Profile
Blog
Photos
Videos
Svovel, store hoeyder & et snev av oversikt!
Ting tar tid, og avstanden mellom blogginnleggene for stor. Det er ikke med vilje, men blir vel paavirket av graden av kontroll vi har paa tid, sted og plan for dagen! :-) Man er jo tross alt paa ferie, og da er det lov aa vaere noe forvirret...!
Vi maa ta turen helt tilbake til den oeverste toppen av New Zealand og Cape Reinga for aa fortsette historien om de to som dro paa tur!
Cape Reinga er som kjent den oeverste spissen av New Zealand og veien oppover dit var av den flotte sorten! Svingete veier (som alltid), svaert faa biler paa veien og en utsikt og et vaer som virkelig oensket oss velkommen! Spissen ble smalere og smalere og til slutt saa vi nesten ikke annet enn vann. Det fascinerende var at tuppen var baade spiss, men ogsaa veldig bratt. Saa man sto og skuet utover Tasmanhavet paa den ene siden og Stillehavet paa den andre. Omraadet var saa flott at vi bestemte oss for aa bruke litt mer tid her, og en avsidesliggende campingplass foeltes veldig riktig! Helt nede ved havet, med Stillehavet brusende inn mot stranden var det en spesiell overnatting. Sterk vind gjorde at aa lage middag paa gassbluss krevde litt kreativitet! Jammen godt det var en gammel speider med paa turen :-)
Turen gikk videre mot de enorme sanddynene som ligger i omraadet. Ingen av oss har noen gang sett saa mye sand foer! Vi sleit oss opp en sandhaug, som nok var 60 meter hoy og tilhoerende bratt! Et imponerende skue naar man endelig sto paa toppen.
Dagens maal ble satt, og valget fallt paa byen Dargaville (eller Dragonville som Elise mente den het!). Det ble satt ny rekord for svingete veier paa turen! 24 km sammenhengende svinger og samtidig smal vei, gjorde at sjaafoer Elise ble noe het i toppen og noe "sjoesyk"! Aa kjoere 24 km svinger i tett skog gjoer at man rimelig fort mister alt som heter retningssans og skulle det komme en bil, var det garantert at man skvatt!
Dargaville var en fin liten by, med veldig fint utendoers svoemmebasseng som ble benyttet til 1000 m morgensvoemming. Det gjorde godt aa roere kroppen litt igjen, selv om man er baade vedlikeholdsfri og er paa ferie!
Fast bestemt paa aa komme oss soeorover paa oeya ble det mye kjoering og vi endte opp i Otorohanga! Vi hadde hoert om de flotte grottene i Waitomo omraadet, saa det maatte selvsagt utforskes. Sen ankomst til veldig hyggelig campingplass i Otorohanga, litt middagshandling foer turen gikk inn i infraroed badstu. Veldig merkelig ting, den var liten, ikke saa veldig varm, men du gode gud saa svett man blei...!
En kjoeretur rundt i omraadet gjorde at vi stoppet innom The Shearing Shed. Et firma som driver med tyske angora kaniner. De saa mer ut som smaa sauer, kritthvite og veldig store! Vi fikk kjenne varmen fra pelsen, vi holdt kun noen faa fiber i handa, og ikke kjente man at de laa der, men de varmet noe helt vilt! Det virket naermest som de gloedet! Artig opplevelse, har aldri sett en kanin bli klippet foer!
Saa sto Waitomo for tur! Vi moette opp i god tid, naermere 40 min for tidlig :-P Moette den hyperaktive guiden vaar Brendan, som visstnok ikke hadde noen mentale sykdommer. Vi var ikke helt overbevist...! Vi ble ikledd et utrolig sexy antrekk bestaaende av vaatdrakt i to deler, hullete knebukse utenpaa, hjelm (dessverre ikke rosa!) og hvite gummistoevler! Det var litt av et syn!
Turen boed paa flotte naturopplevelser og litt spenning for alle mann! Foerste oppgave var rapellering, loddrett ned 30 meter! Kan skjoenne at det dunket litt ekstra foer man svingte beina utenfor plattformen!
Vel nede gikk turen rett inn i moerket og ikke minst det rimelig kalde vannet. Vi var paa glowworm jakt! Det var veldig spesielt aa gaa innover i det mer eller mindre ukjent, med aal svoemmende rundt beina og kun en hodelykt til assistanse. Vi saa noe som lyste her og der, men foerst naar Brendan baa oss sitte ned, slaa av lyktene og skremt vettet av samtlige saa man prakten rundt oss. Hele taket saa ut som en endeloes stjernehimmel! Det satt tusenvis av glowworms overalt i taket. Brendan fortalte at naar de bygget noen av demningene inne i grottene brukte de ikke ekstra lys, det holdt fint med nattsyn og glowworms!
Som naturfagslaerer var det selvsagt interessant aa laere at nattsynet blir dramatisk mye bedre hvis man blir skremt, og kroppen reagerer instinktivt! Det saa virkelig ut som at man slo paa en bryter og ormene lyste mye sterkere... Kroppen er finurlig!!
