Dette er ikke et blogginnlegg jeg anbefaler deg a lese. Det handler ikke om meg, om gruppa eller om turen min. Innlegget vil gi deg kunnskap du skulle onske du ikke hadde, men forhapentligvis gi deg en grunn til a gjore noe med livet ditt. Dette er et innlegg om Laos.

Benjamin, hvis du leser dette, stopp a lese na.

De humaintare organisasjonene jeg besokte i Vientiane var COPE, http://www.copelaos.org/ og MAG, http://www.maginternational.org/laopdr/ COPE er eneste organisasjon i Laos som hjelper mennesker som trenger proteser og slikt etter miner, polio, leprosy, klubbfot, ulykker eller andre medfodte skader. MAG (Mines Advisory Group) er en minerydderorganisasjon.

Laos har en lang historie, fra 1400-tallets "Land of a million elephants" frem til Laos PDR. Laos er et av verdens fattigste land, med gjennomsnittlig arslonn pa rundt $900. Medianlonnen er MYE lavere, da enkelte rike drar gjennomsnittet kraftig opp, men mange lever pa mindre enn $1 pr dag.. Det er et av verdens mest korrupte land (nede pa rundt 158. plass av 180), medianalderen er 20 ar, mens gjennomsnittlig levealder er 55 ar. Laos bruker ca $18 pr innbygger pr ar pa helse og sykehus. Ca 80 % av befolkningen lever av jordbruk, men bare 4% av jorda i Laos er dyrkbar. 40 % av befolkningen har ikke tilgang til rent drikkevann, men bruker elvene som drikkevannskilde og toalett, gjerne samtidig. Mange landsbyer i Laos er ikke tilknyttet et vegnett, men kan bare knyttes til omverdenen via elver eller elefanter.Som sagt tidligere, folk flest pa landsbygda lever i strahytter, enten rett pa bakken eller pa paler, uten innlagt vann eller strom.

Laos er verdens mest bombede land, regnet pr person. Selv om Laos ikke deltok i Vietnam-krigen, mente CIA at det var en god ide a bombe landet tilbake til steinalderen (bokstavelig talt). Og siden landet ikke var offisielt i krig, slapp amerikanerne a folge krigens regler, og kongressen ante ikke hva som foregikk.

Det ble sluppet ca 260 millioner bomber i arene 1964-1973. Det tilsvarer et fly med bomber hvert 9. minutt i 9 ar, eller 500 tonn bomber pr innbygger i Laos. Av disse 260 millioner bombene regner man med at 30% ikke eksploderte. Istedetfor ligger de i, pa og under bakken som UXO (UneXploded Ordnance) og skader ca 100 personer pr ar (934 skader siden 1999, av disse 279 dodsfall, 50.000 skader og 60% dodsfall siden 1964).

Siden CIA ikke matte folge krigens regler i Laos, kunne de utvikle nye vapen og teste dem her for de ble brukt i andre land. En av nyvinningene var en bombe pa storrelse med en minibuss. Denne fylte de med sma antipersonellbomber pa storrelse med en tennisball. Rundt 30.000 sma tennisballer i en stor bombe. Disse tennisballene fungerte pa ulike mater. Noen er laget slik at de skal eksplodere nar de treffer tretoppene, og skyter ut stalkuler med en dodsradius pa ca 100 m, andre skulle treffe bakken og sprette opp til hodehoyde for de sprengtes. Andre skulle skyte ut snubletrader, og slik bli landminer. Andre er aktiverte og sprenges forst hvis de rores ved, eller noen prover a apne dem. Disse har gjerne en skarp gul farge, slik at de skal vises og dermed bli plukket opp.. Slik oppfinnsomhet man kan ha nar man prover a ta livet av mange personer pa en gang. Husk at Laos ikke er i krig med USA, og har ikke en eneste sjanse til a forhindre angrepene, ikke noe luftforsvar, ingen soldater med nevneverdig utstyr og ingen mulighet til a rydde miner.

Resultatet er at det ligger rundt 75 millioner sma bomber rundt i Laos og bare venter pa a eksplodere. Rundt 30 % av ulykkene med UXO skjer i landsbyene, enten folk som rydder nytt land for jordbruk (husk bare 4% av landet kan brukes) eller andre som samler skrapmetall. Fordi det er sa fattig land, og bondene ikke tjener penger pa maten de dyrker (kommunistene omfordeler midler), er det mange som tar sjansen pa a tjene noen sma dollar pa skrapmetall. De far betalt ca $0.80 pr kilo metall, og $1.50 for eksplosiver.. 20% av ulykkene skjer fordi barn finner fargerike metallballer som de kan leke med, kaste eller sparke ball til hverandre med.. Noen har bater laget av skallene av mini-buss bombene, eller skoleklokker laget av 25 kg bomber som ikke eksploderte.. 40 % av ulykkene involverer barn.

Jeg leste om ei dame og datteren hennes, som hadde en ulykke. Damen laget mat, bal tent rett pa bakken, som er vanlig i Laos. Pa samme plass som hver dag tidligere. Men tydeligvis hadde en UXO beveget seg under bakken, for den ble varmet opp av balet, og balet eksloderte i en sky av stalkuler. Damen ble truffet i ansiktet og brystet og datteren i ryggen. Turen til sykehuset tok mange timer med bat og oksekjerre! De overlevde, men barer pa store skader for resten av livet.

En annen historie er Ta's historie. Han var ute med sine to sonner 8 og 10 ar og lette etter mat. De fant en liten tennisballbombe ("bombie") og Ta hadde tidligere sett andre menn bruke slik bombie for a fiske. De slipper/kaster bombien ut i vannet, og plukker opp svimeslatt fisk etterpa. Ta barne bak et stort tre og provde a plukke opp bombien.. Det endte med at han sprengte av seg begge armene og mistet det ene oyet og hadde store skader i brystet. Hans to sonner pa 8 og 10 ar matte bringe sin alvorlig skadde far til narmeste landsby, hvor det eneste de kunne gjore var a gi vann og nye bandasjer. Ingen smertestillende eller noe. Der fikk de hjelp til a bringe Ta videre, til narmeste sykehus. Der hadde de heller ikke smertestillende, eller kirurger, eller blod.. Sa de matte bringe han videre. Ta's familie matte selge all budskapen og alle eiendeler for a betale for behandlingen hans. Nar Ta kom hjem fra sykehuset, matte hans to barn gjore jobben hans, og kona matte gjore alt for Ta. Mate, vaske, stelle.. Forst mange ar senere fikk Ta proteser som kunne hjelpe ham slik at han slapp a "spise som en hund".

Inntrykkene fra Laos er mange. Noen fine, noen ikke sa fine, men ingen jeg ville vart foruten. Kanskje min egen skade gjor at jeg synes dette er sa falt..