Jeg traff en Italiener i orkenen, vi jobbet nattskift sammen. Det var fredagskveld, ute var det en liten sandstorm og sikkert rundt 25 grader, og rundt oss er det konstant braak fra alt utstyret. Han ser paa meg og sier, hva er galt med oss? Hva har faatt oss til aa velge denne retningen her? Her arbeider vi dag etter dag, langt borte fra sivilisasjon og kulturer som vi kan kjenne oss igjen i. Det er fredag sier han, vi burde sittet paa en bar hatt et glass vin sammen med venner. Jeg sier til han at vi maa vaere litt utenom det vanlige.

Videre stiller han meg sporsmaal som:

1) Hva gjor deg lykkelig/glad i livet?

2) Hva er viktig for deg?

3) Hvor ser du deg selv om 10 aar?

4) Hva vil vi faa igjen for dette?

5) Hva gaar vi glipp av?

Han fikk mine tanker til aa vandre. Men jeg trives egentlig ganske godt ute paa mitt eget eventyr. Det er mangen utfordringer, men d er spennende aa vaere alene ut i den store verden.

1) Naar folkene jeg er omgitt er lykkelige. Naar jeg klarer aa kommunisere med mine kollegaer som ikke kan engelsk, enkelte samtaler kan ta timer og samtalene inkluderer tegninger, tegnspraak og gjenstander. Naar mine venner er glade. Ikke minst Idrett! Idrett gjor meg utrolig lykkelig. aa se andres glede av aa oppnaa maalene sine. Gleden av aa hjelpe andre.

2) Familie og venner. Min fantastiske hund! At jeg gjor det jeg selv onsker, selv om noen ganger kan det vaere vanskelig aa vite hva en egentlig vil. A vaere i form, idrett er viktig.

3) Om ti aar, usikker, men forhaapentligvis har jeg en jobb i utlandet gjerne sammen med mann og barn, hah.

4) En laerdom som du ikke kan finne noen andre steder. Ikke bare jobbmessig, men ogsa om meg selv. kulturforstaaelsen. Og jeg vil ha venner over hele verden. UTrolig mangen minner om ting som en aldri ellers ville opplevd. Feks yoga paa toppen av en sanddyne med 5 stykker av ulike nasjonaliteter.

5) Hva mister en? Vel feks naa som jeg blir tante faar jeg ikke se min nevo. Gjerne jeg ikke vil faa sett ham mer enn 6 uker paa to aar. Mister den sosialeparten hjemme, kanskje til og med kontakten med enkelte.

Vel av og til maa en stoppe opp og tenke. Finne ut hva en vil, og hva som er viktig. Av og til kan man bare jobbe og jobbe og egentlig glemme ut hva livet egentlig handler om. Men samtidig laerer jeg her hva livet handler om. Jeg mesunner arabiske kulturen for samholdet mellom familie og venner. Og i bunn og grunn er vel det det viktigste her i livet?

Men disse 9 maanedene har vaert utrolig harde, men samtidig fantatiske. Det er et annerledes liv. Det har gitt meg mye, utrolig mye. Samtidig som det har krevd mye. Og eg har funne ut ka eg vil, men eg bare vet ikke helt veien dit.

Uansett, tusen takk alle sammen for gode rad og stotte! Utrolig takknemlig!

Det er rart hvordan et luksusproblem ikke foles serlig godt...

Over og ut,

fra en forvirret jente i Sfax