Lordag morgen forlot vi San Ramon aa dro til Sardinal. Dette skulle vise seg aa bli langt vanskeligere enn forst forventet. Vi kom oss til buss stasjonen da vi skulle og alt var sm Egon sier "timet og tilrettelagt". Det vi ikke var forberedet paa var at buss stasjonen befant seg paa Pan-Am (motorvei som gaar fra Nord Amerika, Gjennom hele mellom Amerika ned til soer Amerika.) Bussene kom kjempe fort og de stoppet ikke hvis du ikke vinket de inn. Hadde vi kunnet lese det som stod paa bussene hadde vi ikke rukket aa stoppe de, saa det ble greit vanskelig for oss, ettersom vi ikke visste hva det skulle staa paa bussen vaar. Etter ca 25min faar vi vite at vaar buss allerede har dratt. Lettere irriterte dro vi paa KFC og lunsjet ettersom det var over to timer til neste buss vi kunne ta. Denne rakk vi heldigvis!
Vel inne paa bussen er det stappfullt. vi endte opp med aa staa i midtgangen i nesten 3 timer for vi fikk sitteplasser. Marius og Morten sovnet sittende og siklende i midtgangen etter ca 1 time, mens Ola og André saa paa film paa PC'en som vi plasserte i hattehyllen. Saa maatte vi av. Men hvor?! Bussene her nede fungerer slik at naar du sier du vil av, saa stopper bussen. Det er bare et par ordentlige stasjoner. Vi kom oss av paa riktig plass og ble mott av sonnen i huset der vi skulle bo "Eddi". Han fulgte oss saa til det jeg fortsatt mener og tror er det storste huset i hele Costa Rica. Der skulle vi bo. Her moette vi ogsaa fetteren til Eddi, David og stefaren Christian. Christian snakker bare spansk, men er en sinnsykt hyggelig fyr. Etter aa ha hilst paa han saa han bare "well, mi casa is your casa" (eller noe saant), som betyr "mitt hus, er deres hus". CHILL! Vi tok et par ol foer vi gikk til sengs.

Eddi og fetteren hans David passer alltid paa at vi har det bra og at vi har noe kult aa gjore, saa dagen etter dro vi paa stranda. Her slappet vi av og not varmen et par timer. Etter dette dro vi hjem aa fikk servert en flott middag av christian. Christian jobber med aa ta med turister ut i baat paa snorkling og havfiske, og lovet at dagen etter skulle han ta oss med ut. Dette var selvfolgelig gratis for gjestene i huset(disse turene koster egentlig nesten 100US dollar per hode). Som sagt som gjort. Klokken 8 om morgenen dagen etter dro vi til stranda for aa dra ut med baaten. Eddi hadde dessverre forste skoledag for aaret denne dagen, aa kunne ikke bli med. Paa veien plukket vi opp kapteinen av baaten og kjoept bensin til baaten. Det var det eneste vi skulle betale mente Christian. Turen var helt fantastisk. Havet var fullt av smaa idylliske oyer med grotter og dyr. Vi Ble droppet av ca 400meter foran en oy aa ble bedt om aa svomme inn for aa snorkle, mens Christian og kapteinen skulle fange lunsj. Dette gikk temmelig lett, men for David som ikke akkurat er atletisk ble det for toeft og André maatte nesten holde han over vann da baaten kom for aa hente han ca 300 meter fra land. Etter en times tid paa oya kom de tilbake aa hentet oss. Da hadde de fanget ca 150 Red snappers (roed fisk som ser ut som havabbor) som vi skulle ha til lunsj. Vi dro innom en annen oy med en stor grotte foer vi vendte snuten hjem. Da fikk vi ogsaa vite at oya vi cruiset forbi var eid av Four seasons og hadde 5 stjernershotell samt sommerhusene til bla. Julia Roberts, Michael Jordan og mange andre kjendiser.

Hjemme ble det grillet fisk med ris foer vi skulle paa Canopye (zip-line). Canopye kostet egentlig 80 US dollar per pers, men Christian hadde kontakter og vi betalte ca $40 US hver. Dette er et slags nettverk av vaiere som gaar gjennom jungelen. Her hekter man seg paa vaierene aa suser ca 15-20 meter over bakken mellom platformer plassert i traerne. Her kunne vi naa en toppfart paa gode 50km/t. Hele opplegget varte i en grei time og var veldig morsomt, ogsaa etter at en amerikaner som hadde mistet taket paa bremsevaieren ble baert ut paa baare. Egentlig skulle de ha noe slikt som 40 Dollar for at en fotograf skulle ta bilder av det vi drev med, men etter to minutter med Christian knipset begge instruktoerene/guidene bilder villt med vaare kameraer, gratis. Etterpaa tok Christian oss med til en liten dyrepark som hoerte til Canopye greiene. Vi sa at vi ikke hadde raad til aa gaa inn, saa Christian snakket oss rett inn. Plutselig stod vi inne i apeburet og matet aa koste med apene, mens de provde aa rense haaret vaart. De var faktisk trente lommetyver aa fikk nesten tak i pengene vaare. Dessverre for dem fikk de bare tak i en kotellettoppskrift ola hadde i baklomma. Etter apeburet Fikk vi plutselig slengt en 5 meter lang, ekstremt feit pyonslange rundt halsen. Vi koste med den, og mange mindre versioner av samme dyr. Etter det vi fikk se noen av amerikas giftigste slanger, samt noen edderkopper. Ironisk nok hadde de funnet en av de giftigste slangene paa en av Canopye platformene samme morgen.
Saa kjoerte vi hjem. Costa Ricaen style selvfoelgelig, staende paa lasteplanet. Dette er rasende festlig, og André har ikke sittet inni en bil paa tre dager.

Da vi kom hjem igjen dro Ola, Morten og Marius paa café for aa benytte seg av internettet, mens André dro aa skatet med lokale gutter.
Paa kvelden var det blackout i hele byen i ca én time. Dette var visst veldig vanlig her, og alle fikk bruk for lommelyktene sine. Under blackouten fant vi ogsaa en gigantisk tarantella som var paa vei inn i hagen vaar. Ola viste muskler og ikke minst presisjon da han steinet den til doede. Vi fikk senere vite at de er giftige nok til aa drepe hester.

Vi drar til Tamarindo (en stor surfeby) i dag eller i morgen. Der har vi faatt ordnet oss hotell for 30 dollar per natt for alle gutta, noe som visstnok er umulig i Tamarindo... :D