Profile
Blog
Photos
Videos
Saa har altsaa jentene kommet seg til Peru. Hva visste vi om Peru? Tja, de aller fleste av oss (mulig alle) fint lite! Vi har som dere sikkert har faatt med dere meldt oss paa denne fantastiske (haapet vi) GAP-turen som skal ta oss fra Lima i Peru til Rio de Janeiro i Brazil paa 45 dager. Noe engstelige var vi, da turen er beskrevet med physical rating 4 av 5, og det staar foelgende paa programmet: "May include high altitude hiking of up to 8 hours/day or other activities that require a moderately to high level of fitness". Naa skal det jo sies at kroppene vaare virkelig har faatt kjoert seg hittil paa turen, med dansing i 5-6 timer nesten hver kveld, lite soevn og masse svoemming (?!?) paa stranden, men allikevel er det noe med dette "high level of fitness" vi ikke kjenner oss helt igjen i. Om ikke annet var hotellet bestilt gjennom turen finfint, saa vi tok sjansen og moette opp paa velkomstmoetet turens foerste dag.
Gruppa vaar bestaar av et eks-kjaerestepar fra England (hvorav han visstnok har dame hjemme, men de er observert mens de klina paa bussen i dag), 2 venninnepar fra England, 1 jente som reiser alene fra England, 1 jente som reiser alene fr Wales, 2 tyske jenter som reiser alene og 1 canadisk jente, for ikke aa glemme de 5 gaaale jentene fra Norge (jepp, vi har blitt kalt the crazy norwegians mer enn en gang allerede). Og saa klart guiden vaar Emilio, som vi alle er enig om at er absolutt klinbar, men som ingen melder seg frivillig til aa kline med... Emilio virket som en avslappende type, og uten noe mer tull fikk gruppa frie toeyler til aa gjoere hva vi ville resten av kvelden.
Vi hadde opplevd Lima paa dagtid med Marianne og typen, saa vi gikk og ut spiste en koselig avslutningsmiddag med dem. Saa fikk Jeanette i seg litt sukker, men det er beskrevet naermere i forrige blogg. Lima er en by grunnlagt i 1535. Vi bodde i det deilige distriktet Miraflores, som er for turistene og de rike i byen, og altsaa trygt og godt for oss. Vi var en svipp innom katakombene, men ellers hadde vi vel flest turer til Ripley (byens store kjoepesenter) og Topitop (Perus H&M)! Vi spiste Rokotta Rinelo (eller noe saann), drakk Inca Kola (knallgul brus med smak som den norske julebrusen - Peru er landet i verden som selger mer av en annen type cola enn coca-cola) og Chicha morada (juice laget av lilla mais) i Lima, og er klar for aa smake mer av det peruianske kjoekken!
Dagen etter reiser vi til Pisco i elleve-tiden - meget tidlig syntes vi og litt merkelig var det ogsaa at det stod i programmet at man skulle rekke aa se litt av Lima FOER dette (lite visste vi om at vi skulle opp saa mye, mye tidligere litt senere paa turen)! Jentene ville gjerne sove paa bussen, men Marianne hadde fortalt om noen gule broer som Limas nye ordfoerer hadde faatt bygget for de fattige som boer i sanddynene utenfor Lima, saa soevn ble det ikke! Siril var sikker paa at trappene kom naar hun la ned kameraet, noe som stemte - saa noen bilder har vi ikke! Paa vei til Pisco drar vi med baat ut paa Ballestas Islands, kjent som mini-Galápagos. Vi kjoerer i endel taake ut paa havet i en aapen baat, og er meget skeptiske naar alt vi ser paa oeya vi kommer til er en haug mer fugler, og om mulig ennaa mer fuglebaersj! Gleden er derfor stoooor naar vi oppdager pingviner!!! Siden var det ogsaa noen flotte sjoeloever aa se!!! Saann gleder norske jenter (men vi var UTROLIG redd for aa bli baersjet paa av fuglene). Trygge tilbake i bussen gaar turen til et vinbryggeri (mulig Emilio skjoente at vi trengte noe aa roe nervene paa)! Paa vinbryggeriet brygget de Pisco, en brandy laget av hvite druer. Vi var saa heldige aa faa smake paa denne deilige piscoen i shotteglass uten blandevann - ansiktet til Hege sa alt annet enn nam-nam!!! Den mest populaere drinken de lager av Pisco er Pisco Sour (pisco, eggehvite, sitronjuice, sirup, is og bitters), som er, som navnet tilsier, SURT! Karen er egentlig livredd for salmonella, etter aa ha snakket med noen, som kjenten noen, som var paa sykehus med salmonella, men etter noen oel (Arequipa White er favoritten) ble det altsaa en Pisco Sour. Holdt med den ene, saa da er det ingen grunn til aa engste seg mer for salmonella!
