Hei hei folkens! Tid for enda et blogginnlegg, men dette blir av det minst interessante for de fleste av dere. Jeg har slitt med dårlig mage, helt siden matforgiftninga for 4 uker siden. Jeg ble aldri helt bra og slet veldig med kramper og kontinuerlig kos med toalettskåla. Jeg dro til legen, lab for prøver, lege igjen og så resultater som viste dehydrering og virus. Viruset var så lite, så jeg fikk ingenting for det. Jeg var ikke syk nok, så jeg måtte la det gå sin vante gang. I helga gikk det opp for meg at alt som skjer med kropp og psyke har en god forklaring allikevel: bivirkninger av Lariamtablettene (malariatabletter). Psyken, magen, kramper, søvn osv er bieffekter fra tablettene som jeg må gå på helt til jeg kommer hjem. Noen ble oppriktig bekymret når det kom til at psyken min er litt lav og at ved brul av Lariam kan det bli ekstremt vanskelig å bli kvitt når man slutter med de. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg holder ut 4 uker til for å prøve å få alt ut av kroppen til jeg drar til Marokko.

Ellers er det ekstremt mange som får malaria. Seminarlederen vår har fått det to ganger og hele 6 stykker har fått det i klassen. Jeg ble med ho ene som ble så utrolig syk her om dagen, på sykehuset. Så jeg, ho og Michael (en av lederne på hotellet) dro til sykehuset for å få i ho malariamedsin litt kvikt. Jeg kan begynne med å si at man må være veldig syk her for å få noe fra legene. Dette betyr at om folk er dårlig, så vil det ikke være verdt det med mindre du er dausjuk. Vi kom dit på søndagen, på kvelden, og vi blir møtt med masse masse syke mennesker i inngangen og på undersøkelsesrommene. Det er ikke skjerming, så man hører, ser og lukter alt som er der. Apatiske mennesker, kramper, spy, avføring, lukt osv osv. Alle blir behandlet "i det åpne", så man får alltid med seg hva som feiler pasientene. Plutselig kommer det en mann med et lite barn i hendene og jeg ser at ungen nesten ikke puster. Mennene blør masse fra ansiktet og den lille gutten begynner å skumme fra nese og munn. Gutten blir lagt på båre og blir behandlet ca 1m fra meg. De fjerner all væske fra munn og nese og prøver å få gutten til å puste selv. Jeg trodde virkelig ikke at gutten kom til å overleve, men det gjorde han, gudskjelov. Man kan ikke være sår og sensitiv om man går på sykehuset her. En annen unge hadde fått slått hode sitt noe voldsomt, så han spøy 2m fra meg, opptil flere ganger.. Så det var en "interessant" tur på sykehuset med skrik og skadde mennesker.

Over til noe mer hyggelig: jeg har fått kose-pakke fra Marte Krogsrud, ei jeg gikk i klasse med på NTNU. Jeg skrev en status på facebook om at jeg hadde SÅ sykt lyst på lakris, da de ikke har det her nede, og jammen i meg kjøpte ho inn masse gøy og sendte pakke til skolen. Fikk den igår og den var full av all slags godteri, to blader, taco krydder og veldig god lepomade fra BodyShop. Jeg ble helt stum og bare sto å kikka på pakka. Helt fantastiskt gjort!! <3 <3

På fredag er det siste skoledag, da gruppeeksamen begynner fra mandag av og varer i tre uker. Palmeolje er som sagt fokuset og vi ønsker å se på hva slags helseeffekt den gir og hvordan bruken av palmeolje gjør at skog hugges, dyr dør/blir skutt og annen verdifull fauna blir borte. Vi skal prøve å få intervjua en healer som driver med legekunster, kontakte bedrifter som bruker palmeolje i maten (Freia og Nidar) og snakke med de som har kuttet all palmebruk som f.eks El De Paso og Tine meierier. De neste ukene vil bli intense!

Hade :)