New update!

Vi ankom Sydney mandag morgen kl 7 etter 12 timer paa tog fra Byron Bay. Det var en humpete og ubehagelig togreise med knirkende sovekupe. Tonje laa i overste koye og holdt paa aa falle ned flere ganger i lopet av natten. Vi fikk servert frokost paa kupeen om morgenen, noe som satte et lite smil paa vaare trotte ansikter. Vi ble enda gladere da vi fikk sjekket inn allerede kl 9 om morgenen paa Swissotel, et 5 stjerners topphotell med kingsize seng=) Noe luksus maa vi unne oss=p

Paa rommet i 22 etasje var vi nodt til aa sove i 2 timer for vi startet utforskningen av Sydney, Australias storste by med 3,8 mill innbyggere. Vi satt kursen mot Sydney Aquarium, og paa veien saa vi enda et veiskilt med: "WRONG WAY - GO BACK!" Det virker som om det er mange bilkollisjoner i Australia grunnet turister som kjorer inn paa veien i motsatt kjoreretning.

Etter aa ha betalt for et trippelpass som ga oss billigere inngang til akvariumet, samt Wild Life-parken og Sydney Tower, gikk vi forst bort til en ca 2 m lang saltvannskrokodille. Her fant vi enda et skilt hvor det stod: "Do not enter. If the fall doesn't kill you, the crocodile will!". Australerne har funnet en maate aa tre humor inn i advarselsskilt, og mange av dem er hysteriske. Paa akvariet tittet vi ogsaa paa forskjellige haier, tropiske fisker og en diger sjoku som utrolig nok stammer fra elefanten.

Inne paa Sydney Wildlife Park motte vi paa uttallige ekle skapninger. Slimete edderkopper med 8 oyne, ogler, insekter og biller, koalaer og kenguruer og ikke minst slanger. The big six kalles de 6 giftigste slangene i verden, og alle lever i Australia. Australia er ogsaa det eneste kontinentet hvor det er flere aktive dyr om natten enn om dagen. Det fraraades altsaa aa vandre inn i bushen naar maanen lyser paa det fulleste.

Ferielivet er "hardt" og vi var begge slitne etter mye gange da vi kom tilbake til hotellet. Paa nyhetene fikk vi hore om et haiangrep paa en surfer. Hvithaien hadde bitt av haanden til den 40 aar gamle mannen, men spyttet den ut igjen da det ikke smakte selkjott. Legene hadde etter mye strev klart aa sy paa haanden igjen. Vi bestemte oss for aa ikke bade paa Bondi Beach, der haiangrepet skjedde.

Middagen tok vi paa hotellets fondue restaurant, og det smakte fortreffelig. Brodkrutonger dyppet i herlig ost, kenguru og kalv dyppet i varm sjy etterfulgt av et utvalg av frukter i varm melkesjokolade, gjorde det til et restaurantbesok vi ikke vil glemme.

Som de to smaa luksusdyrene Tonje og jeg er, bestilte vi frokost paa rommet morgenen etter. For aa riste av oss noe av fettet vi har opptjent paa turen trente vi etter frokost, paa treningsrommet til hotellet. Vi har treningsverk i musklene fortsatt. Daarlig trent? Neh.

Sydney er saapass stor at det tar mer enn en dag aa se hele byen. Paa tirsdagen tittet vi paa Sydney Harbour Bridge. Planen var aa komme oss opp i en av taarnene, men det gikk heller daarlig da vi ikke fant veien. Operahuset var et vakkert syn der det laa langs vannkanten med sitt baatlignende tak. Jeg odela treningen fra dagen for med aa spise paa MacDonald's og drikke en stor milkshake.

Det er vanskelig aa finne gode spisesteder i Sydney. Dette fikk vi bekreftet da vi pratet med 2 australske menn som satt og nippet til vinglasset paa en uteservering. De fortalte oss at vi ikke burde dra til Sydney for aa spise god mat. Jaja tenkte vi, og spurte om de likevel hadde noe aa anbefale. De var veldig imotekommende og gransket hele Sydney i hodet mens de ringte til opplysningen for aa finne adressen til et bra steakhouse. 10 min senere satt vi paa Kingsley's. Tonje ble noe frustrert da jeg knotet med bestillingen av maten. Dette er ikke forste gang, da jeg ofte misoppfatter hva folk sier. Tonje paastaar at jeg ikke horer skikkelig etter naar folk snakker til meg. Mulig det ligger noe sannhet i det. Vi fikk iallefall bestilt etter mye fram og tilbake, og det er bare aa boye seg for australernes biffkunster. Like mort kjott er vanskelig aa finne i Norge med mindre du betaler 400 kr indrefileten. Vi avsluttet kvelden med en pint paa en lokal australsk pub.

I gaar spiste vi frokost ved Town Hall. Pancakes med masse maple syrup. Nam. Jeg behover sikkert aa trene 100 timer for aa trene vekk det lille valpefettet som har lagt seg rundt navelen min, men det skjer ikke for jeg kommer hjem. Er jo ferri. Ferie. Da jeg omsider fikk strammet beltet slik at jeg unnlot aa traakke paa magen min, tok Tonje med meg paa en trillebaar til Sky Tower, Sydneys hoyeste bygning/taarn. Paa en klar dag kan taarnet sees fra Blue Mountain National Park som ligger langt langt vekk. VI fullforte besoket med en animert sightseeing over Australia. Det virket som om japanerne gledet seg mer over turen enn vi gjorde. Japanere synes alt er goyalt.

Tonje har lest 7 boker hittil, og saa seg nodt til aa kjope en aattende bok. Jeg er naa halvveis i min andre bok. Gjett gjett! Hvem er lesehesten!? For solen gikk ned rakk vi akkurat aa faa med oss Sydney Maritime Museum. Jeg dro med Tonje ned i HMAS et eller annet, en stor batteridreven ubaat. Forste gangen jeg har satt foten i en slik trang farkost, og det vart spennanjes jah. En ting, ikke sok ubaattjeneste om du er over 1.80 m hoy. Du vil ikke faa plass i de mikroskopiske sovekoyene.

Da vi ikke fant noen fristende restauranter i gaar kveld, endte det med at vi spiste paa Radisson Hotel. Makan. Med magene fulle gikk vi igjen paa Gold Class kino. The International var en bra thriller, med Clive Owen i hovedrollen.

Naa sitter vi side om side med firkantede oyne foran pcskjermene paa hostellet i Auckland, New Zealand. Dagen har gatt med paa aa reise, og vi er passe slitne. I morgen blir vi hentet av Kiwi Experience som skal ta oss med rundt paa den nordlige oya. Faar jeg sjansen skal jeg hoppe i strikk=)

Vi forteller mer om den 3-dagers lange reisen naar vi kommer tilbake til Auckland.

A&T