Profile
Blog
Photos
Videos
Vi er i Beijing!
Vaar gode karma holder seg saa det holder. Vi fikk oppgradert rommet vaart på hostellet naar vi kom, siden de hadde overbooket dormsene sine. Fikk et 2-mannsrom med eget bad. Slettes ikke verst!
Forste dagen vaar her gikk med i soving. Etter en lang reise, og med litt lite sovn, saa var vi helt ferdige naar vi kom oss paa hostellet. Vi gikk bare saa vidt ut av doren, fikk oss noe mat for vi maatte kaste inn haandkleet aa ta kvelden.
Etter at vi hadde faatt sovet godt og justert dognrytmen vaar litt, så gikk vi bare rett på sak. 45 dager i Kina virker kanskje mye, men det er et jaevla svaert land, og det er ikke mer tid enn man trenger. Saa her i Beijing har vi egentlig bare fokusert paa de faa tingene vi virkelig vil gjore. Man kunne jo brukt ukesvis bare her, men det foles litt bortkastet ut naar man forst er her, aa ikke se saa mye av kina som man kan.
Her er forresten jaevla kaldt. Vi hadde jo regnet med at det skulle vaere litt kaldt, men ikke at vi skulle ned paa minusgrader. Naar vi i tillegg tenkte at vi skulle vaere litt praktiske, og ikke pakke for mye varme klaer, siden vi maa drasse paa det naar vi skal videre til varmere land. saa maa man bare konstatere at vi baesjet litt paa leggen der... Men men, det er bare og layer up, og ta det som menn! Vi er jo tross alt fra Norge. hva er vel litt minusgrader!
Vi brukte store deler av forste dagen i den forbudte by。 Det var temmelig kult. Utrolig at hele den "byen" var forbudt for vanlige mennesker i over 500 aar. Vi kunne glatt brukt enda mere tid enn det vi gjorde der inne. For vi saa stort sett bare de forskjellige gaardsplassene og hallene som laa i sentrum av byen. Der er endelost med museumsrom og historisk nips der. Men det er litt begrenset hvor mye man orker aa se paa.I tillegg er det bikkjekaldt her!
Nar vi hadde gjort oss ferdige i den forbudte by, saa gikk vi opp paa en fjelltopp med et tempel som ligger rett bak, og fikk fra toppen der en utrolig utsikt over baade den forbudte by, og Beijing。Man faar litt intrykk av den ekstreme strorrelsen paa byen.
Vi var paa beromte tian'amen square. Hvor 1 million mennesker motte opp for aa sorge Mao's bortgang. Rett og slett bare en helt enorm aapen plass. Egentlig ikke mer spennende enn det. Uansett hva Lonely planet eller noen andre sier. En aapen plass er ikke mer enn enn aapen plass.
Det som er goy er aa se at selv om de har mye turister i Kina, saa er de fortsatt veldig nysgjerrige paa oss. Vi faar mye oppmerksomhet. Mange hilser og veldig mange kikker mer enn man kanskje burde. Vi er blitt bedt om aa posere paa bilder med folks unger, eller bare rett og slett blitt snikfotografert. Litt uvant, men saa langt har det egentlig bare vaert goy. Ser for meg de familien som har et bilde av meg, Simon og den lille sneipen deres hengende i stua hjemme.
Vi brukte en dag paa aa vandre rundt i markeder, og shoppingomraader rundt omkring i Beijing. Vi holder oss mest ved mat-markedene. Og her kan man kjope de utroligste ting. Alt i fra pannert katt, og hund, gjennom levende skorpioner paa pinne og til lammetestikkler. Vi har ikke vaaget oss paa saa mye av det enda. Proffesjonell nysgjerrighet maa gi tapt ofte til det faktum at vi vet det ikke smaker godt. Og naar ingen kan fortelle oss hva eller hvordan man skal spise for at det skal vaere ikke bare godt, men ogsaa tradisjonelt, saa blir litt av poenget borte synes vi.
De spiser alt her. Det er helt vilt aa se. ingenting gaar i sopla. de spiser til og med honsefotter, kyllinghals/hode og fiskemage(denne liker de spesielt godt aa lage suppe paa....)
Vi har bodd paa et veldig bra hostell. Veldig hjelpsomme folk, og koselig fellesrom. i tillegg har vi faktisk hatt varmepumpe paa rommet, saa vi har klart aa faa varmen i oss etter vi har vaert ute. Det er vist ikke saa vanlig, sier de. Blir spennende aa se hvor kaldt det blir paa hostellene fram i gjennom.
En av de tingene som staar skrevet i stein at man maa gjore naar man reiser til kina er aa se muren! Aa det gjorde vi.
