Profile
Blog
Photos
Videos
Caye Calker
Vi tok en "båt-taxi" fra Mexicanske Chetumal til øya Caye Calker utenfor Belize. Båten var lang, smal og tynnskroget(og uten toalett). Og med 750 hester bakpå og litt sjø, ble det noe ukomfortable 1,5 timer i båten. Vi var glade da turen var over, da fua var stiv og støl!
Denne øya ble vi tipset om av Marianne, Lisbeths søster, som hadde vært her tidligere. Og dette var virkelig et godt tips.
Øya sjarmerte oss fullstendig. Det fantes nesten ikke biler her ute. Tror vi så ca fire stk til sammen. Ellers kjørte befolkningen rundt i golf-biler. Samme type som man ser på golfbaner rundt omkring. Innbyggerne var noen avslappede typer. Ingenting hastverk å se.
Belize er det eneste engelsktalende landet i mellom-Amerika, så vi tenkte det ville bli greit med en pause fra uforståelig tale i fra alle rundt oss. Men denne engelsken de pratet her viste seg å være nesten mer uforståelig enn spansken. De har en salgs reggae-variant av engelsk. Vi kunne stå å høre på en samtale uten å forstå mer enn et og annet ord.
Grillmat var det store på øya. Spesielt sjømat. Når vi kom til en restaurant, var det bare å snakke med med "grillmesteren" på gata utenfor. Han viste oss hva som var dagens fangst, og så var det bare å si hva vi ville ha. Så var maten på grillen før vi hadde satt oss ved bordet.
Belize har visstnok verdens nest største korallrev utenfor kysten. Det lokket oss til å ta en nærmere titt, og det angrer vi ikke på. Vi dro ut med en seilbåt og snorklet tre forskjellige plasser. Første plassen var det ikke så mye liv, men vi fikk vi se en manat - to ganger. Dette er en slags liten hval. Søt og snill.
Neste plass var det mer enn nok liv. Her sirklet en stim av haier og haug av andre store fisker rundt seilbåten når vi skulle hoppe uti. De var vant til båtene, og at de av og til fikk litt mat, så derfor var de ekstra nærgående. Guiden tok og holdt fast en av haiene slik av vi kunne klappe den. Resten av dette "dykket" fikk vi se utrolig mange forskjellige fargerike fisk og koraller.
Siste plassen fikk vi se barracuda, goliat-et-eller-annet(en sværing), skilpadder og enda mer av de fargerike fiskene.
Vi har forhåpentligvis bilder av noen av disse, da vi kjøpte med oss et undervannskamera.
Ellers tilbrakte vi en ukes tid på øya som de innfødte - til å gjøre minst mulig.
Belize City
Nok en båt-taxi tok oss til land igjen. Da kom vi til Belize City. Tidligere hovedstad i landet. Dette var en skitten liten by.
Her ble Jan-Erik for andre gang på turen tilbudt noe grønn urtebasert tobakk. Vi takket høflig nei, kjøpte heller noen bananer, og gikk videre.
Etter en labbetur i noen av hovedgatene i byen dro vi videre med taxi til San Ignacio. En by ikke langt fra grensen til Guatemala.
Dette er en taxitur vi sent vil glemme. Taxisjøføren var en 46 år gammel mørkhudet dame, som pratet kontinuerlig i den halvannen time lange taxituren. Vi fikk høre om hvordan innbyggerne bruker det naturen byr på til både mat og medisin. Hun fortalte blandt annet om planter til å senke blodtrykket, abortere, øke sjansen for graviditet, helbrede brannsår, motstå myggstikk, øke potensen og mye mye mer. Jan-Erik, som satt fremme, måtte jatte med...
San Ignacio
Dette var bare et stoppested underveis til Guatemala for oss. Men som så mange andre plasser her nede, så hadde også denne byen noen Maya-ruiner.
Cirka en halvtimes labbing fra hotellet lå Cahal Pech. Som de eneste besøkende surret vi rundt og knipset bilder.
Dagen etter satte vi kurs mot Guatemala.
- comments