Profile
Blog
Photos
Videos
Vi hadde lest i Loneley Planet at denne øyen skulle være en av Nicaraguas høydepunkter så vi valgte å dra dit. Øya ligger i en stor innsjø og har består av to vulkaner, hvorav den ene fremdeles er aktiv.
Etter å ha blitt lurt av to småkjeltringer på bussen på vei til båten (vi måtte betale buss billetten to ganger for de som tok betalt på utsiden av bussen viste seg og ikke jobbe for buss selskapet likevel!) kom Jan-Erik med noen kraftige gloser som blant annet inneholdt "Jeg hater Nicaragua, drittland"
Men etter en lang og humpete busstur, på noe som vi i Norge ikke hadde villet kalle for en vei, så ankom vi et virkelig paradis. En amerikaner hadde slått seg ned på denne øya sammen med sin kone og startet et hotell bestående av mange separate moderne hytter. Hagen var stor og imponerende og hadde en fantastisk utsikt til den ene vulkanen. Begge var raskt enige om at Nicaragua slett ikke var et drittland likevel…
En av dagene fikk jeg (Lisbeth) viljen min og vi dro på en ridetur til et fossefall i nærheten.
Jan-Erik hadde ikke sittet på hesteryggen på minst 15 år, så dette var virkelig på tide å gjenoppfriske denne følelsen. Sammen med guiden/ hesteeieren så dro vi av sted. Turen bort til fossefallet gikk rolig for seg, men på tilbakeveien kjente jeg at vi kunne gi litt ekstra gass. Min og Jan-Eriks hest var meget klare for galopp, så vi satte av gårde. Jeg har holdt på med hester de siste årene, så jeg hadde forsøkt å fortelle Jan-Erik om hvor gøy det var å ri i full fart. Dette tror jeg han kan skrive under på at det stemte. Gliset han sitt var minst like stort som mitt da vi freste over sandstrendene i full galopp.
Dagen etter var derimot ikke fullt like hyggelig. Jeg kunne knapt gå etter at ryggen var fullstendig stiv og ødelagt, og Jan-Erik hadde gnagsår i rompa!! Men alt i alt, så vil jeg si at det var verd det!
En dag da vi hadde vært oppe i restauranten og spist middag, så hadde dessverre strømmen gått. Vi hadde noen få stearin lys, og to lommelykter slik at vi kunne se noe. Plutselig så ser jeg bort på det hvite lakenet på senga, og får øye på noe svart og digert som beveger seg lynraskt! Etter å ha lyst nærmere på senga så ser vi at det er en gigantisk bille! Ingen av oss hadde sett noe som har vært i nærheten av denne størrelsen. Siden billen var så stor, så var det helt uaktuelt å ta den med noe papir. Så dermed måtte stakkars Jan-Erik løpe opp til de ansatte og forklare på spansk om dette store insektet. Sammen med den litt kraftige vaskedamen kom de tilbake med en lang feiekost. Hun bare lo da hun så insektet, og nevnte noen få ord på spansk. Jeg vil anta at det sikkert var pinglete utlendinger eller noe lignende. Pinglete eller ikke, vi rigget opp myggnettet med en gang etter at hun var gått og holdt oss der.
Men det skulle visst ikke stoppe der med ekle innsekt. Noen få dager etterpå så kom vi tilbake fra en middag. Denne dagen så finner vi en gigantisk edderkopp på utsiden av døren til hytta vår. Og redd som jeg er for innsekt, spesielt edderkopper, så ble jeg livredd og løp inn i hytta. Stakkars Jan-Erik måtte ta den, for ellers hadde nok ingen av oss fått sove den natten ettersom denne hytten ikke var fullstendig tett rundt dører og vinduer. Etter en liten kamp klarte Jan-Erik å ta livet av edderkoppen. I ettertid skjønte vi at det var stor sannsynlighet for at edderkoppen faktisk var av typen Tarantell. Bilde av dette ekle innsektet kan bli vist på forespørsel!
- comments