags gjestebok etterpå fant vi også ut at ei Ingrid hadde møtt i bursdagen til en annen venninne, Marte, fra østlandet hadde vært der to dager før oss. I det samme hjemmet. Verden er liten! Plutselig var klokken 23.30 og sengen kallet.

Dagen etter dro vi tilbake til Antigua og her koste vi oss før vi skulle dra videre til Rio Dulce. Det må vel også nevnes at grunnen til at innlegget har fått det navnet er på grunn av hva mange kveldene gikk ut på. Vi var nemlig i en veldig sosial gruppe, og innad i gruppen ble vi en ekstra tett gjeng som tilfeldigvis ble "glad" i rom og cola.. Det var forsåvidt også veldig billig, noe som gjorde at det gikk mye i nettopp rom og cola. En angrende 7 timers lang busstur til Rio Dulce dagen etter ga en rolig kveld i Eco Lodgen som vi skulle bo på i to netter. Dette var små fine hytter i nok en jungeldekt del, men for enkelte heldigvis ikke like mange edderkopper og andre kryp. Dagen etter skulle vi til et lite fossefall hvor vannet under var kaldt og det som rant ned i selve fossen var varmt. Utolig flott sted, og absolutt verdt å få med seg, men uheldigvis ble en av de franske jentene frastjålet vesken med passet oppi som gjorde at hun måtte dra til guatemala city og ordne nytt. Heldigvis gikk det ganske så knirkefritt og hun møtte oss igjen senere på turen. Ingrid klarte forsåvidt også å miste kameraet nedi sjøen fra brygga og vi så alle det bare synke nedover til vi ikke kunne se det lenger. Etter mange knis og fnis fra Linn og Kristin som fant dette ekstremt morsomt, og noen andre deltagere på gruppen, kom den ene fyren fra Eco Lodgen og dykket etter det. Ettersom det var krokodiller i denne innsjøen var han en stor helt da han kom opp med kameraet i hånda. Heldigvis var kameraet vanntett, så hell i uhell er et godt uttrykk her..

Dagen etter gikk turen videre til Flores som er en egen øy oppe i Petènområdet i Guatemala. Her badet vi fra brygga rett ved hotellet i en innsjø som tydeligvis også hadde krokodiller i seg, men de var i en annen del av innsjøen så det var "ikke farlig"..Mens vi badet hørte vi plutselig masse hyling og roping, og plutselig ser vi en slange bortover i vannet. Panikken utbredte seg både for de på brygga og i vannet, ettersom slangen prøvde seg opp på bryggen og deretter i vannet igjen. Vi som plasket rundt i vannet var usikre på om vi skulle svømme for livet eller ikke, selv om alle var temmelig skrekkslagne. Enkelte mer enn andre, men heldigvis forsvant den videre bortover og vi var trygge. Vi vet enda ikke om den var giftig eller ikke, men vi lever da enda!

På kvelden fortsatte det med rom og cola, og etter noen interessante opplevelser måtte alle krype til sengs. Tidlig dagen etter dro vi til Tikal som er et stort reservat med fullt av Mayatempler. Her hadde vi en guidet tur og fikk lære om både historien og de forskjellige templene. Filmen Apocalypto er også basert på dette stedet, selv om den er en smule overdrevet. Linn og Kristin benyttet seg forsåvidt også av muligheten til å holde en tarantella (bilder kommer)! Den siste deltageren i adventure crew holdt seg klokelig på god avstand. I reservatet vi var, var det 7 forskjellige Mayatempler og vi fikk se hvor mayakongene hadde holdt til og hvor de hadde gjort ofringer osv. Vi fikk også lov til å "klatre" opp noen av templene, mens andre fikk vi ikke, grunnet tidligere dødsfall. Etter det som for enkelte ble en lang dag med tanke på gårsdagens drikkeleker med andre saker enn vann, satte vi oss inn i minibussene og fortsatte turen til et paradis-stoppested før vi skulle krysse grensen til Belize. Her fikk vi lunsj og vi kunne bade og man kunne se på hele landsskapet at vi nærmet oss karibien. Den siste butikken med guatemalske vesker ble passert og vi ankom Belize.

Belize:

Det første stedet vi kom til i Belize var et lite sted som vi skulle bo i to netter. Her skulle vi bo på nok en Eco Lodge, og vi kan trygt si at den forrige vi bodde på, var et 5 stjerners hotell i forhold. Det ble en rolig kveld og vi gikk tidlig til sengs, for dagen etter skulle vi være med på diverse (dyre) aktiviteter. Linn og noen andre på gruppen valgte å bli igjen på Eco Lodgen den dagen og heller se andre sider av byen, mens resten av gruppen, inkludert Ingrid og Kristin valgte å dra til forskjellige grotter. Den som den største delen av gruppa dro til, var Crystal Cave. Dette var en 12 timer lang tur som gikk ned i en gigantisk grotte. Vi fikk beskjed om at vi kom til å bli kjempeskitne med tanke på at det var fullt av gjørme og at vi kom til å bli stive i muskler vi ikke engang visste at eksisterte. Grotten var alt fra kjempestor enkelte steder til helt utrolig smal andre steder, og det var en blanding av nervøsitet og spenning når vi skulle smyge oss igjennom helt utenkelige steder. Etter en del timer kom vi til det såkalte Wonderland, og det glinset på alle kanter og var rett og slett helt fantastisk. Formasjoner som nærmest ingen av oss hadde sett før og også skjeletter etter mennesker som hadde blitt ofret på diverse tidspunkt, gjorde det hele til en ganske artig opplevelse. Spesielt siden det var helt mørkt på alle kanter med unntak av lyset fra hjelmene våre og den fantastiske fortellerstemmen til guiden vår. Stadig glad for at han ikke fortalte spøkelseshistorier der nede.. Etter en lang, svett og møkkete tur kom vi tilbake til dagslyset igjen og et bad ventet oss. Deretter dro vi tilbake til Eco Lodgen hvor det var godt å se igjen Linn og de andre fra gruppa. Tidlig dagen etter dro vi til Belize City og derifra skulle vi ta båt ut til paradisøya Caye Caulker.

Etter en båttur som gjorde alle solbrente ut i karibien, kom vi frem til den sykeste øya. Med palmer på alle kanter og kritthvite strender og nydelige havfarger, ble vi enige om at dette måtte være paradis. Caye Caulker er ikke en stor øy, og man kan gå fra den ene siden til den andre på under 20 min. Guiden vår advarte oss dessuten mot både dop og guttene på øya, og fortalte også om at badestedet, såkalte "The Split" var naturlig dannet for etpar år siden av en ekstrem orkan. Den hadde rett og slett bare delt øya i to. Her var det sterk strøm, men også bar og helt fantastisk fint vann. Her tilbragte vi mye tid, slik som resten av folket som besøkte øya. I Belize snakker de dessuten engelsk- jamaicaengelsk vel og merke og er opptatte av at man ikke skal bry seg om tiden. "In belize we take it slooow" fikk vi høre en del ganger. Dagen etter skulle vi være med på en snorkeltur med en båt ut mot korallrevet, som er det nest største etter great barrier rief i Australia. Dagen startet tidlig med frokost som vi hadde ordnet oss selv, som var den første på en ganske god stund. Vi kom oss avgårde til" Ragga Muffin" som var de som skulle ta oss med ut og etter å ha prøvd svømmeføtter og dykkemasker med snorkler, var vi klare til å dra. Mannskapet på den røde seilbåten "Ragga King" besto av kapteinen, en litt eldre en og en som kun gikk under navnet "The Cave-man". På turen utover satt vi på dekk og bare nøyt solen og smurte oss som gale inn med solkrem. De spilte Reagge musikk og med havet på alle kanter med blåfarger man ikke visste at fantes i virkeligheten, må vi innrømme at det føltes ut som vi hadde nådd paradis. Etter en god stund stoppet båten og vi skulle ut i vannet. Det var utrolige koralrev og fisker man hadde sett i filmer som Nemo, var over alt. Da vi så den første spinnrokken skjønte vi virkelig at det her var litt annerledes enn torskene hjemme rundt kysten av Norge. I koralrevene yrte det av liv og av de som hadde med undervannskameraer, var de på hele tiden. Ganske godkjent kan man vel tørre å si. Etterpå var det tilbake på båten hvor vi ble servert lunsj, mens vi dro videre til neste stopp, haiene. Da båten stanset og det plasket rundt av haier, fisk og spinnrokker skal vi innrømme at vi var litt usikre på hva i alle dager dette var. I følge caveman var haiene "snille" og fiskene greie, og spinnrokkene okei så lenge vi holdt oss foran dem og ikke ved halen. Etter vært hoppet vi uti, og vi fikk hilse på dyrene. Spennende var det, men litt stressende på samme tid ettersom disse var på alle kanter. Etter å ha fått nok av både haier, spinnrokker og fiskene som lignet pirajaer, fortsatte vi videre til vårt siste stopp for turen. Dette var ved enden av koralrevet og fra Caye Caulker hadde vi lenge sett hvor enden gikk, siden her slo det inn STORE bølger. På avstand så det ut som en gigantisk tsunami, noe det heldigvis ikke var. Her ble vi delt inn i grupper med hver vår guide og fikk streng beskjed om å holde oss med guiden hele tiden, med tanke på at hvis vi kom vekk så kunne vi bli dratt ut i bølgene. Heldigvis klarte alle å følge denne beskjeden og etter å ha sett flere fisker og havskilpadder, returnerte vi til båten og vi skulle seile hjem i solnedgangen. Ombord i båten fikk vi servert så mye vi ville av punsj bestående av rom og saft, og med god stemning etter en herlig dag, storkoste vi oss som bare det. Etter hvert kom det på musikk i tillegg, og da Tord slo til med å sette på ipoden sin med slagere som "I`m on a boat" og "Chasing the sun" i solnedgangen var livet med litt alkohol i blodet helt storslagent. Da vi kom til land, dro vi rett til the split, og tord og gary kjøpte seg noen palmehatter som man rett og slett kan si var en smule spesielle, og vi danset rundt og badet med musikk, helt til vi måtte hjemover. Vi skulle tross alt spise middag kl 8. Ingrid sovnet og var ikke til å vekke opp, mens Kristin og Linn dro på det som ble en storslagen karaokekveld. Med gamle backstreet boys-sanger og andre gamle kjente, resulterte det i mye "fin" synging og en kveld de som deltok aldri kommer til å glemme. I alle fall det de husker av den. Ingrid var derimot bitter over at hun gikk glipp av den.

