" Excuse me sir, you want tuk-tuk?", tut-tut, oransje munker, lukter, lyder, aper, elefanter, velkommen til Kambodsja!

Vi ankom Phnom Penh ved ett-tiden i gaar, litt reduserte etter en fuktig kveld i Saigon med en hoylydt australier vi moette! Grenseovergangen gikk smertefritt til vaar store overraskelse, da vi hadde hoert mange skrekkhistorier om svindel. Da vi kom over grensen og inn til Kambodsja kunne vi allerede merke kulturforskjeller fra Vietnam. Det er fortsat noen rishatter, men folk bor i hus over bakkenivaa (flomfare) har masse kuer og gjerder rundt huset. Inne i byen er det mer vestlig enn vi hadde forventet oss, mange snakker godt engelsk og den er generelt mer utviklet enn vi trodde. Arkitekturen er annerledes enn Vietnam, her er det en typisk arkitektur slik vi saa i Kina.

Vi har allerede moett noen kambodsjanere, og vi legger merke til at gjestfrihet er en fellesnevner for alle her i soeroestasia. Det er selvfoelgelig noen baktanker blandt noen av de som vil prate med oss, men de er generelt veldig interessert i hvor vi kommer fra, hvor lenge vi blir og hva vi synes om Kambodsja. Vi foler at alle advarsler om uaerlige tuk-tuksjaafoerer, svindlere, slitsome selgere og lommetyver ikke stemmer i denne delen av verden. Etter alle skrekkhistorier og advarsler har vi blitt en smule paranoide ovenfor alle som vil slaa av en prat, men som oftest er det kun interessen om utlendinger som ligger til grunn for en samtale. Selvfoelgelig finnes det noe svindel og lommetyveri, men ikke paa langt naar saa mye som vi trodde det skulle vaare. Avtales en pris, saa gjelder denne prisen, vi faar alltid tilbake riktig veksel om vi betaler med store sedler. Av den grunn foler vi oss veldig trygge her vi soser rundt paa egenhaand i oesten.

Hotellet vaart heter Me Mates, og drives av en australier, saa utrolig koselig stemning her! Det er ogsaa en diner, hvor de har blant annet isbiter fra flaskevann, saa det var utrolig deilig aa ta seg en iskald cola (for Snorre) og iskaffe (for Tina)!

Kvelden igaar gikk til aa sjekke ut det russiske markedet og spise deilig middag! Tuk-tuk er en billig og grei maate aa komme seg rundt paa her i byen, og igaar traff vi Lee, en tuk-tuk sjaafoer som gjerne ville kjoere oss rundt idag. Etter mye pruting fikk vi tur til Tuol Sleng og Killing Fields for en knallpris!

Saa da startet dagen idag med Tuol Sleng, skolen som Pol Pot gjorde om til fengsel i 1975. Her staar alt slik det gjorde da den roede khmer ble drevet ut. Det var en overveldende foelelse aa vare der og se alle cellene, bilder av lik og torturredskapene. Det var fortsatt blod paa gulvene mange steder... Rad paa rad med portrettbilder av fangene slaar imot deg med oyne som roper av frykt og tusen spoersmaal. Forferdelig aa tenke paa at det kun er faa aar siden at folk ble systematisk utryddet og torturert for en uvitende verden. Er det ikke meningen av vi skal laere av historien (Hitler) for at den ikke skal gjenta seg? Da vi hadde gaatt rundt en stund, gikk vi inn i et rom hvor mange av torturredskaper hang paa veggene, og bilder av hvordan de ble brukt. Plutselig prikker noen oss paa skuldrene. Vi snur oss aa ser en gammel mann med snille, men tomme, oyne. Han peker paa et bilde av en mann paa veggen og deretter paa seg selv. Vi leser teksten under, der det staar : of 20 000 inmates only 7 survived... Vi sto ansikt til ansikt med en av de syv overlevende og visste ikke helt hva vi skulle gjoere eller si. Det var en utrolig sterk opplevelse der han viste oss sine fingre og taer som bar tydelig preg av tortur, og etterpaa viste oss hvordan torturredskapene ble brukt. Han snakket ikke engelsk, men det var ikke vanskelig aa forstaa hva han fortalte og mente naar han pekte paa bildene. Med mange folelser dro vi derfra og rett videre til Killing Fields...

Killing Fields er der hvor likene fra Tuol Sleng ble dumpet i massegraver, og folk ble ogsaa kjort hit for aa bli drept (paa det meste 300 om dagen). Et stort monument preger hele plassen, her ligger over 8000 hodeskaller som et minne om de 1,7 millionene som ble drept under Pol Pots regime. Mange av hodeskallene vitnet om den voldsomme volden som ble brukt, merker etter oekser, hakker, spader, kniv og kuler. Overalt var det nedsenkninger i gresset hvor skjelettene har blitt gravd opp, noen steder var det massegraver hvor over 100 stk var begravet. Paa stiene mellom massegravene kunne du plutselig se en gammel skjorte eller knokler som er blitt synlige av regnet. Hele stedet hadde en eim av dod, og er helt ufattelig se hvor mye odelggelser det ble paa kun tre aar. Saa vi hadde en sterk opplevelse idag uten aa overdrive, men ogsaa en viktig historietime.

Lee ventet paa oss utenfor og kjorte oss til Silver Pagoda og Royal Palace. Det kom en skikkelig regnskur (forste vi har opplevd paa dagtid!), men det gir seg fort, saa vi fikk tatt oss en runde. Fantastiske utsmykninger, mange buddha-statuer og flotte hager er noen stikkord. Silver Pagoda er et slags tempel hvor gulvet er dekket med hundrevis av solvplater, og Royal Palace er visst der kongen holder til. Flott aa se, og en kontrast til det vi saa tidligere idag.

Paa vei tilbake til hotellet gikk vi innom et av de mange spa som er her, og fikk en times full kroppsmasassje (uten happy ending!) til 7 USD! Vi gikk derfra som nye mennesker:)

Naa har vi tenkt oss ut aa spise middag og ta oss en ol langs elven mens vi ser paa livet spasere forbi..

Klem T & S