Knallblått hav, så godt som privat strand, fantastisk hus med hyggelig familie, svømmebasseng, surfebrett, kajakker, fiskestenger, båt, klatreutstyr, bil, gratis kost og losji mot bittelitt husarbeid, og sist men ikke minst, en god venninne..jepp, det er nokså nært paradis.

Jeg har altså endelig fått satt meg ned for å skrive litt så dere i heimlandet kan få vite hva jeg har brukt de siste ukene på. Må bare beklage for at jeg har latt dere leve slik i uvissheita i så lang tid :)

Familien kom like før julaften og etter et par dager i byen dro vi ut til halvøya Coromandel, hvor jeg er nå i februar. Kvelden på en strand kalt 'hot water beach' var et av høydepunktene, med varm kilde under stumpen, kald øl og glassklar stjernehimmel. Julaften var i og for seg rimelig lik den vi har i Norge, ser man bort i fra at det var 25 grader utendørs. God middag, mye å drikke (!), gang rundt treet og pakkeåpning til slutt. Problemet var at ingen egentlig kunne noen sanger, ble derfor en "god" mix av maori, kiwi, danske og norske klassikere. De vi feriet hos er altså danske - moren og faren til kona til kollegaen til pappa. Og det er på den samme farmen jeg og Ida er nå, bortsett fra at vi bor hos søstern til kona til kollegaen til pappa..henger du med? Hehe ;-) Og for å toppe det hele til så har jeg faktisk også bodd hos broren til kona til kollegaen til pappa i auckland. Ok, nok om familieinfiltrasjonen min. På vei sørover fikk vi med oss en vulkansk fjelltur, før vi tok den 3 timers lange fergeturen over til sydøen. Båtturen ble et mareritt for meg.. satt for det meste inne på do med hodet over skåla. Jeg trodde dette bare var reisesyke, men når både jeg og bjørn kastet opp natta derpå kom vi fram til at vi hadde blitt matforgiftet. Å våkne opp til ukontrollerte spylyder ved siden av deg når du vet det er teppegulv, er ikke noe særlig. Pappa var syk når han kom til NZ så med 2 nye med på laget innså vi vel egentlig at vi ikke kunne kjøre så langt som vi hadde tenkt. Men det ble kjempebra uansett. Først en snau uke øverst på sørøya og så en uke i Kaikoura på nordøstkysten. Eskimorullekurs i havkajakk, normal padlig, fridykking, ordentlig dykking, turgåing, maorikultur-tur, surfing, strandliv og god mat, sånn for å raskt summere opp.

Familien fløy ut 7.jan, pappa til Auckland for å jobbe noen uker på universitet og resten hjemover til snø og skolestart. Var en helt utrolig fin tur, nesten uten knuffing og krangling. Med familien avsted plukket jeg opp et par dansker og kjørte til et velkjent klatrested nord på sørøya. Her bodde vi sammen med noen fra klatregruppa i auckland på et campingsted hvor man fikk rare blikk hvis man var uten dreads, ali baba-bukser og en joint i munnviken. Klatringen var super, og jeg kom unna med kun noen blåmerker. Så bar det opp til Auckland igjen til pappa. Hadde noen fine dager der i utmerket leilighet med mye svømming og et restaurantbesøk jeg aldri kommer til å glemme. Samme dag som papsen fløy ut, kom Ida og vi flyttet inn i hennes gamle rom i Auckland for noen dager før vi kjørte ut her hvor vi er nå.

Er egentlig ikke noe hyggelig å dele, men tenkte at det er godt å få med både de gode og de triste sidene ved disse ukene. En dame jeg ble veldig godt kjent med under innspillingen av reklamefilmen før jul, forsvant i fjellet her nede på nyttårsaften og er nå regnet som borte for alltid. Jeg hadde en avtale om å møte henne i Chistchurch kvelden familien dro, men så lenge fikk hun ikke muligheten til å holde fast på livet. Det er rart hvor fort folk kan dukke opp og så forsvinne fra livet ditt. Hun var veldig fjellvant og tok sannsynligvis en litt dårlig avgjørelse ved krysning av en elv. Det er bare å ta læring av slikt, så man ikke havner i noe lignende selv. Det andre jeg bør få med er at en god kamerat av meg har vært på sykehus siden tidlig januar pga seriøs tarmtrøbbel. Nå går det heldigvis bra, men hadde han gått et par dager til uten operasjonen hadde han kanskje ikke vært her nå.

Så det, både mye fint og noe kjipt har hent, men husker det som en kjempetid til tross. Nå er det bare å nyte det Coromandel har å by på de siste ukene før skolestart 2.mars. Litt seriøs skal jeg likevel være ettersom jeg har valgt et par vanskelig fag neste semester. Boka "aerodynamics" skriker etter å blir åpnet, så vi får se om det ikke lar seg gjøre.

Jeg misunner dere for kulde og snø, bare så dere vet det, men så misunner dere kanskje meg litt også, så da går det vel opp i opp.

Blir fortsatt veldig glad for meldinger på bloggsiden!