Dagen etter ventet båten tilbake til land, og vi skulle fortsette ferden opp til Mexico. Etter en tilsammen 9 timer lang tur med forskjellige busser og taxier og en sliten gjeng, kom vi endelig frem til Playa del Carmen, hvor vi skulle tilbringe de 2 siste dagene sammen med gruppa.

Mexico:

Vi kom frem til hotellet og etter mye styr, og ettersom det var noe surr med bookingen til hele gruppa kom vi oss endelig i seng. Dagen etterpå kunne man gjøre hva man ville og vi tok dagen med ro, shoppet litt og møtte Maria, en venninne av Kristin som vi skulle få bo hos de neste dagene da turen med inkluderte bosteder var over. Leiligheten som Maria delte med 3 andre venninner var kjempefin, og vi gledet oss over at vi kunne få bo der noen ekstra dager. Aller først ventet den siste kvelden med gruppa som skulle feires med enda mere rom og cola. Først dro vi ut og spiste, deretter dro vi til en av barene som vi skulle være på før vi dro ut til nattklubbene. Her var det helt usannsynlig billig, og man kunne kjøpe seg 1 L med mojito, cuba libre eller long island for kun 70 mexicanske pesos som tilsvarer 35 norske kroner. Sykt? JA. Nesten alle kjøpte seg long island, som var den sterkeste med blanding av tequila, gin, rom og vodka. Etter vært kom det også shots i alle regnbuens farger, påspandert av guiden vår Melanie som sa vi var en av de beste gruppene hun hadde hatt. Vi overså den detaljen om at dette er noe de fleste mest sannsynlig får høre. Etterpå gikk turen videre til Tabu, en av de største nattklubbene. Her måtte jentene betale 100 mexicanske i inngang, og guttene 200, og dette inkluderte fri bar og egen bartender resten av kvelden. Vi fant oss et bord inne på Tabu og her kom bartenderen stadig vekk og ga oss nye drinker og shots. En utrolig artig kveld som gikk altfor fort med dansing og utfordringer og det ene med det andre var den beste avslutningen på en utrolig tur med en fantastisk gjeng. Dagen etter begynte gruppen og splittes opp etter de som skulle hjem, og etter å ha sagt triste hade til både Fiona (som skal besøke oss i norge) og Kate og Dave, flyttet vi inn i leiligheten til Maria. Vi avtalte med de norske guttene og de andre gjenværende fra gruppa at vi skulle spise sammen med dem på kvelden, og dette passet bra ettersom Maria skulle ut og spise med noen slektninger. Denne kvelden sa vi hade til tysksvenske Linda og Craig noe som var ganske trist. Vi må også må nevne at Craig hadde dreads og kun gikk under navnet dready eller dj Dreadful, og vår engelske venn Gary sitt etternavn var Reapy, så han ble Creepy-Reapy, og ellers Tård og Marcos som sammen gikk under benvningen the Retords.

Dagen etter møtte vi guttene på stranda og spiste ute med jentene fra leiligheten og guttene pluss to norske til på kvelden. Dagen etter skulle vi til Cancun, og vi tok bussen dit sammen med tord, marcus og gary som var de gjenværende av vår del av gruppa. Maria skulle dessuten komme til cancun senere den dagen og møte oss der før hun skulle på skolen dagen etterpå. Cancun er kjent som et partysted for amerikanere på spring break, og dette var nettopp det det var ettersom det var amerikanere overalt. Maria møtte oss og vi dro alle sammen ut for å spise før turen gikk videre til sentrum av Cancun. En utrolig artig og siste kveld med de norske guttene gikk over altfor fort og vi kom oss hjem. Gary skulle vi møte igjen på Cuba etterpå sammen med noen de andre hadde vært på gruppe med tidligere. Dagen etter var vi på en av de sykeste strendene som finnes med karibisk hav på alle kanter.

Vi skulle gjerne ønske at oppholdet i mexico hadde vart lenger, men på en annen side er dette en god grunn til å måtte dra tilbake til det artige landet. Til slutt gikk turen til Mexico city hvor vi skulle tilbringe natten før turen gikk til Cuba dagen etterpå. Vel fremme på Cuba kan vi si at dette er helt utrolig og annerledes enn alt annet vi har sett før, men mer om det kommer i neste innlegg.

Hasta Luego!

Kristin, Linn og Ingrid.