Profile
Blog
Photos
Videos
Hei igjen alle sammen!
Her kommer det omsider en ny oppdatering fra oss. Vi befinner oss for oeyeblikket i Cusco, der vi har kost oss med massasje, god mat, avslapping og elverafting etter den strabasioese turen til Machu Picchu.
Vi ankom Cusco mandag morgen, etter en natt paa fint hotell i Lima, som ogsaa var inkludert i turen vaar. I Cusco fikk vi moete alle de vi skulle gaa sammen med, samt at vi fikk informasjon om turen av vaar guide, Percy. Etter aa ha pakket vaare 7 kg, samt faatt en god natts soevn, startet eventyret.
Den foerste dagen gikk med til aa bli kjent med de i gruppa vaar, litt sightseeing i smaa lokale landsbyer oppe i fjellene, samt to mindre gaaturer opp til to inkaruiner i omraadet. Da vi allerede var paa 3000 moh., merket vi fort at det var betraktlig tyngre aa puste, og at det aa gaa opp trapper var ikke helt enkelt.. Tilbragte en natt paa et hotell i den lille, sjarmerende byen Ollantaytambo.
Saa var vi kommet til selve inkatrailen, og vi var veldig spente paa hvordan vi skulle takle hoeyden og alt sammen. Den foerste dagen startet med en noget spesiell hendelse. Etter aa ha kjort en stund, ble vi stoppet av at litt av veien var rast sammen. Hva gjoer man saa naar man ikke kan krysse veien, men maa komme seg over? Kjoerer man en annen vei, eller maa man rett og slett vente til den har blitt reparert? Kanskje ville dette vaert svaret i Norge, men i Peru; neida, her gaar man sammen og bygger ei bru! Etter aa ha gitt vaart bidrag til den Peruanske infrastrukturen ved aa bygge en provisorisk steinbru, kunne vi fortsette turen.
Gruppa vi hadde havnet i viste seg aa vaere ganske saa spreke. Vi var de yngste, men alle var i 20-30aarene, og en del hadde til og med trent spesielt til denne turen. Uansett- ei kjempegruppe der alle hadde god kjemi fra foerste stund. Vi ble blant annet godt kjent med ei jente fra Oslo som vi har hatt det veldig goey sammen med.
Selv inkatrailen var som forutsett en utfordring. De foerste dagen var forholdsvis enkel, nesten for enkel til at det skulle vaere sant. At det var det fikk vi bekreftet dag to, da vi gjorde en stigning paa 1200 m, fra 3000 til 4200moh (kalt dead womans pass). Det var veldig tungt paa tross av at vi hadde gaastaver og tygde kokablader til den store gullmedalje. Man merket hoeyden godt, og enkelte ganger var det rett og slett vanskelig aa puste. Allikevel- aa komme opp, vel vitende om at det var bare nedover derifra, var beloenning til tusen. Vaar favorittdag var den tredje dagen. Da var det veldig variert terreng, og man gikk mye opp og ned, baade oppe paa fjellt og inne i "jungelen". Vi hadde masse energi denne dagen, og var de foerste som kom fram til campen. Den fjerde dagen var tung, da maalet var Machu Picchu, og det var om aa gjoere aa komme fort frem til "sungate" (der det beroemte bildet dere kan se ovenfor er tatt). Jeg (Elisabeth) var utrolig sliten da vi kom til den siste bakken, men med god oppmutring fra min kjaere, kom vi oss opp ganske kjapt allikevel. Da det var taake naar vi kom fram, fikk vi ikke se den utsikten som man kan se paa bildet, allikevel var det bare stort aa endelig vaere framme. Kroppen var helt doed etter fire dager med gaaing i opptil 10 timer pr. dag, og energien var paa baann. Vi fikk paa tross av dette noen flotte timer i selve "hovedstaden" til inkaene. Denne hellige byen var regnet som den viktigste for inkaene, huset alle de klokeste, og ble ikke oppdaget av spanjolene. Den er dermed utrolig vel bevart. Vi fikk en omvisning og historieleksjon av vaar guide, foer vi fikk rusle for oss selv i noen timer. Man foelte virkelig at det var historie i hver eneste stein, og at vi virkelig hadde fulgt inkaenes fotspor for aa komme hit. Mengden av turister her oedela litt, men med litt god fantasi kunne man lett se for seg hvordan det var her rundt aar 14-1500.
Det er tre ting som imponerte veldig med inkatrailen. For det foerste var det de fantastiske menneskene som var vaare baerere paa turen. Disse peruanerne, for det meste boenner fra landsbygda, bar all vaar baggasje, hadde satt opp teltene vaare naar vi kom fram til campen hver kveld, og lagde nydelig mat til oss. Aa se de springe forbi oss med 25 kg paa ryggen, mens vi slet med vaare 5, var mildt sagt imponerende. De var ogsaa konstant hjelpsomme og smilende. Det var beundrigsverdig, og de fortjener all ros de kan faa. Siste kvelden kjoepte vi en oel hver til dem hver,og hele gruppa feiret halloween sammen med dem. Dette var utrolig morsomt!
Den andre tingen som tok pusten fra oss, var den fantastike naturen oppe i Andesfjellene. Utsikten over alt var mektig, hoeye fjell og dype daler, jungel, elver og fossefall, snoekledde fjelltopper. Med det fantastiske vaeret vi hadde, var det hele en droem. Foerste kvelden spilte Simon og de andre guttene fotball mot de lokale. Banen var midt i ingenting, omringet av massive fjell. Litt av et syn!
Det siste som virkelig gjorde inntrykk var all historien om inkaene. I loepet av turen fikk vi se mange forskjellige inkaruiner, som hadde hatt ulike formaal; treasser for aa sikre fjellet, overnattingssteder for pilgrimsreisende, offringssteder og bosteder. Alle bygd paa en utrolig maate, med operfeksjonisme ut til fingerspissene. Det at vi hadde en saa god guide, hjalp oss til aa forstaa hvordan disse menneskene levde, hva som var viktig for dem, og hvorfor de gjorde ting som de gjorde.
Vi sitter igjen med en fantastisk opplevelse etter denne turen; den beste saa langt. Skal snart faa ut noen bilder, saa dere kan forstaa litt mer hva vi snakker om.
I kveld setter vi kursen mot Puno, og verdens hoeyeste innsjoe, Titikaka lake.
Klem, Elisabeth og Simon.
- comments