Elise beviste at hun er og blir en dyrevenn! Det var kuer der vi startet turen, og fast bestemt paa at kua var sulten samlet hun fint gress som den kunne faa. Tydeligvis ikke forberedt paa at kua faktisk kunne tenke seg gresset, skvatt baade kua og Elise like mye nar det var servert, saa alt gresset for alle veier og kua gikk sin vei :-D
Kursen ble satt mot kanskje et av New Zealands mest kjente omraader, Rotorua. Det mest termisk aktive omraadet paa hele New Zealand, og ogsaa historisk sted for maoriene som har levd i omraadet i aarhundrer.
Ny campnigplass, nye feilnavigeringer for aa finne det vi trenger og kjente ritualer rundt middagstider, med andre ord 10.000 (terningspill) og oel! :-)
Det var her vi virkelig begynte aa snakke om vaar helt klart villeste ide, som skulle settes ut i livet bare noen dager senere!
Rotorua er et mylder av overnattingsmuligheter, maorikultur, dampende geysirer, varme kilder og flott natur hele veien rundt. Vi forstod saapass at her maatte vi faa med oss litt av hvert!
Enige om at for mye museum etc. ville bli litt tamt, saa vi oss rundt etter nye utfordringer, og denne gangen falt valget paa den merkelige konstruksjonen "Fishpipe"!
Det er i bunn og grunn en stor, oppblaasbar plastball, med en mindre ball inni, som man da sitter inni, de heller vann i, og setter hele tingen igang! Den roterer raskere enn man aner, og vi fikk virkelig foelelsen av aa vaere i en gigantisk vaskemaskin! :-D Umulig aa sto oppreist og med vann absolutt overalt fikk man nesten litt medfoelelse med klaerne man vasker til vanlig...
Rene og pene sto oppdagelelsesferd rundt i Rotorua for tur. Vi fant en park med masse rare dyr, oerret, loeve og alpakka er kanskje ikke den mest vanlige kombinasjonen? En ufattelig sjarmerende loeveunge paa kun 10 uker var et klart trekkplaster, og Elise fikk igjen vist for en dyrevenn hun er, spesielt da hun mistet hele forposen ned i dammen til de sultne endene! :-D Mating av geit, and, alpakka og oerret var helt klart overkommelige oppgaver, saa helt haaploes kan hun umulig vaere!
Hele dagen gikk tankene stadig tilbake til de brosjyrene vi hadde liggende, men som vi var veldig usikre paa om vi egentlig ville...
Neste dag i det termiske tegn! Te Puia er hoysetet for baade maorikultur og geysirer i omraadet, saa vi var spente paa hva som ventet oss. Man har lenge hoert om baade vulkaner, geysirer og lignende, men for en opplevelse det var aa gaa rundt i et omraade der dampen siver opp av bakken og svovellukten er mer enn merkbar. Vi fant raskt veien til den stoerste geysiren og ventet spent paa at den skulle bryte ut (eller hva geysirer naa enn gjoer!). Ifoelge brosjyrene skjedde dette 1-2 ganger hver time... Nuvel!!
Etter 1t 45 min hadde denne svindel-geysiren fortsatt ikke imponert oss videre, og vi diskuterte om de kanskje hadde glemt aa skru den paa nettopp denne dagen...?!
Vi fikk se et maori show, som inneholdt en klassisk velkomst til samlingshuset deres og flott sang og dans naar vi var vel inne. Et utrolig fascinerende skue! Man kjenner fort igjen de karakteristiske oppsperrede oeynene og tungen hos maorikrigerne, og naar man saa dette paa naert hold og saa for seg 500 slike, er det mer enn nok til aa skremme hvem som helst.
Parken har mye aa by paa, ogsaa et eget kiwi-hus (kiwi er en veldig soet liten vingeloes fugl, som kun finns paa NZ). Et tydelig skilt utenfor forteller at de er livredde for lys og lyd, noe som ender med at Elise hysjer paa 25 japanere inne i huset og de hoerer etter!! :-D Og hva dukket opp straks det ble stille? Jo, kiwi-fuglen!
En siste runde rundt i parken foer avreise maa til, og med kartet i haanden og ruten planlagt gaar vi selvsagt feil, og ender opp med lengst gaatur overhodet mulig i hele parken :-P
Noe mer bestemt om hva ville i naermeste fremtid kjoerte vi til Taupo, "saa oss rundt" (kjoerte rundt i villrede!), foer vi fant campingplassen og verdens HYGGELIGSTE mennesker! Paret som drev stedet visste knapt hva godt de kunne gjoere for deg og det var en sann fryd aa bo der i 2 netter.
Vi fant samtidig, med litt overtaling, motet vi ikke visste vi hadde og booket skydiving til dagen etter!! Naa var det gjort, og ingen vei tilbake...
Dagen ble komplett med grilling, oel og en voksende klump i magen!
Hvordan dette gaar? Tja, si det...!
Until next time!
T&E
- comments
Carol Sitter her på nattevakt nå og koser meg og leser:) Må le litt innimellom også. Dere har god humor:) Fremdeles utrolig bra skrevet; takker for god underholdning:):) Kos dere videre...