Profile
Blog
Photos
Videos
Etter å ha reist fra Lima (Peru) med et litt forsinket fly rundt klokken 23.00 ankom vi Sao Paulo i 06.00 tiden om morgenen. Fem timers flytur samt to timers tidsforskjell gjorde at denne dagen ikke skulle bli så altfor enkel.
Vi hadde blitt rådet til å være kortest mulig i Sao Paulo ettersom det bare er en gigantisk røyksky med 19millioner innbyggere. Dette rådet valgte vi raskt å følge etter å ha tittet utover asfalt jungelen populært kjent som Sør-Amerikas største by. Vi gikk for å kjøpe bussbilletter til de 50mils lange reisen, men fant fort ut at det såpass dyrt å ta bussen at vi kun måtte ut med $20USD ekstra for å ta fly. Derfor ble det fly, men flyet gikk fra en annen flyplass på andre siden av byen. En by med ikke mindre enn 400km kystlinje. Dette lovet ikkke bra, men vi fikk fort snust opp en gratis shuttle-buss som gikk mellom de to flyplassene. Vi kom fram til flyplassen ca. 45Minutter før take-off og ble flyttet først i alle køer. Klokken 10.10 var vi på vei til Rio!
Da vi landet i Rio var vi ganske sikre på at ting gikk veien. Vi hadde for første gang på turen gjort en smule research for å finne et ålreit hostel, men da vi skulle ta taxi hadde vi ikke adressen. Derfor var det rett på nett for å finne adressen før vi gjorde en deal med tidenes mest useriøse taxisjåfør. Vi valgte han kun fordi han hadde stasjonsvogn og dermed god plass til sekkene våre. Dessverre var bagasjerommet hans okkupert av en gigantisk subwoofer så vi måtte ha sekkene i fanget. Etter ny russetid med en taxisjåfør i Rio kom vi fram til en bitteliten dør i bydelen Botafogo. Hostellet var i og for seg greit, men lokasjonen og ikke minst rommet vårt var ganske bæsj. Rommet vårt på hele 8m2 var uten vinduer, gulvplass eller noe annet som kunne gjøre det hyggelig. Fire køyesenger og én ødelagt vifte var alt de hadde greid å dytte inn. Trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at vi byttet både hostel og bydel dagen derpå.
Lørdag morgen sjekket vi ut å vendte snuten mot Karisma hostel i en finere bydel ved navn Ipanema. Denne bydelen ligger bortenfor Copacabana beach og er kjent for bra uteliv og fine strender. Karisma var selvfølgelig fullt. At vi i det hele tatt kunne trodd noe annet var optimisme på høyt nivå. Heldigvis for oss ble vi raskt tipset om flere andre hosteller rett rundt hjørne. Dette viste seg å være en liten bygård full av forskjellige hosteller og en liten andel fastboende. Vi kjente igjen et navn vi hadde hørt om av Bergensjentene fra GAP turen vår. Girl from Ipanema hostel ble vårt nye hjem. Vi endte opp på to forskjellige dorm-rooms i toppen av hver vår treetasjes køyeseng. Morten og André lå så nærme takviften at halshugging ble en aktuell fobi. Vi møtte raskt 4 gutter fra stockholm som var året eldre enn oss. Og tror du ikke også de tre Bergenske jentene sjekket inn på hostellet vårt samme dagen. Det var lørdag og da må man ut. Vi tok vår første av flere turer til LAPA som er en gate stappfull av utesteder og små gatefester. Her fant vi sammen med bergensjentene forøvrig Katrine, Anniken og Vibeke og tre andre jenter fra Sveits et små-shabby utested som kun spilte gamle rap låter alle kan. Vi var de eneste turistene og ble tatt overraskende godt imot av de lokale småkjeltringene som danset rundt inne på klubben. Det hele var egentlig ganske stilig. Lokale pokaler stod i «battle ringer» og breakdancet og stemningen stod i taket da Dj-en snurret igang Next Episode av Dr.Dre. Vi (Marius) fant fort ut at europeere er populære blant jentene i Brasil. Vi kom oss hjem i 5 tiden og fikk oss noen timer på øyet.
