Profile
Blog
Photos
Videos
Etter Arequipa satte vi kursen mot Cusco, og neste paa programmet var turen vi hadde gruet/gledet oss til siden vi reiste fra Norge, nemmelig den lille rusleturen til the lost inca city of Machu Picchu. Paa hotellet vaart motte vi guiden som skulle folge oss de 4 neste dagene, Henry.. en arti kar skulle det vise seg. Dagen etter reiste vi fra Cusco til Ollantaytambo, en liten landsby som ligger rett ved starten av inca trailen. Vi hadde gradvis beveget oss oppover i hoyden, og i Ollantaytambo skulle vi besoke en liten inca ruin med masse trapper.. Da skulle vi faa kjenne litt paa hvordan det skulle bli aa gaa trailen. Guiding og fortellinger om inca ruiner var ikke saa spennende da Karen og Hege fikk oye paa en kjekkas i trappene, skuffelsen ble stor naar han kom paa naert hold og han var ikke like kjekk som paa avstand. Vi kom oss tilbake til hotellet, fikk oss en god natts soevn og var klare neste morgen til aa sette i gang med inca trailen.
I tillegg til Henry, fulgte Jacob oss paa veien (vi tror han heter Jacob.. evt Jeico?). Inca trailen blir gaatt av tusenvis av backpackere hvert aar, og vi slengte oss med. Ruta i seg selv er ikke lenger enn ca 40 km, men i lopet av 4 dagers vandring slynger den seg opp, ned og rundt fjellene. I alt var det tre fjelltopper som ble besteget, blandt annet dead womans pass paa 4200 m.o.h paa dag to. Den forste dagen gikk vi 4-5 timer, en rolig start med ikke saa mange hindre. Karen og Hege dannet fortroppen og tok i tillegg i lopet av trailen en ekstra liten fjelltur sammen med Henry. Human juke-box karrieren er tatt opp igjen, og for aa prove aa psyke ut Jacob sang de for full hals. Vi var heldige med vaeret alle dagene, og vi lot ikke muligheten for litt sol paa kroppen snike seg unna. Det var av med topper og paa med bikinier, derav navnet the bikinis. I folge Henry hadde han aldri gaatt sammen med noen i bikini. Noe vi syntes var veldig rart.. fyren gaar samme turen hver eneste uke! Jeanette (fortsatt med besoek av Pilger) holdt seg bak med Phil, Ali og Siril og ventolinen. Siril fikk store pusteproblemer den forste dagen, og sverget etter dette at hun skal slutte aa royke i det hun kommer hjem (naa staar det svart paa hvitt) Resten hadde mageproblemer og fant det best aa holde seg litt bak.. da var det lettere aa finne anledninger til aa gaa paa do uten aa maatte vente paa at alle skulle passere. En hver stein/busk/grein med litt str passet. Vi bestemte fort at gruppenavnet maatte bli the s***s (i tillegg til the bikinis, men det kom senere)
Dag to kom til aa bli den storste utfordringen. Vi skulle gaa i 8-9 timer, 4-5 timer rett opp og resten nedover. Det var ikke med stort engasjement vi stod opp den morningen. Men det gikk bedre enn forventet. Siril var bedre i pusten og fikk kost seg mer paa tur. Det var godt aa endelig se campen langt der nede i bunnen av fjellet etter aa ha passert dead womans pass. Etter 4 timer til rett ned var vi endelig framme ved camp og fikk oss en god middag. Gigi sleit mye med hoydesyke og fikk foer vi skulle gaa opp den siste strekningen til dead womans pass ekstra O2 av guidene. Vi har ikke glemt alt av jobbene vaare, saa vi trippet og huffet faelt naar Jacob og Henry skulle koble sammen utsytret. Det gikk heldigvis bra og hun kom seg opp sammen med oss andre.
