Skrevet av Øyvind

Yeah, min tur til å skrive att! Nå kommer blogginlegg og bilder på perler på en snor, men snart er vi i cuba og der har jeg hørt at det er dårlig med nett. (og alt annet egentlig..) Så det kan være at det blir lite oppdateringer på en 2-3-uklers tid..

Først vil jeg starte med å skrive litt om svippturen til Bolivia og hvordan vi kom oss til Jamaica, som var en ganske slitsom opplevese, litt under midt på treet ålreit.

Etter vi hadde vert i Puno fant vi ut at vi skulle ta tidenes korteste tur til Bolivia bare for å ha gjort det. Ett land i bonus liksom.. Så vi booket èn natt på hotell og bestilte buss til La Paz, og fly derfra igjen til Lima. Bussturen skulle ta 6 timer i følge dama på reisebyrået og bussen skulle være fin.. Det stemte helt til vi kom til grensen i Bolivia.. Der snudde nemlig bussen fra Peru, og vi måtte vente i to timer på bussen som skulle ta oss videre inn i bolivia. Når bussen omsider kom, var det ikke en fin en.. Det var en skranglekasse fra 2. verdenskrig som skrenset rundt fjellsidene..Når vi hadde kjørt 2 timer med hjertet i halsen stoppet bussen for å ta en ferge over et stykke Lake Titikaka. Fergen var egentlig bare en gammel flytebrygge som det var montert en påhengsmotor på.. Den hadde selvfølgelig sunket hvis passasjerene var på samtidig, så vi ble presset ned i en jolle med en enda mindre påhengs som kjørte over i sneglefart mot mætt bølger.

Jaja, vi overlevde og kom oss til slutt til Bolivia med et 90 dagers visum... Vi ble bare 1 dag vi. Akkurat det viste seg å være veldig mistenkelig når vi skulle ut igjen. Fra første stund på første flyplass ut av Bolivia var det vanskelig.. De fant ikke reservasjonene, kunne ikke sjekke inn bagasjen. Måtte ta et par ekstra sjekker på passet o.s.v... Når vi kom til Lima og skulle videre med American Airlines toppet det seg. Etter å ha brukt en time på å endelig finne igjen reservasjonen vår, ble vi huket tak i av sikkerhetsdama som spurte oss ut i hodet og ræva om hvor vi skulle, hva vi hadde gjort, hvorfor vi skulle til Miami, hvorfor alt egentlig. Bagasjen ble pakket ut og scannet 100 ganger sikkert, før de endelig skjønte at vi ikke smuglet noe. Flyet ble en halvtime forsinket på grunn av oss, men vi var ved gaten en time før avgang...!

men men, vi kom da endelig frem til både Miami og senere Kingston hvor etter en halvtime i passkontrollen der også fant vi bagasjen vår hel (utrolig!) og fikk satt oss i taxien som brukte 3 timer på å komme seg til Boston Bay i Jamaica.. Alt i alt tok det bare 25 timer..

Uansett! Vi har nå sovet tre netter på et sted som heter Great Huts som ligger 4km utenfor Port antonio. Dette er et veldig spesielt overnattingsted. Det er et ganske stort område med mange hytter i forskjellige størrelser og prisklasser. Vi tok den billigste, og betaler 220kr pr natt pr person. Ganske dyrt egentlig, men for et sted! Vi hadde en fin bambushytte, dusjer i eget bambushus, frokost i felles-bambusspisesalen, internettilgang i bambus-stua, papegøyer i bambusbur rundtomkring og det beste av alt: Privat paradis-strand.Siden det er lavsesong er det kun et annet par fra Sveits som var der. I går hadde jeg og marianne stranda helt for oss selv. Sanden var kritthvit med korallrev liggendes rundt slik at det blir små pytter og lune plaser man kan ligge. Great huts har laget mange solsenger der, så det er bare å velge. Noen er av tre, mens andre er hugget ut i fjellet og laget glatte med sement. Vi brukte en god del av dagen på å ligge i sola og lese, og ta en dukkert når vi følte for det. Vannet var perfekt varmt og helt krystallklart, nice!

Det eneste som er litt kjett med Great huts er at det er jo tross alt en hytte av bambus, som overhodet ikke er tett. Der finnes en del små gekkoer som krabber rundt, i tillegg til et hav av mygg! Vi har mygnett, men likevell har vi blitt ganske oppspist.

Nå har vi akkurat sjekket ut derfra og ankommet et fint hotell ved Blue Lagoon, hvor rommet er tett. I tillegg er det aircondition her, for det var jævli varmt om natta i den hytta!

Nå skal det sises at vi bommet litt på reisemålene her. I den fine boka jeg fikk av Marianne til jul (501 must visit destinations) sto det to ting om Jamaica. The blue Lagoon og Port antonio. Port antonio skulle være en veldig fin by som var fin å gå i hadde en nydelig havn. Vi var der første dagen og ble veldig skuffet. Vi var de eneste turistene i byen som gjorde at hele byens befolkning skulle ha tak i oss og selge oss ett eller annet, eller bare prøve å lure penger fra oss. Ganske slitsomt, og byen hadde ingen finne bygninger og ingen fin havn.. jeg ville heller sagt at Port Antonio er et av de 501 must NOT visit destinatons.

Vi nå akkurat ankommet Blue Lagoon og her har orkanen Ivan (som var her i 2005..) ødelagt den fine resturranten, som nå ligger slengt rundt hele stranda. Nå er det bare en masse med selgere som skal prakke på deg smykker og hasj, samt ta penger for å få lov til å bade...

Heldigvis har det lille idylliske hotellet vårt fin utsikt og terasse (hvor jeg sitter nå) og han karen her pratet på at han kunne kjøre oss med båt til en ubefolket strand. Gummibåt skal jeg leie også! Så man skal ikke klage. Blir nok noen fine dager her før vi setter kursen mot Cuba :)