Vi står opp og tar en tur på McDonalds(vanlig prossedyre på søndager). Natten i forveien hadde Marius greid å dette ned fra stigen på vei opp til sengen sin, og samtidig gjort seg til uvenn med hele rommet, som han vekket. Vi fikk mast til oss et fire mannsrom litt senere på dagen, men det rommet var så dårlig at det hadde vi bare i en snau time før vi byttet til et nytt dorm-room. Dette rommet ble vi lovet at vi skulle få ha helt for oss selv! Et løfte de holdt helt til en Israeler flyttet inn dagen etter=). Sammen med svenskene tok vi bussen til fotball stadion Maracana. Det er var duket for lokal-derby med to Rio lag (Flamengo - Vasco de Gama). Da vi gikk av bussen gikk vi nesten rett inn i et sammenstøtt mellom politiet og supportere fra Flamengo. Flamengo fans løp for livet, mens de fyrte fyrverkeri og og kastet ting mot politiet. Politiet svarte og vi kjente raskt den samme smaken i munnen som da det var opptøyer i Oslo(tåregass). Vi stilte oss i kø og fikk billetter til en billig penge. Feige som vi er allierte vi oss raskt med flamengo fansen (Rio's overlegent største lag) og sørget samtidig forå stå midt i supportergjengen under kampen. Kampen i seg selv var noe av det rareste og mest underholdende jeg har sett. Ikke mindre enn 5 røde kort ble jevnt fordelt til lagene, samt 8-10 gule. 80.000 elleville mennesker var med på å gjøre dette til en opplevelse for livet. Da kampen var ferdig gjorde det ingenting at Vasco hadde vunnet 2-0. Under kampen hadde vi mistet hverandre så Marius, André og Max(svenske) tok taxi hjem til Ipanema, mens Ola og Morten brukte litt over to timer på å finne bussen hjem. Ikke på grunn av mangel på penger, men det var en slags prinsippsak. De to andre svenskene som var med oss på kampen ble igjen for å oppsøke bråk (ettersom de begge er aktive Ultras i Sverige). Heldigvis fant de ikke noe bråk og kom hjem like hele en liten stund senere. Ettersom det hadde blitt en lang natt dagen i forveien la vi oss tidlig etter en film på dataen.
Vi står opp rundt 12.00 på mandags morgen. Denne dagen starter en epoke for noen av gutta. Vi bestemte oss for ikke å bruke mer enn 5 Reais om dagen på mat(snaut 15kr). For å gi dere et bilde av hvor lite man får for 5 Reais kan jeg fortelle at en liten cheeseburger på McDonalds koster 3.75 Reais. Epoken varte oppsiktsvekkende nok helt til fredag da alle var dårlige og kjøpte mer mat.
Dette var en slags måte å veie opp for alle de andre utgiftene her i Rio. Rio er garantert det dyreste stedet vi har vært til nå og for å holde oss innenfor budsjettene valgte vi å kutte utgiftene på mat slik at de andre kunne opprettholdes. En av disse utgiftene var festing og i kveld var det duket for vorspiel på rommet. Etter en rask obligatorisk tur til kristus-statuen, som ble temlig amputert av at tåka lå tjukk som saus rundt statuen, var festen igang. Ettersom vi hadde blitt lovet å ha rommet alene hadde vi allerede invitert gjestene, «magic-Steve» og Bart fra Amsterdam, samt de tre norske jentene. Vår israelske venn fikk en øl og tilbud om å være med på festivitetene, men stakk rimelig fort for å slå i hjel tiden et annet sted. Etter vors med god stemning og mange trylletriks fra «magic-steve» dro vi til en lokal sambaklubb, med live-band og dansere nede ved sjøen. For norske gutter er utesteder i Brasil frustrerende. Likestilling har kommet omtrent like langt som lanseringen av Playstation 4 i Zimbabwe, noe som betyr at på byen kommer jenter inn gratis, mens gutter må ut med latterlige summer(hvilket går hardt utover et allerede sterkt presset reisebudsjett). Men, men det er jo grenser for hvor furt man blir for småtteri så det la aldri en demper på stemningen. Ingen fikk helt dreisen på samba, men vi ga hvertfall hederlige forsøk. En særdeles homofil mann i førtiårene var veldig pågående, og både Ola og André fikk servert komplimenter og rumpevrikking. I et desperat forsøk på å komme seg unna rumpen som hoppet mot han i takt med musikken, valgte André å bruke akkurat samme hoppemetode bare til siden, slik at han hoppet forbi. Dette førte til latter og applaus blant de lokale sambapokalene. Etter et par timer på klubben fikk Ola og Morten nok av samba og dro hjem sammen med en av de norske jentene. På veien hjem skulle de bli utsatt for en veldig grundig narkotika sjekk av det lokale politiet. Taxien ble stoppet av politi som siktet på dem med ladde shotguns. Så gikk de igjennom hele taxien, og gjorde full sjekk av de inne i taxien. Til og med undertøy ble sjekket. De andre som ble igjen sambalerte seg inn i morgentimene og endte opp med å få meg seg soloppgangen fra en benk ved stranden mens de inntok nattmat(frokost).
