Profile
Blog
Photos
Videos
Vulcan Arenal!
La Fortuna er en liten by som ligger ved foten til vulcan Arenal. Denne vulkanen er aktiv og spyr hele tiden ut masse roeyk, og det er jevnlige lavautbrudd. Her drog vi for aa oppleve litt av innlandet til Costa Rica. Det var veldig fint der, men utrolig turistifisert, som mye av Costa Rica er. I byen var alle suvernirer og restauranter overpriset i forhold til resten av landet, og alle prisene er oppgitt i dollar, ikke colones, som er den lokale valutaen.
Vi var paa to eventyr i La Fortuna:
Den ene dagen meldte vi oss paa en kajaktur ut paa Arenal innsjoen. Det var utrolig fint, og siden det er en nasjonalpark var det masse dyr aa se paa. Vi ble fort vant med den konstante broelingen fra broeleapene, da vi padlet oss innover. Gaiden vaar viste oss mye forskjellige fugler, og fant frem noe viltvoksende frukter. Vi syns det var utrolig goey aa endelig faa padle litt, saa det var mange senkningstokter paa gang hele tiden. Vi hadde ogsaa en oppvisning av synkron kajaking (ja alle fem), som saa meget bra ut spoer du meg. Mens vi var utpaa innsjoen, som ogsaa ligger ved foten av vulkanen, hoerte vi et kjempeutbrudd. Det hoertes litt ut som om et fly flñoey over oss, men da store mengder roeyk steg ut av toppen, og masse steiner rullet nedover skjoente vi hva som skjedde.
Videre fikk vi med oss solnedgangen paa innsjoen, og fikk se alle fareforandringene paa vulkanen ettersom solen gikk ned. Neste steg paa eventyret var lavatitting. Vi satt oss kalde og gufsne inn i bilen, som begynte aa kjoere oppover mot vulkanen. Paa en flott utkikksplass gikk vi ut og saa runde paa runde med lavastroemmer som kom ned vulkansiden. Det var veldig spesielt! Lavaen renner ned hele doegnet, men det er naar det er moerkt at det er mulig aa se det. Siste stopp foer vi drog tilbake til herberget var varme kilder. Vi stoppet bare langs veien ved en bro og vandret ned til elva som gikk under. Vannet i denne elva holdt ca 30 grader, og det var utrolig deilig! Vi laa der i naermere en time, mens gaiden vaar blandet sterke rom og et eller annet drinker til oss ;)
Neste dag skulle vi paa noe som jeg hadde gledet meg til siden jeg for foerste hoerte om det paa leiren i januar, nemlig Canopeying. Dette er en aktivitet som gaar ut paa aa suse fra tre til tre, paa tjukke staavaiere. Vi ble kjoert opp til tregrensa paa vulkanen, og der startet en rute nedover fjellsiden fra tre til tre. Vi hadde paa oss klatresele, og hektet oss paa vaieren med en trinse. Deretter suste vi nedigjennom, alt fra 5-20 meter over bakken. Midt i loeypa var det duket for den toeffe Tarzanslynga. Denne bestod av et elastisk tau so hang fra et stort tre. det man da skulle gjoere var aa gaa ut paa en plattform ca 7 meter over bakken, og kaste seg utfor. Helt sinnsykt kult. Man falt kanskje 3-4 meter foer tauet strammet seg opp, og vi ble slynget opp mot himmelen, frem og tilbake. Vi avsluttet med to lange 250 og 450 meter lange liner mellom noen gigantiske traer.
Deretter var eventyret over for denne gang og vi skulle fortsette vaar reise nordover. Vi tok farvel med Tore som maatte ned igjen til San Jose for aa hente passet sitt. Vi drog opp til Nicaragua for aa vente paa han der.
- comments