Paa veien videre stopper vi i Huacachina for et deilig maaltid og surfing paa sanddynene i oerkenen. Huacachina er en deilig lagune midt i oerkenen, og vi holdt til et par timer paa et hotell med et ennaa deiligere svoemmebasseng. Byen er bygget for rikinger i Peru, men er naa lekeplass for backpackere paa tur. Og leke oss gjorde vi! Oerkenturen var UTROLIG BRA!!! Om vi hylte mest naar vi kjoerte rundt i den aapne bilen opp og ned sanddynene (skikkelig berg&dalbane) eller naar vi satte utfor sanddynene liggende paa magen paa snowboard med nesa foerst er ikke godt aa si, men skal si vi hadde det goey!!! Og ikke var det dumt med et deilig bad i bassenget etterpaa heller! I ettertid har vi lest i Lonely Planet boka at mange har faatt alvorlige skader naar de har surfet paa sanddynene, og at "dune-buggy drivers are notoriously unsafe" - hylene vaare var altsaa saa absolutt paa sin plass! (Karen har lagt merke til at hun ser litt gravid ut paa enkelte bilder fra sanddynene, men kan betrygge mor med at dette KUN er vind i serken!)
Vi ankommer Pisco, som er en havneby soer for Lima. Pisco og omraadene rundt ble rammet av et jordskjelv for 2 aar siden paa over 7 paa Richers Scala (?!?), noe byen absolutt baerer preg av! Paa vi inn i byen kjoerte vi forbi en liten landsby av skur, hvor store deler av innbyggerne i byen bor mens de venter paa at byen sin skal bygges opp igjen, for penger de ikke har. Etter en lang dag med pingviner og pisco holdt det med en liten bytur for jentene (Karen fikk seg popcorn - hurrah), saa spiste vi en hyggelig middag med gruppa paa hotellet. Vi gikk tidlig i seng, og saa film paa rommet - deilig!
Dagen etter dro vi med gruppa videre til Nazca. Nazca er en liten by preget av turisme etter at the Nazca Lines ble oppdaget av amerikanske forskere i 1940. Linjene er paa Unescos World Heritage liste! I oerkensanden utenfor Nazca er det linjer som har bestaatt i mange, mange aar som forestiller moenster og bilder, og ingen vet naar, av hvem og hvorfor linjene ble laget. Noen av linjene kunne vi se fra et utkiktstaarn for ca 10 kroner, noe som var mer enn nok for oss (linjer er linjer). Resten av gruppa dro ut paa tur i fly for 65 USD for aa se paa linjene, hvor av nesten samtlige ble daarlige! Vi droppet flyturen, og noen av oss var smaadaarlige ogsaa hjemme. Foerste kvelden i Nazca hadde vi nemlig drikkespill med gruppa, Tangera, og mens resten av gruppa gikk og la seg, tok Siril, Jeanette, Karen og Gigi, ei av jentene paa gruppa, et deilig bad i hotellets basseng. Der moette vi en annen GAP-gruppe, hvor homo´en David (fasinerende type) og GAP-lederen skulle ut, det var jo tross alt natt til 1.mai. Saa jentene hang seg paa slep, og feiret Kjell og Ina med stor stil paa byens utedisco - til stor glede for de lokale. Saa mens gruppa vaar satt og brakk seg i flyet, laa vi og brakk oss paa bassengkanten, noe vi mener er absolutt aa foretrekke! En liten krise var det da froeken Andersen var doeden naer av sult og hotellets restaurant ikke aapnet foer om 4 timer, men med litt chips gaar det meste bra! Samme kveld setter gruppa nesa videre, denne gangen med nattbuss til Arequipa.