Historien gjentar seg og vi står opp veldig sent. Foruten om en tur på internettkafé, og et innkjøp av flere Havaianas gjorde vi svært lite før 20.00. Tirsdag er House dag! House er et av de desidert mest classy utestedene i Rio de Janeiro, og med gratis drinker før tolv,(som smaker vondt, vel og merke) samt heftig aircondition og europeisk house musikk blir det raskt en fornøylig aften. Denne gangen kroket vi opp med to kjempe hyggelige jenter som bodde på rommet ved siden av. Vivi og Anniken fra Ullern. Vi kom oss omsider avgårde til House rett før midnatt. Det er var stappfullt og det var mest europeere der. Ola var dessverre ikke med, ettersom influensa herjet skrotten hans i filler. Han lå å kaldtsvettet på rommet mens Morten tixxet seg til den store gull-medalje med de andre på House. Da vi kom hjem bestemte Marius seg for å vekke Ola for å gi han tidens pillecoctail, som bestod av alt fra lokale medisiner til C-vitaminer og Paracet. André stilte med øl til svelging. Utrolig nok var Ola mye bedre dagen derpå, med unntak av et par dager med gode do-vaner.
Onsdag dro vi til Copacabana beach for en liten spasertur, som fort ble nesten 7km lang, før vi la oss på en Post på Ipanema beach som er kjent for sine veldig små bikinier og barmfagre høn. Senere på dagen dro vi sammen med Vivi og Anniken til et billettkontor på andre siden av byen for å investere i Billetter til en Aha-konsert som skulle finne sted i Citibank Hall den påfølgende dagen. Heldigvis er busstransport relativt oversiktlig i Rio så det gikk veldig greit.
Vi tok kvelden etter forholdene tidlig for å være friske i fisken til konserten.
På torsdag ble det et par filmer og litt biljard før vi begynte festivitetene rundt 15.00. Av hensyn til vår israelske venn ble dette vorset holdt på jente-doormet rett over gangen. Dessverre (for dem selvfølgelig) kom det nye gjester på dette rommet etter kun rundt en times festing. Rundt klokken 20.00 slepte vi oss ned til hovedgaten for å ta bussen til konsert-arenaen. Det ellers så pålitelige buss-systemet greide å svikte helt, og etter rundt en 40 minutters ventig ga vi opp og tok taxi. Vi greide å få den eneste taxi-sjåføren i Rio som verken forstod portugisisk eller engelsk. Etter mye om, og men fikk Morten stoppet taxien midt på motorveien med denne setningen.. «f***, faen, alto, alto! Mucho pisso, por favor!» Så stod vi alle på rekke langs motorveien og tisselerte, mens Vivi og Anniken fniste seg ihjel inne i taxien. Vel framme gikk det opp for oss at Aha faktisk var ganske «big in Japan» eller altså, big in Rio. Rundt 10.000 mennesker hadde møt opp for å se norges avdankede helter spille 80'talls slagers denne kvelden. Til vår store overraskelse skal Aha snart komme med et nytt album, og spilte tre helt nye sanger godt gjemt mellom sanger som «the sun always shines on tv» og «take on me». Alt i alt en kjempe konsert, og på vei ut møtte vi en stor gruppe folk fra Fredrikstad, med norske flagg og de hele. Dessverre var dette også kvelden da Ola skulle miste sitt andre kamera for turen. Etter taxituren tilbake til hotellet går vi mot rommet vårt da Ola plutselig skriker til og løper ut til veien. Kameraet hadde Ola selvfølgelig plassert trygt i dørhyllen på taxien. Vel vel, vi vet i hvertfall om én brasilianer som fikk seg en koselig overraskelse denne dagen.
