Profile
Blog
Photos
Videos
Hei hei dere der oppe!
Det skjer så mye her, så mulig det blir 2 innlegg i uka istedenfor 1 som planlagt
Jeg har det fremdeles bra. Jeg tenkte at jeg skulle begynne å fortelle hverdagen min, slik at dere kan få et lite innblikk i Kulturstudiers opplegg her i landet.
0715 går bussen og vi spiser frokost på Brenu Beach ca. 40min unna ("skolen"). Forelesningen begynner 0830 og frem til 1030 er det forelesning om f.eks. Ghanesisk kultur, feltmetoder o.l. Neste uke begynner de ordentlige forelesningene. Det er egenstudie (lese pensum eller hva vi vil bruke tiden på) frem til lunsj (jeg vil kalle det middag) kl 1230. 1330 er det ny forelesning til 1530 hvor da bussen kommer å henter oss. Lunsjen aka middagen er alltid god. Ofte fisk eller kylling med selvfølgelig det mest vanlige: ris! Skal aldri mer spise vanlig ris, uten å ha lagd meg saus som ligner fra den de lager her. Magisk!!
Noe sykt kult vi gjorde på fredagen var å dra til landsbyen ved Brenu for å hilse på høvdingen. Jeg hadde gleda meg maks til dette og forventningene ble bare overstiget når jeg så de dødssøte eldre som satt å venta på oss. 10 menn som representerte høvdingen selv (gud så skjønn) sønn til høvding, to talspersoner og resten var overhodet til de store familien i samme landsby som hjalp høvdingen å styre i det daglige. Høvdingen var kjempeliten (rakk meg til ca halsgropa, om ikke lavere), grått hår og en fantastisk tradisjonell klenning (ligner på et stort tøystykke hevd over kroppen). Vi måtte huske på å reise oss når høvdingen kom og sette oss etter at han hadde gjort det. Masse formelle snakkerier og jeg sto bare bak som et eneste stort glis. Respekt kunne man ta og føle på. Han ville vise oss et nytt bygg som skulle komme opp og var veldig fornøyd med det. Vi stilte oss opp for å ta et gruppebilde med lederne og oss andre hvite. Høvdingen skulle gjerne ha sett at vi kunne komme tilbake til han med et STORT gruppebilde (poengterte stort) printa ut som han kunne henge på veggen sin inne i hytta si . Mission accepted!!
Lørdag formiddag dro vi ned til byen for å handle inn litt mat til turen vi skulle på kl. 1200. Vi skulle til Kartum, 60min unna, hvor besøket til regnskogen var målet. Vi trodde butikken var åpen, men viste seg at den åpnet 0930 (sa ei dame), så vi loka rundt for å se på mennesker som gjorde i stand butikken eller varene sine. På grunn av den turen fikk jeg smakt donut (Mandazi på Swahilisk), og sett en kvinnelig albino som solgte grønnsaker og en albinomann som hjalp noen kompiser med noe annet. GØY! Så fikk spurt en av personalet på hotellet om det var vanlig med synlige albinoer i Ghana, da jeg vet godt hvordan noen land behandler sine kjære som er født med albinisme. Han svarte at landet er så kristent/muslimsk at kjærligheten for alle mennesker er lik, da de mener gud skapte alt med vilje. Skulle ønsket det synet kunne gjelde Tanzania og Mosambique. Fikk håndhilst på en albinogutt jeg så forrige uke, da jeg handlet et armbånd av moren hans.
Kakum nasjonalpark var en plass vi hadde hørt om og lærerne anbefaler oss å utforske forskjellig på privattiden vår. Vi skulle gå inn i regnskogen og gå i hengebroer for å komme oss til trehytta i skogen. Med min høydeskrekk var jeg rimelig stiv når jeg klamra meg fast i "taugelenderet". Jeg så nesten ikke ned, da jeg hadde fokuspunkt rett frem for å ikke få total panikk. Men, jeg klarte meg fint som vanlig. Trehytta var muligens 15m(?) over bakken og var egentlig ganske så koselig, trodde vi..... Det kom dobbelt så mange senere på kvelden som vil si at vi måtte spoone hverandre, alle 35 i hytta. Var ikke plass til alle, så man måtte ligge flere på samme madrass. Var endel sure og forvirra ansikter rundt om i mørket da. Etter å ha furta litt over plassmangel kom vakta og skulle ta oss på en veldsvandring i skogen. Igjen, med min insektskrekk så var jeg allerede svett før vi hadde kommet oss ned fra hytta. Jeg måtte på do først og der står det en så kjekk ung EDDERKOPP å kikker på utsiden av utedoen. Jeg ble kvalm av synet, men etter litt dramaqueen så valgte jeg å bli med på turen. Må prøve å trosse frykt, men det viste seg at jeg kunne droppa den turen. Det var bekmørkt og det eneste jeg så var mine 12cm med lommelykta nede på bakken, som vil si at jeg ikke så fremover og fikk en liane flere ganger smekt i tryne. Vi fikk sett en kamelon, stygg sommerfugl/flaggermusting, en enda styggere larvegreie med ørten bein og så kommer det... Vi blir angrepet av drit sure maur og de biter og biter og biter.. Jeg får kvalmpanikk og banner så stille jeg kan med armene slengende rundt beina mine for å avverge flere bitt. På grunn av alt blekket jeg har putta på kroppen, så var det litt vanskelig å se noen av maurene da de "forsvant" i designet. Så da måtte jeg bare slenge lemmene mine rundt for å få alt vekk. Så de pengene jeg brukt på den turen var ikke verdt det for min del, og tror ikke mange var uenig heller. Det ble noen sure diskusjoner med de nyankomne som måtte sove oppå oss på natta, da de ble lovet madrass og ikke en kropp å sove på. Håper andre en annen gang er litt mer heldige med den :)
Denne uken som kommer er det en kjempestor festival med MASSE folk fra MANGE steder, hvor til og med Ashanti-høvdingen kommer. Det blir slakting av okse og masse annet gøy for både nye og gamle i festivalen.
Mange klemmer fra maurbitte og svette meg!
- comments



Marte iihh.. begynte å klø litt på kroppen når jeg leste innlegget!
Ruth Strøm Du opplever mye gøy nå,koser meg og ler hjertelig av skrivinga di.Klem fra mamma.