Arequipa er Perus nest stoerste by etter Lima, og etter aa ha faatt oss en dusj bar det til sentrum. Emilio proevde saa godt han kunne aa vise oss diverse museum, men vi var mest opptatt av hvor vi kunne faa oss frokost (vi er den mest sultne gruppa Emilio noen gang har hatt med paa tur, og jeg tror vel vi er av de mest sultne innad i gruppa ogsaa) og hvor naermeste Topitop var. Vi hadde frokost paa en restaurant med utsikt over torget. Arequipa ligger paa 2325 meter over havet, og er omgitt av Andesfjellene. Det er masse vulkaner rundt Arequipa, og en del av de eldre husene er bygget av stein fra vulkanene, noe som gir husene en hvit, lekker farge. Den hoeyeste vulkanen er El Misti Volcano, som er 5822 meter hoey, og danner en fin bakgrunn naar man ser utover byen. Vi hadde lunsj (etter aa ha shoppet alpakkaull til hode, hender og foetter) paa "byens tak", og hadde utsikt over hele Arequipa med snoedekte El Misti Volcano i bakgrunnen. Skal sies at trappene opp til "byens tak" var noe plagsomme i hoeyden. Ble vel litt anpustne hele gjengen! Middagen ble ogsaa fortaert paa byens tak med hele gruppa. Jeanette fikk et lite hyggelig besoek av Pilger igjen, og tok kvelden tidlig. Hege og Karen skulle bare foelge froekna hjem, og saa moete opp med gruppa paa en bar. Men der var ikke gruppa! Vel, etter litt leting fant jentene ut at de trengte en drink, og gleden var stor da de fant happy hour med 4 rom&cola til 20 kroner! Dessverre maatte barbesoeket avbrytes da Karen fikk akutte magekramper. Hun loep inn paa en italiensk restaurant og kastet seg paa do saa lip-glossen hoppet - dessverre for Karen - NED i doen! Vel, etter mye om og men fant jentene resten av gruppa, og det ble karaoke paa hele gjengen. Etter en stund var de norske jentene klar for aa danse. Gruppa dro hjem da de mente det var for dyrt aa komme inn paa byens kuleste disko (serioest, 30 kroner!!!), men Siril, Hege, Nina, Karen og canadiske Riva dro paa diskoen og svinget seg! Klokka 4 ramlet de siste jentene hjem (etter en kyllingsandwich kjoept i gatebod - skumle saker), og det var vel kanskje paa tide med tanke paa at vi skulle videre 8:30 neste dag.
Jada, saa baerer det opp i fjellene, med noen reduserte norske jenter bak i bussen (enten det var Pilger som kranglet eller gaarsdagens oel). Vi saa paa lamaene og knasket coca-blader saa godt vi kunne (noe vi absolutt IKKE kunne), da dette skal hjelpe mot hoydesyke! Nina var den som ble rammest hardest, med baade hodepine, kvalme, smerter i magen og skikkelig troett og slapp! Hege, Siril og Karen holdt paa aa tisse i buksa da bussen stoppet paa en hoyde over 5000 meter, og begynte aa smaaloepe bort fra bussen. Jentene kom ikke mange meter foer de kapitulerte bak noen steiner, utslitt, anpustne og svimle som bare det! De skjoente jo at det ikke nyttet aa loepe videre, saa her var det bare aa dra buksa ned, noe som endte i et hyggelig show for de som satt igjen i bussen. Turen over fjellene tok oss til byen Chivay, som er en liten fjelllandsby oppe i Andesfjellene. Etter en fantastisk buffé til lunsj dro vi til hotellet vaart for aa sette fra oss ryggsekkene og dra videre ut paa hiking. Karen klarte aa spoerre om det var noedvendig aa ete paa dissa bladene naar vi skulle opp i skraaninga, noe Jeanette lo godt av, men det viste seg faktisk at vi bare skulle opp en liten skraaning! Men en skraaning i Peru gir litt av en utsikt, og det var en flott tur! Masse pre-Inca-terasser. Pilger satte igjen i gang selskap i magen til Jeanette, som maatte loepe krokrygget hjem og ble der resten av kvelden. Hun ble noe satt ut da hun gikk paa en lama i gangen paa hotellet, men ble etterhvert god kompis med lamaen som stod og brekte til henne gjennom soveromsvinduet. Vi andre dro for aa bade i varme kilder laget av vulkan-opphetet vann. Deilig! Saa var det paa med votter og lue for aa ta bussen hjem til nok et herlig buffétmaaltid. Vi har alle faatt dilla paa lama-kjoett, som bare er helt utrolig godt og moert!!!
Neste dag er det opp 4:45 (jepp, som sagt viste det seg at 8:30 ikke var tidlig i det hele tatt), for aa ta buss til Colca Canyon, en av de dypeste canyone i verden paa 3191 meter! Paa veien saa vi paa baade pre-inca gravplasser, kirker, lamaer, damer i flotte drakter og fler terasser. Canyonen var fantastisk natur, og vi gikk en hik paa en times tid til en sted som het Eagles Cross. Her saa vi masse av fuglen Andean Condor (store, haukliknende fugler)!!! Emilio hadde aldri sett saa mange av de der paa samme tid! Solet oss litt fikk vi ogsaa gjort, foer turen bar tilbake over fjellet til Arequipa. Paa bussturen tilbake ble mer eller mindre samtlige daarlige! Vi har en teori om at siden luft utvider seg i hoeyden, maa ogsaa luften i magen utvide seg i hoeyden! Noen hadde saa mye flatulens paa bussen (vi tror det var engelskmannen Phil) at stakkars Siril ble kvalm i tillegg til magevondt. Livet er hardt!
Vel, i morgen gaar turen videre med fly til Cuzco, saa vi begynner aa komme skummelt naerme Machu Picchu!!! Oensk oss lykke til!!!!!!!
- comments