Dagen etter var ganske slækk, og svært lite ble gjort. Dum som André er, lovet han god full kvelden i forveien å bli med Ola til politiet for å melde kameraet stjålet. Det viste seg at politistasjonen var nesten på andre siden av byen, og for å spare penger bestemte vi oss for å gå(merk at dette er dagen matbudsjettet sprengte).Da vi kom fram og begynte å fylle ut skjemaer hadde det hele utartet seg til at en stor og slem neger hadde løpt mot Ola og snappet kameraet hans på vei ut fra konserten. Etter en nesten ubehagelig lang utspørring om detaljer fikk Ola utlevert tidenes politirapport(hvertfall for Sør Amerikansk standard å være). Mens alt dette gikk av stabelen lå Marius og Morten på Ipanema Beach, tannet og så på babes med sol briller på (så ingen riktig så hvor de så). Senere på kvelden var det duket for vorspiel på rommet igjen (det var jo tross alt fredag). Etter vorset tok vi farvel med Vivi og Anniken som skulle videre til Cuba denne natten. Vi tok en taxi inn mot festgaten LAPA. Vi fant oss en club som spilte kul musikk og festen var igang. Det vi fort skulle finne ut var at LAPAmix ble gjort om til homseklubb etter 01.00. Noe som gjorde våre siste 10 minutter på dette utestedet svært ukomfortable. Vi dro videre og fant oss en kul fest et annet sted. Morten og André dro siden enda en klubb videre. De gikk inn i noe vi senere skulle finne ut at var favelaens festgate på baksiden av LAPA. Noe som visstnok var livsfarlig. Uansett de hadde gøy. Da de kom tilbake tilbake til stedet der de skulle møte Marius og Ola, sto de to sistnevnte mye lengre ned i gaten enn planlagt. Det hadde kommet en gjeng å ranet alle turistene. Heldigvis hadde Ola og Marius fått en headsup av noen lokale jenter som sa de burde stikke. Takk gud for jentene i Brasil=)
Lørdag var det tid for å komme seg avgårde til Sao Paulo igjen for å ta flyet ut søndag. Valget falt på nattbuss. Vi slo ihjel tid med filmer og sightseeing fram til vi måtte dra til bussholdeplassen rundt klokken 22.30. Bussbillettene var, som vi visste svindyre, men det var ikke før vi kom på bussen vi skjønte hvorfor. På vei inn i bussen fikk vi hver vår pose med snacks og drikke. Bussen hadde også en cooler full med flaskevann. Setene var store «stresslesser» som kunne legges langt tilbake, og beinplassen var utrolig romslig. Det kan ikke ha vært mer en 20 seter på bussen, så store var de.
Etter en helt ålreit natt på bussen ankom vi verdens nest største bussterminal i Sao Paulo klokken 05.00 Søndag morgen. Ettersom vi hadde overtatt en guidebok om Brasil på hostellet følte vi oss rustet for litt sightseeing i Sør Amerikas største by. Vi slang sekkene i oppbevaringsbokser og tok t-banen innover til byen. Dessverre skjer det ikke så mye halv 6 om morgenen på søndager. Vi gikk av t-banen i sentrum av byen og ble møtt av hinsides mange uteliggere. Gatene var seriøst fulle av dem, og vi hadde nok vært drit nervøse om det ikke var for at politiet hadde en slags morgen oppstilling like ved, noe som betydde ca 50 politifolk i umiddelbar nærhet. Rundt klokken 07.30 satt vi oss på trappa til en av de største katedralene i Sao Paulo og ventet på at den skulle åpne. Her satt vi og spiste kjeks fra snackpacken vi fikk utdelt på bussen mens vi så på de rare menneskene som tuslet forbi. Da kirken endelig åpnet hadde vi greid å lese langt nok i guideboken til å vite at vi var på feil sted i byen(for ente gang lærte vi leksa at man må lese HELE avsnittet om et sted). Kirken var faktisk utrolig flott og hadde mange særpreg og en spennende historie, men her kunne vi ikke være lenge. Vi hadde nemlig funnet ut at Sao Paulo hadde en stor dyrehage hvor vi kunne slå ihjel tid. Ironisk nok hadde denne dyrehagen spesialisert seg på afrikanske dyr, men vi så på det som en oppvarming. Alt i alt en kjempe dag, helt til vi fant ut at dritt Souht African Airways hadde overbooket flyet vårt til Johannesburg. Etter mye krangling fikk vi 5-stjerners hotell for natten, samt business class på flyet dagen etter.
På hotellet utnyttet vi gratis bufféene til det fulle og spiste så mye at folk satt å stirret på oss. Uten å overdrive satt vi under én middag til livs, 8 forretter, 12 hovedretter og 32 desserter. Alt dette med kun én brus hver, ettersom det bare var en gratis drikke til hvert måltid. Vi døde litt innvendig den dagen. Da vi våknet dagen derpå benyttet vi oss av tennisanlegget og basketballbanen i et desperat forsøk på å bli kvitt noen av gårsdagen kalorier, mens vi forsatte å dytte i oss under både frokost og lunsj.
På flyplassen var det VIP lounge med gratis øl, før vi kom ombord på flyet og fikk servert champagne mens vi lå i elektriske liggestoler med egen touch screen. Vi fikk også meny der vi kunne velge hva vår tre retters middag skulle bestå av. Endelig var vi på vei til Afrika.
- comments