Vi tok bussen tidlig, tidlig opp mot muren for aa unngaa de store hordene av turister som kommer tidlig paa ettermiddagen. Etter 2 timer i buss saa var vi fremme.
naar man naermer seg muren paa tur dit, saa kan man se den slynge seg over fjellene i det fjerne. Et helt sykt skue. Det er rett og slett et helt vilt byggverk.
Paa turen opp fra parkeringsplassen til der hvor muren faktisk er, saa hadde vi valget mellom gaa, eller aa ta en kabelvogn. Siden vi bare hadde 3 timer paa muren, og gaaturen opp og ned tar 1 time hver, saa bestemte vi oss for aa ta kabelvognen. Det er kanskje noe av det mest squetchy jeg noen gang har gjort. Men jaevla goy.
En _veldig_ rusten vaier, med mye slakk og hakking mens den gikk. som var festet i boyde, lause taarn... Det resulterte i mye hyling og livredde mennesker nedover langs vaieren. Goy!
Opplevelsen av muren i seg selv kan ikke beskrives... Det er noe helt for seg selv. Og det er en av de gangene man bare blir staaende aa undre paa hvordan i all hverden man klarer aa lage noe saant. I allefall paa den tiden.
Muren krevde 1 million menneskeliv naar den ble bygd. Og ytteligere 1 million opp igjennom arene mens den har blitt restaurert og linket sammen. Mytene sier at nesten 1 million av de ligger begravd inne i muren..
Saa aerefrykt er kanskje ordet aa bruke...
Siste dagen vaar, saa bestemte vi oss for aa spore opp en kjenning som jobber som kjokkensjef paa en kjent restaurant her. For vi skal paa toget i 5-tia. Saa vi fant adressen, fikk de paa hostellet vaart til aa vise oss hvordan t-banelinje vi skulle ta. I tillegg fikk vi dem til aa skrive en lapp med adressen paa paa deres skriftspraak. Saa fulle av selvtillitt og med en Lonely planet med kart over Beijing i sekken satte vi fart med t-banen til det bestemte stoppet. poppet opp der, og tok fram kartet. nu javlor!
Selvfolgelig... kartet vaart strekker ikke saa langt unna sentrum. Saa der er vi, kartlose, og ute av stand til aa kommunisere med en eneste sjel. Engelsk er ikke akkruat utbredt her. Men skitt au! Vi husket jo at det var opp en gate, til hoyre etterhvert og saa til hoyre en gang til. Saa om vi bare fant noen til a peke oss opp til den gaten vi skulle inn i forst, saa skulle vi nok finne fram!
Det skjedde ikke...
Vi fikk hos flere hjelpsomme personer en pekefinger i rettning der de mente gata laa. Den laa ikke der... Saa fram og tilbake ble vi sendt i nesten 2 timer. For vi endelig kom over en internettkafe, der vi kunne logge oss paa og bruke google maps. Det viste seg at de hadde sent oss tre gater lengre opp enn vi skulle... Restauranten som laa 10 min gange unna t-banen tok oss til slutt to og en halv time aa finne... Men vi fant den til slutt!
Det var veldig kult aa treffe Oyvind. Og ikke minst aa faa en omvisning paa det splitter nye kjokkenet til Nobu. De hadde et par forskjellige ting paa utstyrslisten der som for 99 % av alle kokker bare forblir en vaat drom.
Naa skal vi ta nattoget til Pingyao, i Shanxi provinsen. Det er vist Chinas best bevarte by, og er over 700 aar gammel. Skal bli godt med en liten, litt rolig by i en dag eller to na。 Kaoset som raader i Beijing tar paa.
Vi skal reise med noe som heter hard sleeper(billigverjonen av sovesete). Paa det som alle sier er den desidert daarligste togmodellen i kina. Og standarden skal vist vaere helt jaevlig. Vi faar naa se. Hvor ille kan det egentlig vaere? Vi var borti mye rart sist vi var ute paa tur. Saa vi tar ikke for gitt at ikke dette egentlig er helt greit, og at folk kanskje bare har det litt for godt om dagene. Uansett saa er det tilsvarende ca 100 norske kroner for 12.5 timer med natttog, med egen seng. Da kan man overleve det aller, aller meste!
Vi hores paa!
Rasmus og Simon
- comments
Anne Bra at dokk gjér lyd fra dokk, klem
Mamma Høres ut som dåkker har det fint, fortsett med skrivinga! Klæm fra mamma & ST:)
Pappa Kjempebra blogg. Artig å hør fra dokker. Håpa dokker får litt varmere vær. Pappa Geir.
Jonas Herlig! Kos dåkker masse. kos og klemz.