Har gruet meg litt til å starte på denne ferie-boggen fordi jeg er redd den blir ganske lang. Kommer stadig på ting jeg burde få med.. Så hvis det blir for drøyt å lese alt på en gang så kan du jo bare komme tilbake litt senere og lese resten;)

Jeg har altså reist rundt nesten hele nordøya i en bobil sammen med Ida, Caroline og Magnus. Har opplevd enormt mye, knallbra ferie! Litt bakgrunnsinfo først. Ida studerer film og media, Caroline media og political science, og Magnus er for tiden house husband(!), men er utdannet sykepleier. Dvs, denne måneden jobber han på en gård et par timer utenfor wellington på et sted som heter flat point. Visstnok veldig fint. Det var gjengen kort fortalt. Veldig bra folk!

Når jeg ble plukket opp i Auckland var alt veldig komisk. Ingen kunne helt venne seg til tanken på å bo 4 stk på 10 kvadratmeter i 2 uker. Men ettersom dagene gikk ble vi rutinerte bobilturister og alt gikk mer og mer smooth. Til og med dotømmingen. Jeg kjørte faktisk en del i løpet av turen! Begynner å bli vant til venstrekjøring nå. Så en som kjørte på høyre side i en film her og dagen og det så feil ut..

Vi dro først til northland, helt nord på øya, som er kjent for fantastisk skjærgård og strender. Der er det blant annet en strand som heter ninety mile beach, men som egentlig 'bare' er 55 miles. Her tok vi et surfekurs med en japansk dame som hadde flyttet dit kun på grunn av surfemulighetene. Stedet har visstnok New Zealands beste 'left-hand point break', uten at det sier meg så mye. Mannen som hadde reklameskiltet for surfekurset i hagen sin ringte henne når vi kom og inviterte oss inn i huset sitt. Det viste seg at vi skulle surfe rett utenfor huset hans. Han var en utrolig gjestmild Irsk middelaldrende mann. Lagde kaffe både før og etter surfinga, ga oss mat og lånte oss dusj. Og huset hans var fantastisk. Han holdt på med tre-foredling eller hva det nå heter, lagde fine ting av tre hvertfall, og hadde visstnok lært opp caddyen til Tiger Woods i sin tid. Han ga oss forresten et lite golfkurs hver, så nå er jeg ikke så skeptisk til golf lengre. Hagen var faktsik bygd opp nærmest stranda for a bedre kunne slå golfballene ut mot sjøen. Trodde aldri jeg skulle si dette i en alder av 23 år, men gulvet i huset hans var det fineste gulvet jeg noen gang har sett..hehe..synd jeg ikke tok bilde av det. Nok om han, surfinga var kjempebra og alle fire klarte å stå mot slutten av økta. Det er noe jeg definitivt skal gjøre igjen før jeg drar herfra! Idretter hvor man bruker naturkrefter tiltrekker meg tydeligvis :) Skal faktisk prøve kiting imorgen!

Etter northland dro vi videre til coromandel, en halvøy som ligger øst for auckland. Der var det om mulig enda mer idyllisk, og høydepunktet på turen for min del. Kvelden vi kom møtte vi en lokal fyr som inviterte oss til vinfarmen sin like i nærheten. Han åpnet opp vinsmakestedet bare for oss seint på kvelden og vi fikk smake både vin og feijoa-likør. Feijoa er en frukt man kun kan plukke et visst tidsrom på høsten (NZ høst..). Er grønn, på størrelse med et egg og smaker helt fantastisk. Selv som likør. Fikk smake the real stuff også, men de var fryst fra forrige innhøsting. Parkerte bobilen i hagen hans og var der hele kvelden. Kjempegreier! Er stas å gjøre noe som ikke alle andre gjør. Følelsen av å ikke være 'typisk turist' er utrolig god. Dagen etter dro vi et sted som heter Cathedral Cove, skikkelig turistattraksjon, men veldig fint. Den dagen hadde vi det beste været jeg har sett her nede og strendene var de fineste jeg har opplevd. Så det var en bra dag! Senere på kvelden prøvde vi å grave oss et hull på Hot Water Beach like i nærheten, men måtte til slutt gi opp på grunn av for store bølger. Det er faktisk varme kilder i sanda, så hvis man treffer med lavvann, lite bølger og fint vær, kan man grave et stort 'varmebasseng' på stranda og nyte sin egen stamp. Vi kjente hvertfall kildene..selv om vannet ødela etterhvert som vi gravde.

Etter coromandel kjørte vi sørover langs kysten. Først til gisborne hvor de ser sola først..men jeg sto ikke opp med sola. Litt skuffet over meg selv der. Vi kom fram 4 natta før så når klokka ringte i soloppgangstider var jeg så trøtt at jeg ga blaffen. Menmen, jeg har hvertfall vært der. Napier var neste stopp. Hele byen brant ned i 1931 etter NZ's værste jordskjelv ever og alt ble bygd opp igjen i art deco-stil. Fantastisk fint! Så sto hovedstaden Wellington for tur - også veldig fin. Auckland er rett og slett ingenting sammenlignet. Wellington kalles NZ's svar på San Fransisco med bratte gater og fargerike små hus her og der. Siste stopp var Taupo, en gedigen innsjø midt på øya dannet av et vulkansk utbrdd. Det var her vi skulle hoppe i fallskjerm, men til alles store fortvilelse fikk vi det ikke til fordi været var for dårlig begge dagene. Jeg har bestemt meg for å ikke forlate New Zealand før jeg har hoppet ut av et fly! Istedet for hoppinga klatret vi innendørs og badet i en naturlig rykende varm elv(!).

Det tror jeg var turen, kort(?) fortalt. Lite stas å komme tilbake til Auckland, men to ukers ferie gir heldigvis litt skolemotivasjon om ikke by-motivasjon. Kjenner at jeg ikke kan bosette meg i en storby uten mulighet for natur i nærheten..savner Trondheim!