Hei alle sammen!

Dag to av vaar jungeltrek er naa ved sin ende og vi venter spent paa aa bli servert middag. Akkurat naa befinner vi oss paa et hotell i en landsby ikke langt fra grensen til Burma. Deilig med ordentlige vegger og gulv, aircon og madrass etter en urolig forrige natt liggende i en bambushytte ute i jungelen!

Dagen i gaar startet med at vi ble plukket opp av Thaweesap (kallenavn Vee), guiden vaar i hans store flotte jungeljeep! Vi fant fort ut at han var autorisert guide kun for sin kunnskap om jungelen, og IKKE for sine engelskkunnskaper. Sammen med oss har vi med en sjaafoer Wan, hvor hans sterke side er offroadkjoering. Vaar foerste attraksjon for dagen var et besoek paa en orkideefarm noen kilometer utenfor Chiang Mai. Paa grunn av fuktigheten i luften, var det ikke noedvendig at orkideene sto plantet i jord, saa de hang fra stativ alle sammen. At blomstene ikke trengte jord gjorde at man kunne se hele blomsten fra kronblad til rot, og dette var et temmelig imponerende syn aa se mange tusen roetter snirkle seg rundt hverandre. Turen bar videre inn i jungelen, hvor vi langs en elv kjoerte paa en "vei" ( saa egentlig ut som en sti noen biler hadde kjoert foer oss), godt vi hadde en kraftig 4x4 jeep designet for skikkelig toeft terreng, men dette gjorde jo ogsaa opplevelsen mer actionfylt! Elven hadde noen skikkelige stryk og kraftig stroem, saa vi begynte aa se konturene av hva som ventet ved enden av veien. Og jo ganske riktig, i enden av veien ventet et par redningsvester og hjelmer oss. En liten leksjon i hvordan man holdt seg fast var nok, foer vi ble vist vaare plasser i gummibaaten. Vi var klar for rafting! Tina hadde sine betenkligheter med tanke paa at hun skulle sitte i en liten gummibaat ned en stri elv, men vi ble lovet en rolig bambusflaatetur etterpaa, og dette synes Tina var en god beloenning.
Sammen med en av instruktoerene satt Snorre foran med aaren klar. En annen instruktoer satt bak og skulle styre baaten, og Tina satt i midten og holdt seg fast for harde livet. Tina ble ikke videre beroliget av at vi saa en slange svoemme forbi oss i vannet. Nedover elven moette vi mange stryk, men var ikke av samme kaliber som man kan se i skikkelige rafteelver rundt om i verden, saa vi foelte oss veldig trygge hele veien (bortsett fra Tina). Rundt oss i strykene var det store steiner, men styrmannen manuverte oss stilfullt forbi, mens vi andre holdt oss fast. Ned hengene moette vi alltid en vegg av vann som videre sprutet skikkelig oppi baaten, saa vi opplevde det som veldig adrenalinfullt! Etter ca. 10 strie stryk, hvor et av dem ble foretatt baklengs, men ingen velt, var vi trygt nede og klar for bambusflaaten, som ikke var fullt saa hektisk som forgjengern.

Det var naa tid for stammebesoek, og med den kraftige jeepen, klatret vi flere hundre meter opp et fjell paa snirkelete, humpete, hullete og gjoermete offroadveier. Da vi var ikke langt fra toppen, men alikevell hadde en SKIKKELIG bakke foran oss, begynte det aa regne. Sjaafoeren vaar sa da med en gang at vi ikke kunne fortsette, det var for farlig, saa vi maatte snu og trille forsiktig ned igjen. Men det gjorde oss ingen ting fordi veien opp hadde vaart en skikkelig opplevelse med stup paa den ene kanten, og tett jungel paa den andre siden. En skikkelig eksotisk opplevelse. Vi bestemte oss for aa besoeke samme stammefolk, bare i en annen landsby. Vi kjoerte lenge og vel igjennom jungelen i en forlatt dal. Paa alle kanter saa vi ananas-, mango-. papaya-,banan- og jackfruittraer ( jackfruit soek paa google) og vi saa mange chilibusker hvor de smaa supersterke chiliene vokser. Vi kom til slutt frem til en liten bambuslandsby paa en liten hoeyde i jungelen. Her bodde Laho-stammen og stammer opprinnelig fra Kina og Tibet. Vi ble tatt i mot og tatt haand om av stammens medisinmann, en dame som pratet godt engelsk. Grunnen til at hun var stammens medisinmann var fordi hun hadde vaart aa studert til aa bli sykepleier i Bangkok. Medlemmer fra andre stammer og landsbyer reiste hit for at hun kunne behandle dem. Hjemmet var laget av bambus, og her fantes ingen elektroniske artikler annet enn en liten tv, og kjoekkenet hadde ikke gulv, det var lagt rett paa bakken. Resten av huset besto av et fellesrom som ogsaa fungerte som soverom. Da vi var inne hadde hun to pasienter hvor den ene var en liten dame som hverken forsto engelsk eller Thai. Vi forsto at denne damen var virkelig av stammefolket da hun kun pratet stammespraaket. Til og med guiden vaar skjoente ingen ting da verten vaar og den lille damen pratet sammen. Verten vaar ville gjerne hoere om europa og Norge og fortalte at hun gjerne ville flytte dit en gang, hun hadde bodd i denne landsbyen hele livet.

Paa vei tilbake kjoerte vi forbi en liten foss som endte ned i terrasse paa terrasse av smaa kulper. Snorre som alltid har hatt lyst til aa bade i en foss i jungelen fikk sitt ja fra guiden, og det bar fort i vannet. Snorre plasket rundt og koste seg mens guiden og Tina taalmodig ventet ved vannkanten mens de ble spist opp av mygg. Bak fossen var det et lite hulerom som Snorre omsider etter mye strev og kraaling kom seg inn i, veldig eksotisk synes Snorre.

