Profile
Blog
Photos
Videos
Louyang:
fra Pingyao dro vi til louyang. en by som fungerer som en transporthub hvis du vil besøke Longmen grottoes eller det berømte Shaolin temple.
vi kom hit med nok et sovetog. dette gikk riktig nok på dagen. På det fikk vi litt forståelse for hvorfor folk ikke har sansen for togreisingen i Kina. Dette var en røff tur! Det var iskaldt i toget. Sikkert ikke mer enn 3-4 grader. Og de fyrte i en stor vanntank med kullovn uten dør til å dekke kullet, eller lede vekk røyken. Så vi hadde ekstremt mye røyk i vognen vår. På det verste så var røyken så tykk av vi ikke så hverandre, enda vi lå 1 meter i fra hverandre. Dette foregikk i ca. 12 timer. Og om det er noens første møte med den kinesiske togreisen, så forstår jeg at de kanskje ikke vil gjøre det igjen.
Vi hadde fikste oss et hostel i Louyang, så vi bare kunne dra rett opp å sove. Det var et utrolig merkelig hostel. det var bare en dame som hadde lagt ut luftmadrasser på balkong, soverom og loft. Og kalte det for et hostel. fellesrommer var stua, der hun og ungene bodde til vanlig. Kjempe rart. De satt bare der hele dagen og lagde temmelig freakyesokkedukker. Det hele var en opplevelse, om enn en merkelig en...
Louyang er en veldig uintressant by i seg selv. så vi hadde veldig lite på programmet for de 2 dagene vi var der. Vi hadde satt oss som mål å finne noe kaffe vi kunne brygge sjøl. og det var sånn ca. det vi gjorde i de to dagene. Resten av ta så bare slappet vi av på hostellet og spilte biljard. Godkjent tidsfordriv det!
Vi traff igjen en kar som vi hadde møtt i Pingyao et par dager før. Det viste seg at han er turguide i kina. Og at han var på tur opp til shaolin temple dagen etterpå for å gjøre noen avtaler. Så vi fikk haik opp med han i en
egen bil. Det var veldig greit.
Å besøke Shaolin temple er jo en barndomsdrøm mange gutter har.Så det var ikke med rent lite forventning at vi dro oppover til det legendariske Song Shan der shaolinmunkene har holdt til i tusenvis av år.
Området var fett det. Det var kult å se det orginale shaolin temple, der de sto å gjorde rutinene sine, time etter time, dag etter dag i årevis. De var så disiplinerte på posisjonering, og repetering av øvelser, at man kan se groper i gulvet, der de har stått. Kult.
De har også en "kirkegård" med pagodaer for å minnes hver enkelt Shaolin master, og hva han har oppnådd i kunsten, og i samfunnet.
Resten av området er ganske skuffende. De er jo blitt en enorm attraksjon, og veldig ettertraktet skole for kung fu i kina. så alt var veldig moderne. og området er enromt. De trener det som ser ut som en hær av barn og ungdom i kung fu. Alle i like treningsdresser, med lik sveis, og lik holdning. Litt skremmende egentlig å se.
Uansett, så var det kult å få sett templet. og det er gøy å kunne si at man har vært her.
Nå skal vi sette kursen for Xi'an. Hjemmet til de berømte teracotta krigerne. Det tror jeg blir jævla kult.
Høres!
- comments