Profile
Blog
Photos
Videos
Hei alle sammen!
Flyturen til Tokyo gikk fint, det var masse ledige plasser paa flyet, og vi fikk henholdsvis 3 og 4 seter hver og kunne ligge aa sove hele flyturen. Da vi kom ut av passkontrollen paa narita flyplass, kom forst 2 politioffiserer bort til oss for aa sjekke passene vaare. Dette skjedde to ganger for vi fikk satt oss paa metroen inn mot sentrum. Litt av noen sikkerhetsrutiner.
Paa metroen inn mot sentrum motte vi en hyggelig kar som het Chin. Han ga oss nummeret sitt og sa vi bare kunne ringe om vi hadde noen sporsmaal om Tokyo. Han satte vel egentlig standaren for hvordan japanare generelt er. Blide, hyggelige og imotekommende, selv de som ikke snakker saa godt engelsk. Alle er svaert hoflige og hjelpsomme, og gaar du for eksempel inn i en butikk for aa sporre om en veibeskrivelse, kan du vaere sikker paa at de springer ut paa bakrommet og printer ut et kart til deg. En gang opplevde vi til og med aa bli fulgt helt til doren dit vi skulle!
Tokyo er helt klart en moteby. Alle, absolutt ALLE, ser dodsbra ut til en hver tid. Til og med de som bruker munnbind, og dem er det faktisk svaert mange av. Japanerne er av en eller annen grunn utrolig redde for aa bli smittet av influensa. Disse menneskene har trolig ogsaa en stor forkjaerlighet for franske bakevarer og ekslusiv sjokolade, og kan staa i ko i over en time for aa slippe inn paa en av de populaere cafeene.
Forste kvelden i Tokyo bestemte vi oss for aa prove det som ansees for aa vaere Tokyos beste sushirestaurant, Kyubey. Da vi ankom maatte vi ta av oss paa fottene, og vi ble vist inn i et lite rom, med ca 10 sitteplasser, av en geisha. Man satt i en slags bar rundt der kokkene lagde maten, og man fikk bar rundt der kokkene lagde maten, og man fikk innsyn i alt de gjorde maten, og man fikk innsyn til alt de gjorde. Den ene kokken spurte hva vi ville ha, og vi svarte med hans anbefaling. Det skulle vi kanskje ikke gjort. Aperitiffen bestod av smaa hvite babyaaler i en skaal, noe vi forst trodde var bonnespirer, helt til vi oppdaget at bonnespirene hadde oyne. Dette slurpet vi i oss med blandede folelser. Videre fikk vi store blekksprutarmer, hvor konsistensen rett og slett var mystisk. Deretter fulgte flyndre, aal, king fish, kamskjell og til slutt saa vi kokken bringe inn to store sprell levende reker som han raskt tok knekken paa, men da vi fikk dem paa asjetten hadde de fortsatt rykninger der de laa paa risen. rekninger. Yummy Den siste spesialiteten vi fikk servert var et rekehode som knaste bra i munnen.
Paa plassene ved siden av oss satt det 4 rike japanere som av oss satt det 4 rike japanere som fulgte hyppig med hver gang vi tok en bit. De var veldig imponert over at vi klarte aa spise med pinner, og syns det var fryktelig morsomt at vi spiser mer poteter enn ris i Norge. De maatte selfolgelig ha bilde av oss utenfor restauranten, med eieren i midten. Vi leste i etterkant at Kyubey hadde hyppige besok av kjendiser som bl.a. Nicolas Cage, eieren av Toyota og Steven Spielberg. Som The Wall Street Journal skriver; "In Tokyo there are sushi restaurants, and then there`s Kyubey". Fancy med andre ord.
Dagen deretter vaakner vi av et lite jordskjelv. Hele sengen ristet og vi var i et oyeblikk redde for at hele hotellet skulle kollapse. Det gjorde det heldigvis ikke. Vi sov et par timer til for vi stod opp og tok metroen til Harajuku, et distrikt som er svaert populaert aa besoke paa sondager grunnet alle tenaaringsjente Harajuku, et distrikt som er svaert populaert aa besoke paa sondager grunnet alle tenaaringsjentene som kler seg ut inspirert av japanske tegneseriefigurer, ogsa kalt anime, gotiske lolitaer etc. Utrolig mye artige freaks, og de poserer villig for kameraet.
Deretter gikk vi tur i parken rett ved siden av Harajuku distriktet, kjent som Meiji Jingu. Dette var opprinnelig en park som ble bygd for OL i 1964, som aaret etter ble aapnet for publikum. Parken forte inn til et tempelomraade. Adrian var sliten og satt seg ned paa bakken, men ble pent bedt av en vakt om aa reise seg opp igjen og sette seg paa en benk. Slikt gjorde man bare ikke. FY!.
Etter parkbesoket tok vi metroen opp til Ueno for aa spise lunsj. Lunsjen bestod av bakevarer fra Andersen bakeri, hvor ekseditrisene hadde danske flagg paa hodet. Det var faktisk fantastisk godt, og det slo norske Baker Hansen langt ned i stovlene. Det virker som om alle japanere er perfeksjonister i alt de gjor, selv naar de lager Danish Pastry
Vel tilbake paa hotellet sov vi en time for vi tok vi turen til Rappongi for aa spise paa den anerkjente franske restauranten, L`atelier de Joel Robuchon. Det smakte som forventet, utrolig godt, og regningen var ogsaa som forventet, utrolig hoy. Men verdt det var det
Etter middagen bar turen til utestedet Muse, men etter et par drinker tok vi turen hjem, saa det ble en forholdsvis tidlig og rolig kveld.
I dag er det mandag og om en times tid skal vi faa skikkelig japansk massasje paa hotellrommet vaart. Deilig daa! Og apropos hotellrommet, maa vi bare faa sagt at i Japan er tom doen et teknologisk mesteverk, med oppvarmet doring, spylefunksjon a la bidet, musikk og automatisk utslipp av god duft.
Etter massasjen blir det aa pakke tingene, for deretter aa sette turen mot Fiji. Vi horer mer fra oss der!
Adrian og Tonje
- comments