Vi kjoerte videre til dagens sovested, en liten landsby i utkanten av tett jungel og ved en liten elv. Landsbyen har spesialisert seg paa elefanter, saa de store, vakre og stolte dyrene var tett rundt oss paa alle kanter. Vi ble henvist til en liten bambushytte, noe som var kanskje hakket for eksotisk for oss eventyrere, her inne bodde det jammen mange rare dyr ( oppe i taket var verdens stoerste edderkoppnett, men vi saa aldri noe til edderkoppen) Vi spurte guiden vaar nervoest og forsiktig om det var noen giftige edderkopper i thailand. Det var det heldigvis ikke, men de er ganske store. Da vi hadde ankommet ble vi moett av en hund som fulgte oss overalt og var veldig glad. Landsbybeboerne hadde ikke noe navn paa han, saa vi bestemte oss for aa kalle han Happy. Det foerste som skjedde etter at vi hadde installert oss i hytta var at vi ble satt paa en STOR elefant uten sal. Elefanttreneren rakk ikke aa sette seg paa foer elefanten bestemte seg for aa gaa litt paa egenhaand, men siden Tina heldigvis satt foran og Snorre satt bak skrikende, fikk vi styr paa elefanten etter hvert (Tina hadde plukket opp noen triks om hvordan man styrer en elefant fra forrige elefanttur i Bangkok) Det som gjorde oss litt nervoese var at elefanten vaar Savet hadde med seg elefantungen sin James Bond. James Bond var ikke mange maanedene gammel, men alikevell like hoey som Snorre og omtrent 300 kilo. Elefantrytteren (som naa ikke lenger var rytter, men fotgjenger) styrte elefanten ned til elven, hvor vi sammen med elefantbabyen vasket oss, lekte og hadde vannkrig. James Bond fant fort ut at Snorre var litt nervoes for de store dyrene ragende over seg i elven, og synes det var veldig morsomt aa dytte han med snabelen. Hadde ogsaa vaert veldig goey for Snorre om elefanten hadde veid 290 kilo mindre. Ved flere anledninger kom elefantungen loepende mot Snorre i elven, og Snorre fant det da best aa snu og loepe samme vei, til landsbybeboernes store underholdning. Etter elefantbadingen var vi alle veldig troette etter en lang dag saa vi tok noen oel med de andre foer vi tok kvelden. Vi vil legge til at da det er lavsesong, er det bare oss tilstede, og ingen andre turister. Foer vi la oss vanket det deilig thaimassasje paa vaar private bambusbalkong, og natten kom sigende paa. Rundt oss blinket hundrevis av ildfluer og gjorde hele opplevelsen magisk. Snorre og Tina som ikke er videre glad i smaakryp og andre insekter, sovnet tilslutt til lyden av jungelen like utenfor doera.

Morgenen etter sto elefantridning paa programmet foer vi forlot landsbyen. Vi hadde en kjempefin og idyllisk tur paa elven paa Savet og med James Bond loepende rundt beina. Vi dro rett til en stammelandsby bare 10 minutter fra elefantlandsbyen, og her skulle vi besoeke Long Neck Tribe. Dette er en stamme hvor kvinnene kler seg med gullringer for aa forlenge halsen. Enkelte av de eldre stammekvinnene har opp til 16 cm. lang hals, og vi kan skrive under paa at det saa virkelig bisart ut. Vi maa ogsaa si at landsbyen var en liten skuffelse, fordi dette er en landsby satt opp kun for at turister kan komme aa ta bilder av disse kvinnene, noe som gir oss en foelelse av aa vaere i en Human Zoo. De virkelige landsbyene ligger et stykke unna hvor ingen turister reiser, og stammemedlemmene bytter paa aa bo i denne turistbyen. Vi fikk derfor ikke et skikkelig kulturelt innblikk i hvordan livet til disse kvinnene virkelig er, da de kun satt sammen med suvenirene de proevde aa selge mens de smilte til kameraene.

Neste stopp Chiang Dao Cave, en enorm grotte inni fjellet. Denne grotten var virkelig et eventyr tatt ut fra en Indiana Jones film. Den var saa stor at vi ikke fikk gaa der uten en guide. Inngangen til grotten var opplyst, men i hovedgrotten ble vi fulgt igjennom kun utstyrt med en parafinlykt. Vi ble etter ikke mange meter oppslukt av total moerke og kunne kun se guiden med lykten foran oss. Rundt oss svaiet grotteveggene og formasjonene i det svake lyset. Fra rom til rom maatte vi igjennom trange passasjer, og enkelte ganger maatte vi kravle oss igjennom til den andre enden. Dette er ulikt alt vi har vaert med paa tidligere, og hadde absolutt ikke passet for noen med klaustrofobi, (hehe Lene!) Rundt oss hoerte vi flaggermusskrik, og da guiden vendte lykten mot taket saa vi hundrevis av dem rett over hodene vaares! Dere kan tro det var deilig aa komme ut i frisk luft og varm lunsj som ventet.

Siste destinasjon denne dagen var en nasjonalpark hvor store deler bestaar av varme kilder. Der tok vi en deilig aa rensende sauna i vannet fra de varme kildene. Vannet var saa rensende at Tinas "soelv"ring forandret seg til en "gull"ring. Etter dette foelte vi oss temlig rene og friske etter en natt i jungelen. Akkurat naa er vi paa hotellet og har nettopp spist middag. Naa skal vi ta kvelden for i morgen venter en ny dag med nye opplevelser.

Kommer tilbake med mer.

Klem T & S