Dag 3 gikk vi ca like mange timer, men det var den flotteste dagen av de alle. Omgivelsene forandret seg hele tiden og det var veldig moro aa gaa (naa hoeres vi ut som ordentlige tur entusiaster...). Vel fremme paa camp 3 hadde de dusj. Noe vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt aa benytte oss av, men naar vi endelig kom fram var det umulig aa gaa forbi. Jeanette hadde spist en paracet og fikk virkelig svingen over seg saa hun loep nedover og var framme over en time foer alle andre og fikk dusjen helt for seg selv. Paa den ekstra lille fjellturen Hege og Karen fikk med seg sammen med Phil og Henry, fant Henry en bikinitopp (som for ordens skyld ikke tilhorte noen av oss..) hvor han satte paa et stort glis og snudde seg mot Phil : Something happened here!! Alle kom tilslutt vel fram og vi kunne se fjellene som omringet Machu Picchu, saa naerme vi var!!
Den siste dagen gikk vi ikke mer enn 2-3 timer. Likevel stod vi opp grytidlig (03;45...) for aa komme tidlig til Machu Picchu, og foer juksemakerne kom med toget og det ble for folksomt der. Campen laa ganske naerme, saa det var bare en liten spasertur igjen foer vi omsider var framme. Vi kom fram til the Sun Gate, hvor man om det er klar vaer kan se machu Picchu. Uheldigvis var det overskyet men vi satte i gang paa den siste timen nedover. Karen og Hege var for lengst long gone da de spurtet siste biten sammen med Jacob for aa prove aa faa billett til aa klatre Wayna Pichu (fjellet man ser i bakgrunnen av alle bildene..) Uheldigvis var det utsolgt, men de fikk seg en god joggtur om ikke noe annet . Etter at alle var kommet fram gikk vi en liten tur sammen med Henry hvor han fortalte oss litt om Machu Picchu (litt burde vi jo vite..) etter det var det fritt fram. Vi ruslet litt rundt, og fant oss tilslutt en liten gressbit hvor vi satte oss ned og koste oss med utsikten. Etter en god time var vi sultne, fikk oss litt mat og satte oss paa bussen til Agua Calientes hvor vi skulle mote resten av gruppa og dra tilbake til Cusco. Vel fornoyde satte vi oss paa bussen og var enige om at det hadde vaert en fantastisk tur, og slettes ikke saa ille som forventet. (og vi har faatt Machu Picchu stempel i passet!!)
Vi kan ikke skrive om Machu Picchu uten aa nevne de utrolige hjelperne som var med, portorene! Det er gutter som imponerte oss stort. Vi hadde 17 (?) stk som hver hadde 25 kg baggasje paa ryggen og loep opp og ned fjellene for aa rekke camp foer oss. De hadde med seg bagene vaare, teltene, kjokkenutstyr, vann og alt annet tenkelig utstyr. I det vi kom til campene ble vi moett med drikke og en liten applaus. Underveis naar vi gikk kom de joggende forbi oss og om vi rakk det slang vi ut coca blader eller coca drops til de. Etter at vi hadde kommet oss inn i teltene og faatt skiftet stod det baljer med varmt vann til aa vaske foettene i utenfor. Kokken Boris laget kjempegod mat, og gjorde alt for at vi skulle trives. Gleden ble stor naar vi fikk popcorn til tea-time og bleotkake til dessert. Han satte stor pris paa the bikinis naar han gikk forbi oss og spurte Henry pent om han ikke kunne be om et bilde sammen med oss. Etter middag stod han sjenert utenfor middagsteltet med kameratelefonen sin og kokkeutstyret sitt. Ut igjen gikk han med tidenes storste dollarglis! Vi kom som regel til camp i 4-5 tiden paa ettermiddagen og mat var ikke foer 7. Men Henry laerte oss nye kortspill (Karen har eeeendelig laert seg noe annet enn vri aatter!) og vi koste oss i matteltet til vi fikk middag. Det blir fort moerket, noe som satte i gang problemer naar det var doturer. Siril gikk i front med lommelykt og ropte ut "Baesj hoyre, baesj venstre, hull i bakken.. pass hvor du gaar!" Godt vi kommer fra Norge og er forberedt til vaer og vind! Vi var sjokkerte over de engelske paa gruppa vaar som virkelig ikke vet hvordan de pakker for tur i fjellet.
Tilbake i Cusco var det the 24-hours challenge som gjaldt. Hege syntes ikke det var nok saa hun holdt ut 26 timer... jobber i baren, men ingen bartender (noen interne vitser faar vi ha her...). Kvelden startet tidlig med at Emilio ble nervoes for de norske jentene og deres paafunn. Det var saa kaldt naar vi skulle gaa fra hotellet og ned til Paddy´s puben vi skulle paa foerst. Vi provde aa faa tak i taxi, men det var ikke saa enkelt. Karen tok da saken i egne hender og huket tak i turist politiet som var ute paa en kjoretur og spurte pent om de ikke ville kjore oss ned til main square. Etter litt fram ogtilbake med de to mennene i bilen sa de omsider ja og vi hoppet inn, Emilio sa nei nei nei, men vi syntes dette var en kjempe ide! Problemet startet bare i det de snudde bilen og kjorte i motsatt retning. Vi sa "no, no... main square!" de sa "no, no... saqsaywaman!" De kjorte oss laaaangt opp i skogen, Hege og Siril ble mer og mer nervoese mens Nina og Karen fortsatt holdt maska. Jaada, det gaar sikkert bra. Omsider naar vi etter n´te gang sa "NO! MAIN SQUARE!!" tok de poenget og kjorte oss ned. Emilio ristet paa hodet i det vi kom lattermilde inn pa paddy´s og de andre lurte paa hvorfor i all verden det tok saa lang tid. Etter Paddys´s var det Mythology og Mama Africa som var de store utestedene. Det ble mye alkohol konsumert jevnt blant hele gruppa vaar, og sammen med slitne kropper var ikke det god kombinasjon. Men vi hadde det moro, og fikk feiret at vi hadde gaatt inca trailen. Karen skulle hjem og nektet aa betale 3 soles (som er den vanlige prisen... 6 norske kroner) hun provde flere ganger og naar hun endelig fikk en taxi som ville kjoere henne hjem for 1 soles var hun lykkelig og satte seg inn. Hun hadde ikke fulgt saa godt med paa veien for det endte med at taxien rygget 5 meter opp gata saa var hun hjemme. Hege sitt kamera ble odelagt, og vi provde lykken hos en kamerareperatoer. Hege satte paa smilet sitt og sa hun ikke aante hva som hadde skjedd. Etter en time kom vi tilbake og han fortalte at det var fult av vaeske, "and it is definetly NOT water!" Vi sa farvel til kameraet og gjorde oss klare til aa dra derfra.
Vi likte Cusco godt, mest paa grunn av Topitop :) Det ble omsider litt etterlengtet shopping paa samtlige. De hadde i tillegg verdens beste matsjappe: Jacks! Storfavoritt... store porsjoner og masse masse god mat. Vi provde oss paa de beromte pannekakene dagen derpaa, noe man skulle angre paa. Det var 5 tykke lefser oppaa hverandre, med ett tonn krem og masse frukt. Karen skulle faa massasje rett etterpaa noe som ikke var en god ide i det hele tatt. Det var et stort marked i byen hvor vi fikk tak i billige mp3 spillere, saa vi har faatt lagt inn all den faktastiske spanske musikken vi liker saa godt!:) Hotellet vaart derimot var saa som saa, iskaldt og vi hadde ikke varmt vann, naar vi foerst hadde vann..
Vi fikk tak i en flink lege til Jeanette som fortsatt var syk. Dr. Luna! Vaar nye helt!! Det ble et besoek paa sykehuset med masse prover. De gode nyhetene er at Pilger omsider er borte, men paa grunn av all medisinen hun har gaatt paa har det dukket opp et magesaar og salmonella. Siril hadde i tillegg ogsaa faatt gastroenteritt. Vi har stadig hatt med oss nye folk paa tur, Sara salmonella, ulrik ulcus og geir gastroenteritt. De var ikke like velkomne, men som med alle dyrene i Thailand blir ting litt muntrere om de bare faar et navn.
Mer moro kommer om baade Peru og Bolivia snart. Vi har tross alt kommet oss helt til Brasil... men naa er det tid for middag!
- comments